2010Tidslinjen

Norsk idrett i 2010-tallet: fra Holmenkollen til PyeongChang

Kort fortalt

2010-tallet ble Norges sterkeste tiår i vinteridretten noensinne. Det startet med 9 gull i Vancouver 2010, fortsatte med Ski-VM i Oslo 2011 der Norge tok 8 gull og 20 medaljer, og kulminerte med 39 medaljer i PyeongChang 2018 – den gang rekord for en nasjon i ett vinter-OL (senere slått av Norges 41 medaljer i Milano Cortina 2026).

Fakta

Ski-VM Oslo 2011
23. februar–6. mars 2011, Holmenkollen; 49. Ski-VM, fjerde gang i Oslo, femte i Norge
Norges medaljer i Ski-VM 2011
8 gull, 6 sølv, 6 bronse (20 totalt) – toppnasjon
Mestvinnende i Ski-VM 2011
Marit Bjørgen: 4 gull og 1 sølv; Petter Northug: 3 gull og 2 sølv
OL Vancouver 2010
9 gull, 8 sølv, 6 bronse (23 totalt), plass 4
Vis alle fakta (8)
OL Sotsji 2014
11 gull, 6 sølv, 10 bronse (27 totalt), plass 1
OL PyeongChang 2018
14 gull, 14 sølv, 11 bronse (39 totalt), plass 1
Rekord 2013
17 gull og 32 medaljer i ski-VM og skiskyting-VM samlet – ny norsk rekord
Historisk Vancouver-milepæl
Tora Bergers gull i skiskyting 15 km var Norges 100. gull i olympiske vinterleker

Kilde: LiavaagWiki, Norges Olympiske Museum, Wikipedia (no) · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil

Innhold

Tidslinje

11 hendelser
  1. 2010
    februar 2010

    Vinter-OL i Vancouver#

    Norge tok 9 gull, 8 sølv og 6 bronse. Marit Bjørgen vant tre gull og Petter Northug to, og Tora Berger sikret Norges 100. vinter-OL-gull gjennom tidene.

  2. 2011
    mars–april 2011

    Rekordår på tvers av ski-VM#

    Med skiskyting-VM regnet inn tok Norge 13 gull og 29 medaljer i 2011 – ny norsk rekord (slo 12 gull og 26 medaljer fra 2005).

  3. 2011
    23. februar 2011

    Ski-VM åpner i Oslo#

    Det 49. Ski-VM ble arrangert i Holmenkollen 23. februar–6. mars, med kvalifiseringsrenn i langrenn som første konkurranse.

  4. 2011
    25. februar 2011

    Sprint og hopp i første VM-uke#

    Sprint fristil for menn og kvinner ble arrangert 24. februar, og skihopp i HS106-bakken (Midtstubakken) fulgte 25. februar.

  5. 2011
    4. mars 2011

    Stafettgull på 4 × 10 km#

    Norge med Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning, Gjerdalen og Petter Northug på siste etappe vant herrestafetten foran Sverige og Tyskland.

  6. 2011
    6. mars 2011

    Ski-VM avsluttes med 8 norske gull#

    50 km fristil menn var siste øvelse. Norge endte med 8 gull, 6 sølv og 6 bronse og vant medaljeoversikten.

  7. 2013

    Ny rekord: 17 gull#

    Norge tok 17 gull og 32 medaljer samlet i ski-VM og skiskyting-VM og slo sin egen rekord fra 2011.

2010-tallet var det mest medaljefylte tiåret i norsk vinteridretts historie. Norge innledet med 9 gull i OL i Vancouver 2010, arrangerte Ski-VM i Oslo i 2011, vant medaljeoversikten i både Sotsji 2014 og PyeongChang 2018 – og satte i PyeongChang rekord med 39 medaljer i ett og samme vinter-OL. Tiåret var også perioden der Marit Bjørgen og Petter Northug dominerte langrennene, før en ny generasjon tok over.

Vancouver 2010: 100. gullmedaljen

Norge tok 9 gull, 8 sølv og 6 bronse i Vancouver og ble med det den første nasjonen gjennom tidene med 100 gullmedaljer i olympiske vinterleker. Den historiske medaljen ble vunnet av Tora Berger i skiskyting 15 km. Marit Bjørgen vant tre gull (15 km jaktstart, sprint og stafett), og Petter Northug tok to, inkludert 50 km klassisk fellesstart. Aksel Lund Svindal vant super-G i alpint, og Emil Hegle Svendsen vant 20 km i skiskyting.

Ski-VM Oslo 2011: hjemme-VM som rekordfest

23. februar–6. mars 2011 ble det 49. Ski-VM arrangert i Holmenkollen – fjerde gang i Oslo og femte gang i Norge. Alle 21 øvelsene i hopp, kombinert og langrenn ble arrangert på anleggene der: den nye Holmenkollbakken (K120), Midtstubakken (K95) og langrennsstadion. Medaljeseremoniene ble avholdt på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

Norge vant medaljeoversikten med 8 gull, 6 sølv og 6 bronse. Marit Bjørgen ble mestvinnende utøver med 4 gull og 1 sølv, og Petter Northug tok 3 gull og 2 sølv. Herrelangrennsstafetten 4. mars, der Norge (Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning, Gjerdalen og Northug på ankeret) slo Sverige og Tyskland, ble et av mestrenes varigste minner.

Plass Nasjon Gull Sølv Bronse Totalt
1 Norge 8 6 6 20
2 Østerrike 7 2 1 10
3 Sverige 2 2 1 5
4 Tyskland 1 4 3 8
5 Finland 1 1 2 4
Plass Utøver Nasjon Gull Sølv Bronse Totalt
1 Marit Bjørgen Norge 4 1 0 5
2 Petter Northug Norge 3 2 0 5
3 Thomas Morgenstern Østerrike 3 1 0 4
4 Gregor Schlierenzauer Østerrike 3 0 0 3
5 Andreas Kofler Østerrike 3 0 0 3

Rekordårene 2011–2015

Regner man ski-VM og skiskyting-VM sammen, satte Norge ny egen rekord allerede i 2011: 13 gull og 29 medaljer, mot tidligere rekord på 12 gull og 26 medaljer fra 2005. I 2013 slo Norge rekorden igjen med 17 gull og 32 medaljer totalt, og i 2015 ble det 12 gull og 28 medaljer. NM i skiskyting 2011, arrangert i Målselv 30. mars–3. april, ga kongepokaler til Tarjei Bø og Tora Berger, som begge vant tre NM-gull.

År Gull Sølv Bronse Totalt
2011 13 7 9 29
2013 17 7 8 32
2015 12 7 9 28

OL 2014 og 2018: to seire i medaljeoversikten

I Sotsji 2014 vant Norge medaljeoversikten med 11 gull, 6 sølv og 10 bronse – 27 medaljer totalt med 134 norske deltakere. I PyeongChang 2018 satte Norge ny rekord med god margin: 14 gull, 14 sølv og 11 bronse ga 39 medaljer, den gang det høyeste antallet noen nasjon hadde tatt i ett vinter-OL (Norge tok 41 i Milano Cortina 2026). Norge har dermed vunnet medaljeoversikten i to av tre vinter-OL i tiåret; bare fjerdeplassen i Vancouver 2010 avbrøt rekken.

Vinter-OL Gull Sølv Bronse Totalt Plass
Vancouver 2010 9 8 6 23 4
Sotsji 2014 11 6 10 27 1
PyeongChang 2018 14 14 11 39 1

Utenfor snøen: sjakk, fotball og nye navn

Tiåret var ikke bare vinteridrett. Magnus Carlsen ble sjakkverdensmester i 2013 og holdt tittelen resten av tiåret – en av de største norske idrettsprestasjonene uansett gren. I VM i friidrett 2011 i Daegu stilte Norge med 13 utøvere. På slutten av tiåret slo en ny generasjon gjennom: Karsten Warholm og Ingebrigtsen-brødrene i friidrett, Viktor Hovland i golf og Casper Ruud i tennis – navn som skulle prege 2020-tallet. I kvinnefotballen og håndballen holdt Norge sin posisjon blant verdenseliten gjennom hele tiåret.

Vanlige misforståelser

En utbredt feil er at Ski-VM 2011 var Norges første ski-VM på hjemmebane. Det var det femte i Norge og fjerde i Oslo. En annen misforståelse er at 39 medaljer i PyeongChang var Norges rekord alene; det var den gang det største medaljeantallet noen nasjon hadde tatt i ett vinter-OL, uansett land – inntil Norge selv tok 41 medaljer i Milano Cortina 2026. Og selv om Bjørgen og Northug dominerte 2011, var det Østerrikes hoppefolk som sto for de fleste av konkurrentenes gull.

2010-tallet la dermed grunnlaget som 2020-tallet bygde videre på, med nye rekorder i Beijing 2022 og Milano Cortina 2026. For hele det historiske løpet fra 1800-tallet og fremover, se tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Spørsmål og svar

Hvor mange medaljer tok Norge i Ski-VM 2011 i Oslo?

Norge tok 8 gull, 6 sølv og 6 bronse – 20 medaljer totalt – og vant medaljeoversikten foran Østerrike.

Hvem var mestvinnende i Ski-VM 2011?

Marit Bjørgen, med 4 gull og 1 sølv. Petter Northug tok 3 gull og 2 sølv.

Hvor mange OL-medaljer tok Norge i 2010-tallet?

23 medaljer i Vancouver 2010, 27 i Sotsji 2014 og 39 i PyeongChang 2018 – til sammen 89 medaljer i tre vinter-OL.

Når ble Norge første nasjon med 100 gull i vinter-OL?

I Vancouver 2010. Den 100. gullmedaljen ble vunnet av Tora Berger i skiskyting 15 km.

Hvor mange gull tok Norge i ski-VM og skiskyting-VM i 2013?

17 gull og 32 medaljer totalt – ny norsk rekord, som slo 13 gull og 29 medaljer fra 2011.

Kilder

  1. Ski-VM 2011 – LiavaagWiki
  2. Vancouver 2010 – Norges Olympiske Museum – Norges Olympiske Museum
  3. Liste over topp-nasjoner i skisport – Wikipedia (no) (oversikt)
  4. Liste over VM på ski, nordiske grener – Wikipedia (no) (oversikt)
  5. Norgesmesterskapet i skiskyting 2011 – Wikipedia (no) (oversikt)
  6. Norway at the Olympics – Wikipedia (en) (oversikt)

Slik er siden kontrollert: Årstall, navn og tall er kontrollert mot kildene nederst på siden i to omganger. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.

Illustrert portrett av Lars Ole Solberg Berg
Lars Ole Solberg Berg

Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.