Slik jobber vi med kilder
Idrettshistorie er full av tall som ser like ut: medaljer, plasseringer, tider og årstall. Små feil sprer seg raskt fra side til side. Derfor følger hver side på Tidslinje Norge samme arbeidsmåte.
1. Kilder først
Grunnlaget hentes fra kilder som kan etterprøves:
- Olympedia og IOCs resultatdatabaser for OL-resultater.
- Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon for biografier og historiske hendelser.
- Forbundene: FIS, IBU, Norges Skiforbund, Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges idrettsforbund.
- Wikipedia (norsk og engelsk) som oversikt – men aldri som eneste kilde for et tall som kan kontrolleres andre steder.
- Samtidige pressekilder som NRK, NTB, Aftenposten og VG for nyere hendelser.
Kildene som er brukt, står nederst på hver side.
2. Tallene kontrolleres to ganger
Etter at en side er skrevet, kontrolleres hvert konkret tall – medaljer, datoer, tider, plasseringer – mot kildene på nytt. For OL-sidene sammenlignes alle norske medaljevinnere og datoer mot de fullstendige medaljelistene for hver lek, og summene stemmes av mot Norges offisielle medaljetall per lek.
3. Når kildene spriker
Det hender at kildene er uenige, for eksempel om antall verdenscupseire (med eller uten lagøvelser) eller om et årstall for en klubbstiftelse. Da skriver jeg det rett ut og forklarer forskjellen, i stedet for å velge tallet som passer best.
4. Datert kontroll
Hver side viser når den sist ble kontrollert. Sider om aktive utøvere og pågående sesonger oppdateres når nye mesterskap er avgjort. Medaljetall for aktive utøvere gjelder per datoen som står på siden.
5. Rettelser
Feil rettes så raskt som mulig, og vesentlige rettelser noteres. Se Rettelser og tips.
Bilder
Illustrasjonene på sida er laget for Tidslinje Norge i linosnitt-stil. De viser ikke virkelige personer eller konkrete hendelser, og brukes for å gi hvert tema et eget uttrykk.