Hjalmar «Hjallis» Andersen – kongen av Bislett

Hvem var Hjalmar «Hjallis» Andersen?

Hjalmar «Hjallis» Andersen var Norges dominerende skøyteløper i årene 1950–1952 og den store helten under vinter-OL i Oslo 1952, der han vant gull på alle tre distansene han stilte i: 1500 m, 5000 m og 10 000 m. Han var den eneste utøveren med tre gull i lekene, og med det ble han lekenes mestvinnende utøver. Kallenavnet «Kong Glad» fikk han fordi han ofte smilte bredt underveis i løpene – et smil som ble et varemerke like kjent som rekordene.

Andersen vant NM, EM og VM allround tre år på rad, fra 1950 til 1952, og er en av kun fem mannlige skøyteløpere som har tatt tre strake VM-titler – sammen med Oscar Mathisen, Ard Schenk, Eric Heiden og Sven Kramer. Det selskapet alene sier noe om nivået han holdt.

Veien til toppen

Andersen ble født 12. mars 1923 på Rødøya i Nordland, men vokste opp på Lademoen i Trondheim. Som 10-åring ble han medlem av sportsklubben Falken, der han senere dannet «Falken-trioen» sammen med Sverre Farstad og Henry Wahl. Karrieren ble forsinket av krigen: Da organisert idrett stanset i 1940, måtte den da 17 år gamle Andersen vente til 1946 med å satse for alvor.

Etter debuten i 1946 og juniortittelen i 1947 kom det store gjennombruddet i 1949: EM-sølv i Davos bak lagkameraten Farstad, og verdensrekord på 10 000 m med 16.57,4 – den første offisielle rekorden under 17 minutter noensinne. Året etter vant han alt: NM, EM i Helsingfors og VM allround i Eskilstuna.

OL 1952: tre gull på tre dager

Vinter-OL 1952 på Bislett ble Andersen-karrierens definitive høydepunkt. Han var norsk flaggbærer under lekene, og presset på superstjernen var så stort at han måtte skjermes fra OL-troppen før konkurransene. Så leverte han:

• 17. februar: Gull på 5000 m med OL-rekord 8.10,6 – 11 sekunder foran nestemann, største margin i OL-sammenheng.
• 18. februar: Gull på 1500 m.
• 19. februar: Gull på 10 000 m med OL-rekord 16.45,8.

Norge vant medaljeoversikten i OL 1952 med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse – 16 medaljer totalt med 73 utøvere – og Andersens tre gull utgjorde nesten halvparten av gullfangsten. Etter lekene ble han den første mottakeren av Fearnleys olympiske ærespris, og han fikk også Sportsjournalistenes statuett.

Uken før OL, 10. februar 1952, hadde han satt verdensrekord på 10 000 m med 16.32,6 på Hamar – en rekord som sto i åtte år. Til sammen satte han fire verdensrekorder i løpet av karrieren.

Mesterskapsmedaljer

OL-resultater

Verdensrekordene

På sitt beste hadde Andersen over 50 strake seire på 5000 m – en dominans som få skøyteløpere i norsk skøytehistorie kan vise til. Etter tre år på topp tok han et hvileår i 1953, før han i 1954 kom tilbake og vant sitt fjerde NM-gull og EM-sølv bak Sovjetunionens Boris Sjilkov – med distansegull på både 5000 m og 10 000 m i mesterskapet. I OL 1956 i Cortina d’Ampezzo ble det nr. 11 på 5000 m og nr. 6 på 10 000 m, og deretter la han opp som topputøver.

Mer enn skøyter

Andersen var ikke bare skøyteløper. Han var også en dyktig sykkelrytter og tok NM-medalje i roing, og i 1951 fikk han Egebergs ærespris for innsatsen i skøyter og sykling. Han skrev også bøker, blant annet «Harde løp» (1951) og «Siste runde» (1952).

Etter den aktive karrieren trente han de svenske skøyteløperne frem mot OL 1960, og fra 1961 hadde han rundt 30 års virke i Velferdstjenesten for handelsflåten i Tønsberg. Han fikk Olavstatuetten i 1976, Trondheim kommunes kulturpris i 1984 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1998. I 1990 ble han avbildet på et norsk frimerke i et miniatyrark med norske OL-vinnere.

Betydningen for norsk idrett

Andersens tre gull i Oslo 1952 står som et av de store øyeblikkene i norsk idrettshistorie, og han regnes blant landets mest folkekjære utøvere gjennom tidene. I 1950-årene var han, sammen med Sonja Henie og Birger Ruud, med på å definere hva en norsk idrettshelt var – og senere generasjoner av skøyteløpere, fra Knut Johannesen til Johann Olav Koss, bygde videre på arven fra «Kong Glad».

Da Andersen døde 27. mars 2013, 90 år gammel, ble han begravet på statens bekostning i Tønsberg domkirke – den tredje idrettsutøveren med denne æren siden 1998, etter Birger Ruud og Grete Waitz. Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg var til stede i domkirken. Samme vinter hadde han, noen uker før sin død, mottatt æresprisen på Idrettsgallaen på Hamar sammen med Knut Johannesen.

Minnet om ham lever også i stein: Det er reist statuer av Andersen ved Bislett stadion i Oslo, på Hamar, i Trondheim og på Rødøya i Nordland. Barnebarnet Fredrik van der Horst fulgte i hans spor som skøyteløper, deltok i OL 2010 og ble norgesmester på 10 000 m i 2014.