Norsk idrett på 2020-tallet: gullrekordene i Beijing og Milano, og Bodø/Glimts Europa-eventyr

Norges mestvinnende OL-tiår

2020-tallet ble det sterkeste tiåret i norsk OL-historie. Norge vant medaljeoversikten i begge vinterlekene i tiåret – Beijing 2022 med 16 gull og Milano Cortina 2026 med 18 gull – og satte rekord for flest gull av én nasjon i samme vinterleker begge gangene. Før 2022 var rekorden 14 gull, delt av Norge og Tyskland i 2018 og Canada i 2010.

I Beijing 2022 tok Norge 16 gull, 8 sølv og 13 bronse, to medaljer bak egen rekord på 39 fra Pyeongchang 2018. I Milano Cortina 2026 ble begge rekordene slått: 18 gull og 41 medaljer totalt, med 80 utøvere på laget – færre enn i både 2018 og 2022. Tiåret forsterket bildet av Norge som tidenes mestvinnende vinter-OL-nasjon, med 447 medaljer totalt per 2026.

Beijing 2022: skiskytingen bar gullrekorden

Norge åpnet Vinter-OL 2022 med 84 utøvere i 9 idretter, med Kristin Skaslien (for Maiken Caspersen Falla) og Kjetil Jansrud som flaggbærere. Skiskytingen ble den store medaljemotoren med 14 medaljer (6 gull, 2 sølv, 6 bronse) på 11 øvelser – langrenn bidro med 8.

Johannes Thingnes Bø tok fire gull og én bronse, mens Marte Olsbu Røiseland vant tre gull og tok to bronse. Også Johannes Høsflot Klæbo bidro med gull i sprint fristil og lagsprint klassisk, samt sølv i stafett og bronse på 15 km klassisk.

Milano Cortina 2026: seks gull av seks mulige

Olympiatoppens mål før Milano Cortina var 35 medaljer og en plass blant de tre beste nasjonene. Resultatet ble langt sterkere: 41 medaljer og en overlegen seier i medaljeoversikten.

Klæbo levde opp til forventningene. Han vant 20 km skiatlon (sitt sjette OL-gull og første på individuell distanse), sprint klassisk (sjuende strake gull i VM/OL på sprintøvelsen), 10 km fristil, stafett, lagsprint med Einar Hedegart og til sist 50 km klassisk. Seks gull av seks mulige i ett vinter-OL hadde ingen utøver i noen idrett klart før. Med stafettgullet, hans niende, overtok han Marit Bjørgens plass som tidenes mestvinnende vinterolympier, og han endte lekene med 11 OL-gull totalt.

Bak Klæbo sto en bred tropp: Anna Odine Strøm tok dobbelt gull i hopp (normalbakke og storbakke), Jens Lurås Oftebro vant begge individuelle øvelser i kombinert pluss laggull, Johan-Olav Botn og Johannes Dale-Skjevdal tok skiskyttegull, Maren Kirkeeide vant sprinten, Sander Eitrem vant 5000 meter på skøyter, og Birk Ruud og Tormod Frostad tok freestyle-gull.

Sommer-OL: Tokyo 2021 og Paris 2024

Sommerlekene ga Norge 8 medaljer i begge leker. I Tokyo, arrangert i 2021 etter ett års koronautsettelse, ble det 4 gull, 2 sølv og 2 bronse – 20. plass.

I Paris 2024 ble det 4 gull, 1 sølv og 3 bronse – 18. plass. Markus Rooth vant tikamp 3. august, og 10. august kom den store norske dagen: Jakob Ingebrigtsen vant 5000 meter, Solfrid Koanda tok gull i vektløfting (81 kg), og kvinnelandslaget i håndball vant OL-turneringen. Karsten Warholm tok gull på 400 meter hekk, Line Flem Høst (seiling) og Grace Bullen (bryting) tok medaljer, og Anders Mol og Christian Sørum (sandvolleyball) vant gull.

Ski-VM i Trondheim 2025

Ski-VM i Trondheim 2025 ble Klæbos mesterskap. Han ble første utøver i historien til å vinne alle seks mulige gull i et ski-VM, og passerte samtidig Petter Northug som mestvinnende VM-løper på herresiden. I desember 2025 tok han sin individuelle verdenscupseier nr. 100 i Trondheim – første mannlige utøver i skigrenen som når 100 – og i 2026 ble han første skiløper til å vinne Tour de Ski sammenlagt fem ganger. Han har vunnet verdenscupen sammenlagt seks ganger.

Bodø/Glimt brøt det europeiske taket

Mens vinteridretten dominerte, skrev Bodø/Glimt norsk fotballs største kapittel på lenge. Klubben, stiftet 16. september 1916 med hjemmekamper på Aspmyra stadion, ble i 2020 det første nordnorske laget som vant eliteserien for menn – og fulgte opp med seriegull i 2021, 2023 og 2024.

I Europa gikk det like langt. Glimt nådde semifinalen i Europaligaen 2024/25, og i 2026 slo laget Inter Milan 5–2 sammenlagt og ble det første norske laget som gikk videre fra en utslagsrunde i Mesterligaen – etter å ha kvalifisert seg til turneringen for andre gang på rad via 5–3 over NEC Nijmegen i playoff. I 2026 vant klubben også sitt tredje cupmesterskap, etter 1975 og 1993.

Erling Haaland og det norske herrelandslaget har preget tiåret, men herrelandslagets eventuelle deltakelse i VM 2026 kan ikke bekreftes fra tilgjengelige kilder per oktober 2026.

Et tiår i norsk idrettshistorie

Sett i et lengre perspektiv markerte 2020-tallet toppen av en utvikling som startet med gullbølgen på 1990-tallet og toppnivået gjennom 2010-tallet. Norske utøvere hadde aldri tidligere vunnet så mye i vinter-OL, og aldri hadde et norsk fotballag nådd så langt i Europa. Hele idrettshistorien fra skiidrettens pionerår og framover pekte mot nettopp dette: en liten nasjon som ble størst i verden på snø og is.