Fearnleys olympiske ærespris – historie og alle vinnere

Hva er Fearnleys olympiske ærespris?

Fearnleys olympiske ærespris er en norsk idrettspris som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med vinter-OL i Oslo i 1952. Prisen deles ut til norske utøvere som har levert fremragende prestasjoner i OL, og utdeles av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Fra 2022 omfatter prisen også paralympiske utøvere, og det offisielle navnet er i dag Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris.

Selve prisen er en bronsestatuett modellert av billedhugger Per Palle Storm etter Myrons antikke statue Diskoskasteren. En viktig regel gjennomsyrer hele historien: Ingen kan vinne prisen flere ganger. Fearnley var selv en sentral skikkelse i norsk idrettsliv, med medlemskap i IOC over mange år og medvirkning ved stiftelsen av både Norges Tennisforbund og Norges Hesteforbund.

Hvordan prisen deles ut

Prisen deles normalt ut i tilknytning til OL-årene, med én vinner fra vinterlekene og én fra sommerlekene. Mønsteret brytes i tre tilfeller: Sommer-OL 1964 ga ingen tildeling fordi Norge ikke tok noen medaljer i Tokyo, sommer-OL 1980 falt bort på grunn av den norske boikotten av Moskva, og i 1991 fikk idrettslederen Arne B. Mollén prisen for lang tjeneste for norsk olympisk idrett – den eneste tildelingen som verken fant sted i et OL-år eller gikk til en aktiv utøver.

Prisen går som regel til gullvinnere, men ikke alltid. Tre sølvvinnere er hedret – Grete Waitz (maraton, 1984), Erik Johnsen (skihopp, 1988) og Bartosz Piasecki (fekting, 2012) – og én gang har den gått til bronsevinnere, roerne Are Strandli og Kristoffer Brun i 2016. Etter sommer-OL 1988 ble det delt ut to sommerpriser, til Tor Heiestad (skyting) og Jon Rønningen (bryting).

Lag kan også vinne. Det første var K4-gullfireren fra Mexico by 1968 – Tore Berger, Steinar Amundsen, Egil Søby og Jan Johansen. Senere har brødrene Alf og Frank Hansen (roing, 1976), kvinnelandslaget i fotball (2000) og kvinnelandslaget i håndball (2008) fått prisen for laginnsats. Ingen lag har mottatt prisen i vinteridrett.

Samlet vinnerliste 1952–2026

Prisen i nyere tid

Etter at det ble besluttet i 2021 at prisen også skulle deles ut for prestasjoner i Paralympics, ble fire vinnere hedret under et arrangement på Olympiatoppen i 2022: Karsten Warholm og Salum Kashafali for Tokyo, og Marte Olsbu Røiseland og Jesper Saltvik Pedersen for Beijing.

I 2024 ble Jakob Ingebrigtsen hedret for gullet på 5000 meter i Paris, mens Tommy Urhaug fikk prisen for innsatsen i paralympics. Samtidig skjedde noe uvanlig: Bjørn Bergvall fikk prisen tilbakevirkende for OL-gullet i seiling i 1960 – 64 år etter at han og Peder Lunde jr. vant Flying Dutchman-klassen, men der bare rormannen Lunde jr. opprinnelig ble hedret.

Etter vinter-OL 2026 i Milano og Cortina d’Ampezzo, der Norge vant medaljeoversikten med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse, gikk prisen til Johannes Høsflot Klæbo – som tok seks gull i lekene og er Norges mestvinnende vinterolympier med totalt 13 medaljer – og til Vilde Nilsen for innsatsen i paralympics. Nøyaktig utdelingsdato i 2026 er ikke oppgitt i kildene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at prisen automatisk går til den som tar flest medaljer i lekene. Historien viser noe annet: Prisvinnere som Waitz, Johnsen, Piasecki og Strandli/Brun ble hedret uten gullmedalje, mens enkelte store gullvinnere aldri har fått den – dels fordi ingen kan vinne den to ganger, dels fordi juryen vektlegger mer enn medaljehøsten alene. Det er heller ikke slik at prisen deles ut hvert år: Den følger OL-årene, med de tre unntakene beskrevet over.

Vil du lese mer om norsk OL-historie generelt? Se oversikten over Norges OL-medaljer gjennom tidene, alle norske OL-gull eller tidslinjen over norsk idrettshistorie. Prisen fordeles jevnt over idrettene – fra skøyter og langrenn til kvinnelandslaget i fotball og håndball. Beslektede utmerkelser er Egebergs ærespris, Holmenkollmedaljen og Aftenpostens gullmedalje.