Norges kvinnelandslag i fotball: historien om EM-, VM- og OL-gullet

Fra pionerår til første tittel

Kvinnefotballen var lenge omstridt, og Norge var sammen med Sverige og Danmark blant foregangslandene – men etablerte likevel kvinnelandslaget noe senere enn de øvrige skandinaviske landene. Den første offisielle landskampen kom i 1978. I EM-kvalifiseringen i 1984 var Norge nær, men ble slått ut av Sverige og gikk dermed glipp av det første europamesterskapet.

Gjennombruddet kom i 1987, da Norge arrangerte EM. Finalen mot Sverige ble vunnet 2–1, og det var Norges første internasjonale tittel i fotball – på noe nivå, for kvinner eller menn. Året etter vant Norge det uoffisielle, FIFA-arrangerte invitasjons-VM i Kina etter 1–0 over Sverige i finalen, et tegn på at laget allerede hørte til verdenseliten.

I 1989 ble det sølv i EM i Vest-Tyskland, og i 1991 tok Norge både EM-sølv i Danmark etter tap for Tyskland og VM-sølv i Kina etter tap for USA. Even Pellerud hadde overtatt som landslagstrener i 1990, og under ham nådde laget sin absolutte topp.

EM-gull 1993 og VM-gull 1995

I EM i Italia i 1993 slo Norge Danmark i semifinalen og vant finalen mot vertsnasjonen – det andre EM-gullet på seks år. Deretter fulgte den største triumfen av alle: VM i Sverige i 1995. Norge vant alle seks kampene, scoret 23 mål og slapp inn bare ett, og finalen mot Tyskland endte 2–0. Hege Riise ble kåret til turneringens beste spiller, og Ann Kristin Aarønes ble toppscorer.

Samme år satte laget også rekorden som fortsatt står: 17–0 mot Slovakia i EM-kvalifiseringen er kvinnelandslagets største seier noensinne. For innsatsen i 1995 mottok laget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Norge vant også den første utgaven av Algarve Cup i 1994, en turnering laget vant fire ganger, sist i 1998.

OL-bronse 1996 og OL-gull 2000

Kvinnefotball sto på OL-programmet for første gang i Atlanta i 1996. Norge tapte semifinalen mot USA etter ekstraomganger, men sikret bronse med 2–0 over Brasil. Per-Mathias Høgmo overtok som landslagstrener i september 1996, og under ham kom OL-høydepunktet.

I finalen i Sydney i 2000 møtte Norge vertsnasjonen USA. Kampen sto 2–2 etter full tid, og i det 102. minutt scoret Dagny Mellgren det avgjørende golden goal-målet – 3–2, og OL-gull. Norge var det første laget som slo USA i en OL-finale, og per 2013 fortsatt det eneste. Etter gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris – som det første lagidrettslaget noensinne. Gullet inngår i Norges samlede sommer-OL-regnskap, som du kan lese mer om i oversikten over Norges medaljer i sommer-OL.

Etter gullperioden: sølv, bronse og glippte mesterskap

Alle de fire gullmedaljene kom i perioden 1987–2000. Siden da har Norge vært nær, men ikke helt i toppen. Etter OL-gullet kom en tung generasjonsveksling: I 2003 gikk laget ut i VM-kvartfinalen mot USA og kvalifiserte seg ikke til OL 2004, og profiler som Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la opp.

Under Bjarne Berntsen nådde Norge EM-finale i England i 2005 (1–3 mot Tyskland) og ble kåret til Årets lag under Idrettsgallaen 2006. I VM 2007 ble det fjerdeplass, og kvartfinaleseier over Kina sikret OL-plass i Beijing 2008 – der ble det kvartfinale etter 1–2 mot Brasil, etter en 2–0-seier over USA i åpningskampen. Norge har ikke kvalifisert seg til OL siden 2008, verken i 2012, 2016, 2021 eller 2024.

Even Pellerud kom tilbake som landslagssjef og førte laget til EM-finale i Sverige i 2013 (0–1 mot Tyskland), men i VM 2015 ble det åttedelsfinale mot England, og OL 2016 glapp. Pellerud trakk seg etter mesterskapet, og i desember 2016 ble Martin Sjögren ansatt – den første ikke-skandinaviske treneren for kvinnelandslaget.

Hegerberg-boikotten

EM i Nederland i 2017 ble et bunnpunkt: tre tap, null scorede mål og utslått i gruppespillet. Kort etter mesterskapet trakk Ada Hegerberg seg fra landslaget. Saken handlet om hvordan Norges Fotballforbund prioriterte og synligjorde kvinnefotball, og den fikk stor betydning langt utover idretten. Du kan lese mer om Hegerbergs karriere i portretten av Ada Hegerberg.

Boikotten varte i nesten fem år og satte et varig søkelys på forskjellsbehandlingen mellom herre- og kvinnelandslaget. I desember 2017 inngikk NFF og NISO en historisk avtale om lik lønn for menn og kvinner på landslagene. Hegerberg gjorde comeback i EM i 2022, men da var Sjögren og NFF allerede blitt enige om å avslutte samarbeidet etter gruppespillet.

2022–2025: bunnpunkt, opprydding og fremtid

EM i England i 2022 ble et bunnpunkt: 0–8 mot England i gruppespillet er fortsatt lagets største tap noensinne. Den 3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef, med Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenter – tre av gullgenerasjonens egne.

I VM 2023 i Australia og New Zealand nådde Norge åttedelsfinalen. Mesterskapet ble også merkbart fordi FIFA økte spillerpengene kraftig: alle spillere fikk garantert 332 000 kroner for gruppespillsdeltakelse, mens vinnerlagets spillere kunne få opptil 2,99 millioner kroner hver. I EM i Sveits i 2025 vant Norge tre kamper og tapte én, og gikk ut i kvartfinalen med målforskjellen 9–7 – en stabilisering etter turbulente år, men fortsatt langt fra gullperioden.

Statistikk: Norge i VM, EM og OL

Norge har deltatt i samtlige ni VM-sluttspill for kvinner – som én av svært få nasjoner. Totalregnskapet i VM er 25 seire, 5 uavgjort og 14 tap, med målforskjellen 100–56.

I EM har Norge deltatt i 13 av 14 mulige mesterskap – bare i 1984 var laget ikke kvalifisert. Totalt står Norge med 20 seire, 6 uavgjort og 17 tap, 61–66 i målforskjell.

I OL har Norge deltatt tre ganger, med totalt 9 seire, 1 uavgjort og 4 tap (26–19).

Vanlige misforståelser

«Norge har aldri vunnet noe stort i fotball.» Feil – kvinnelandslaget har vunnet EM to ganger, VM og OL. EM-gullet i 1987 var Norges aller første internasjonale tittel i fotball.

«OL-gullet i 2000 kom mot Kina eller Brasil.» Nei – finalen i Sydney ble vunnet 3–2 over USA etter Dagny Mellgrens golden goal i det 102. minutt. Norge var det første laget som slo USA i en OL-finale.

«Hegerberg-boikotten handlet bare om lønn.» Saken var bredere enn det, og handlet om hvordan NFF prioritiserte og synligjorde kvinnefotball. Resultatet ble likevel konkret: I desember 2017 inngikk NFF og NISO avtale om lik lønn for menn og kvinner på landslagene.

Kvinnelandslaget i den store sammenhengen

Kvinnelandslagets gullperiode 1987–2000 faller sammen med en av Norges beste idrettsperioder totalt, med idrettsmessige høydepunkt på 1980-tallet, VM- og OL-suksess på 1990-tallet og fortsatt medaljefest på 2000-tallet. OL-gullet i Sydney 2000 står fortsatt som det eneste norske OL-gullet i fotball, noe du kan lese mer om i historien om Norges herrelandslag i fotball.

Sammen med kvinnelandslaget i håndball har fotballjentene vært bærebjelken i norsk lagidrett for kvinner, og pionerinnsatsen deres på 1980-tallet var med på å legge grunnlaget for dagens profesjonelle kvinnefotball, med profiler som Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen i europeisk toppklubbfotball. Hele utviklingen fra 1800-tallets idrettsrøtter til i dag følges i den store tidslinjen over norsk idrettshistorie.