Norge i vinter-OL 2026 i Milano Cortina – medaljer, gullvinnere og rekorder

Norges medaljer i OL 2026: 18 gull, 12 sølv, 11 bronse

Norge vant medaljeoversikten i vinter-OL 2026 i Milano Cortina med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse – 41 medaljer totalt. Det er ny rekord for en nasjon i ett og samme vinter-OL, både på gull (forrige rekord var 16, satt av Norge i Beijing 2022) og totalt (39 fra Pyeongchang 2018). Olympiatoppens mål før lekene var 35 medaljer og plass i topp tre – resultatet ble altså langt bedre enn måltallet.

USA ble nest beste nasjon med 33 medaljer (12-12-9), mens vertsnasjon Italia tok 30 medaljer og ble nummer tre. Norge har vunnet medaljeoversikten i fire vinter-OL på rad: Sotsji 2014, Pyeongchang 2018, Beijing 2022 og nå Milano Cortina 2026. Totalt har Norge 447 vinter-OL-medaljer gjennom 25 leker – mest av alle nasjoner, en historikk du kan lese mer om i oversikten over Norge i OL gjennom tidene.

Alle de 18 norske gullene

Lekene ble arrangert 6.–22. februar 2026, og det var første gang to byer sto sammen som arrangører. Her er alle Norges gullmedaljer i Milano Cortina:

Klæbo: seks gull av seks mulige

Lekenes største individuelle historie var Johannes Høsflot Klæbo. Han vant alle de seks langrennsøvelsene han kunne vinne: skiathlon, sprint, 10 km fristil, stafett, lagsprint og 50 km klassisk. Med seieren på 50 km 21. februar kom han på 11 OL-gull totalt og overtok dermed Marit Bjørgens posisjon som tidenes mestvinnende vinterolympier. Ingen utøver har tidligere vunnet så mange gull i ett og samme vinter-OL. Klæbo var også flaggbærer ved avslutningsseremonien på Arena di Verona 22. februar. Du kan lese mer om ham i portretten av Johannes Høsflot Klæbo.

For dem som følger langrennssesongen videre etter OL, oppdateres vinneroddsen i langrenn før hver verdenscuphelg.

De store øyeblikkene

Anna Odine Strøm tok dobbelt gull i skihopping med seire i både normalbakken 7. februar og stor bakke 15. februar – Norges første gull i lekene kom altså i hoppbakken, ikke på langrennsløypa. Jens Lurås Oftebro vant tre gull i kombinert (normalbakke, stor bakke og lag), en idrett Norge har dominert gjennom hele sin OL-historie – se historikken om norsk kombinert.

Den siste helgen ble dramatisk. Da Johannes Dale-Skjevdal vant fellesstarten i skiskyting 20. februar, tok Norge sitt 17. gull og brøt dermed rekorden for flest gull i ett vinter-OL. Dagen etter fullførte Klæbo arbeidet på 50 km, og norske menn tok trippel: Klæbo gull, Martin Løwstrøm Nyenget sølv og Emil Iversen bronse. Heidi Weng avsluttet medaljefangsten med sølv på kvinnenes 50 km 22. februar.

Andre sterke navn: Sturla Holm Lægreid tok fire medaljer i skiskyting (to sølv, to bronse) uten å vinne gull, Ragne Wiklund fikk tre skøytemedaljer (sølv på 3000 m og 1500 m, bronse på 5000 m), og Thea Louise Stjernesund tok sølv i storslalåm – Norges beste alpintresultat i lekene, der Henrik Kristoffersen tok bronse i slalåm.

Medaljer per idrett

Norge tok medaljer i sju idretter. Langrenn sto for over en tredjedel av medaljefangsten:

Norge i en klasse for seg

Med 41 medaljer i Milano Cortina har Norge nå vunnet medaljeoversikten i fire vinter-OL på rad, med henholdsvis 27, 39, 37 og 41 medaljer. Sammenlignet med 1980- og 1990-tallet, da Norge vekslet mellom topp og midten av tabellen (se norsk idrett på 1980-tallet og 1990-tallet), er dette en historisk sterk periode. Toppidrettssjef Tore Øvrebø uttalte til TV 2 etter lekene at det var en unik posisjon å sette nye historiske rekorder.

Etter lekene signaliserte regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre åpenhet for at Norge kan søke om å arrangere OL i fremtiden, med henvisning til bærekraftsfokuset i Milano Cortina-lekene. Neste vinter-OL skal arrangeres i 2030. For den store sammenhengen fra Chamonix 1924 til i dag, se tidslinjen over norsk idrettshistorie og listen over alle norske OL-gull.

Kuriosa fra Milano Cortina

• Det var tredje gang Italia arrangerte vinter-OL, etter Cortina d’Ampezzo 1956 (der Norge bare tok fire medaljer – se OL 1956 i Cortina) og Torino 2006.
• Russland og Belarus ble ikke invitert; godkjente individuelle utøvere deltok som nøytrale utøvere uten nasjonale symboler.
• Norges tropp besto av 80 utøvere – færre enn i Beijing 2022 (84), men medaljefangsten ble likevel større.
• Randonnée (skimo) sto på OL-programmet for første gang.
• Curlingherrene tapte både semifinalen 19. februar og bronsefinalen 20. februar, og gikk dermed uten medalje.