Norsk idrett 2000-tallet: OL-gull, nye konger og en gullalder

Hvorfor 2000-tallet ble et tiår norsk idrett husker

Norsk idrett 2000-tallet handler om to ting samtidig: vinteridretten forsvarte posisjonen fra 1990-tallet, og sommeridrettene tok sine største triumfer på generasjoner. Tiåret åpnet med EM-deltakelse for fotballherrene og OL-gull for fotballkvinnene, og det utviklet seg til å bli et tiår der Norge vant medaljeoversikten i vinter-OL og fikk nye stjerner i spydkast, langrenn, håndball og sjakk. Hele utviklingen kan spores tilbake gjennom den norske idrettshistoriske tidslinjen.

EM 2000: herrenes siste store sluttspill på lenge

Sommeren 2000 kvalifiserte Norge seg til EM i fotball i Nederland og Belgia – det siste sluttspillet herrelandslaget har nådd. Norge har ikke kvalifisert seg til et EM- eller VM-sluttspill siden. Turneringen var også historisk i seg selv: Serbia og Montenegro stilte som «Rest-Jugoslavia», og Bosnia-Hercegovina debuterte i et EM-sluttspill.

Ståle Solbakken var med i troppen, som han også var i VM 1998 der Norge slo Brasil. Hans spillerkarriere endte brått i mars 2001, da han fikk hjertestans i sju minutter på trening i FC København. Legens råd ble å legge opp, og Solbakken startet en trenerkarriere som skulle prege både dansk og norsk fotball resten av tiåret – og til slutt bringe ham tilbake som norsk landslagssjef i desember 2020, med et lag på 44.-plass på FIFA-rankingen.

OL-gullet i Sydney: kvinnefotballens kronjuvel

28. september 2000 vant Norges kvinnelandslag OL-gull i fotball: 3–2 over tittelforsvarer USA etter golden goal. Det var Norges første gull i Sydney-OL, foran 22 848 tilskuere. Målet kom 12 minutter ut i første ekstraomgang, etter et langt framspill fra Hege Riise – Dagny Mellgren skjøt ballen under armen på keeper Siri Mullinix.

Gullet fullendte den norske trippelen i kvinnefotball: EM-gull 1987 og 1993, VM-gull 1995 og OL-gull 2000. Per i dag er det fortsatt kvinnelandslagets siste store tittel – historien er grundigere dekket i oversikten over kvinnelandslaget i fotball. Laget ble tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første lagidrettslag noensinne.

Sydney 2000 i tall

Norge stilte med 95 utøvere i 15 sporter, med Vebjørn Rodal som flaggbærer. Taekwondo og triatlon sto på OL-programmet for første gang. Trine Hattestad vant spydkast med 68,91 m (olympisk rekord), Knut Holmann tok dobbelt gull i padling, Trude Gundersen sølv i taekwondo og Kjersti Plätzer sølv i kappgang. Totalt: 4 gull, 3 sølv, 3 bronse – 19. plass, som er typisk for Norge i sommer-OL gjennom tidene.

Håndballkvinnene var også med i Sydney: de slo Danmark 19–17 og Romania 28–16, tapte semifinalen 23–28 mot Ungarn, men vant bronsefinalen 22–21 over Sør-Korea. Det var en forsmak på det som kom senere.

Salt Lake City 2002: Bjørndalen og 13 gull

Vinter-OL 2002 ble det store høydepunktet: Norge vant medaljeoversikten med 13 gull, 5 sølv og 7 bronse – 25 medaljer totalt, med 77 utøvere. OL i Salt Lake City huskes best for Ole Einar Bjørndalen, som tok fire gull i lekene. Bjørndalens plass i skiskytinghistorien gjorde ham til tiålets dominerende norske vinterutøver.

Etter toppen i 2002 kom dippet: i Torino 2006 tok Norge 19 medaljer, men bare 2 gull – 13. plass i oversikten, Norges svakeste plassering i vinter-OL noensinne. I Vancouver 2010 var Norge tilbake med 9 gull og 23 medaljer (4. plass). Svingningene viser hvor sårbart et gullregnskap er i vinteridrett, sammenlignet med stabiliteten Norge viste i 1990-årene.

Nye konger: Thorkildsen, Northug og Carlsen

Utenfor vinter-OL vokste det fram en ny generasjon. I friidrett markerte Andreas Thorkildsen seg i spydkast i løpet av tiåret – med Trine Hattestads OL-gull fra 2000 som norsk forbilde i samme øvelse. I langrenn gjorde Petter Northug seg sterkt bemerket mot slutten av 2000-tallet, en æra som for alvor utfoldet seg i 2010-årene. Og i sjakk sto Magnus Carlsen fram som et stort talent allerede som tenåring – den største norske idrettssuksessen utenfor banen, isen og løypa.

2008: håndballkvinnene i Beijing

Håndballkvinnene hadde tatt bronse i Sydney 2000. I Beijing i august 2008 var de tilbake i toppen av OL-turneringen. Samme år slo fotballkvinnene USA 2–0 i OL-åpningskampen, men tapte kvartfinalen 1–2 mot Brasil. Beijing-OL innledet gullalderen som er dokumentert i historien om håndballkvinnenes medaljer.

Fotballen mot slutten av tiåret

Mens kvinnefotballen feiret i 2000 og håndballen i 2008, slet herrelandslaget. Norge nådde ikke EM-sluttspill etter 2000, og kvalifiseringene mot VM 2006, 2010 og 2014 endte uten billett. Samtidig bygde Ståle Solbakken seg opp som en av Skandinavias mestvinnende trenere: Kniksenprisen som årets trener i 2004 etter å ha ført Ham-Kam til opprykk, Mesterligaen med FC København i 2006 etter å ha slått ut Ajax, og årets trener i Danmark i 2010. Etter opphold i FC Köln og Wolverhampton returnerte han til FC København i desember 2013, ble manager i mai 2014 og fikk sparken 10. oktober 2020, og ble presentert som norsk landslagssjef 7. desember 2020. Denne utviklingen, med Norge på 44.-plass på FIFA-rankingen ved overtakelsen, peker fram mot herrenes landslagshistorie i 2020-årene.

Vanlige misforståelser om norsk idrett 2000-tallet

En utbredt misforståelse er at Norge «bare» er en vinteridrettsnasjon. Tallene fra sommer-OL viser noe annet: 4 gull i Sydney 2000 og 3 gull i Beijing 2008, med titler i fotball, håndball, friidrett og padling i løpet av tiåret. En annen misforståelse er at kvinnefotballens gullalder varte lenge – OL-gullet i 2000 er faktisk fortsatt lagets siste store tittel. Og mange glemmer at Norges 13 gull i Salt Lake City var ny norsk rekord for ett vinter-OL – tiårets største enkeltresultat, uansett idrett.