Norge i vinter-OL 1956 i Cortina d’Ampezzo: medaljer, gullvinnere og nedturen

Norges medaljer i Cortina 1956

Norge tok 4 medaljer i vinter-OL 1956 i Cortina d’Ampezzo: 2 gull, 1 sølv og 1 bronse. Det ga 7. plass i nasjonsoversikten – Norges svakeste vinter-OL-fangst til da, og en kraftig nedtur etter 16 medaljer og førsteplassen på hjemmebane i Oslo 1952.

Gullene vant Hallgeir Brenden på 15 km langrenn og Sverre Stenersen i kombinert. Knut Johannesen tok sølv på 10 000 m skøyter, og Alv Gjestvang bronse på 500 m. Norge stilte med 45 utøvere – 37 menn og 8 kvinner – i 6 idretter.

Hvorfor ble det så galt?

Etter gullrushet i Oslo 1952 var forventningene hjemme høye, og kritikken etter bare 4 medaljer var hard. Norges Olympiske Museum omtaler lekene som «en smertefull nedtur». Norge hadde vunnet medaljeoversikten i fem av seks vinter-OL før Cortina – nå falt landet ned til 7. plass.

En viktig grunn var nykomlingen i tabellen: Sovjetunionen deltok i vinter-OL for første gang og ble beste nasjon med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse. Sovjetiske løpere dominerte hurtigløpet på skøyter, tradisjonelt en norsk festning. På 1500 m delte Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhailov til og med gullmedaljen etter samme tid – sølvplassen sto tom.

De norske gulløpene

Hallgeir Brenden forsvarer gullet på kortdistansen

27. januar 1956 vant Hallgeir Brenden 15 km langrenn på 49.39,0 og forsvarte gullet fra Oslo 1952. Dermed vant han to olympiske gull på rad på den korteste individuelle langrennsdistansen – i Oslo 1952 het den 18 km. Håkon Brusveen (50.36) og Martin Stokken (50.45) fulgte opp med 5. og 6. plass, men lengre distanser gikk dårligere: På 50 km var Oddmund Jensen (14.) og Edvin Landsem (15.) best for Norge.

Sverre Stenersen overlegen i kombinert

Sverre Stenersen, som bar det norske flagget under åpningsseremonien, vant kombinert med 455,000 poeng – best i både hopp (215,0) og langrenn (240,000). Norge var sterkt i øvelsen: Arne Barhaugen ble 5., Tormod Knutsen 6. og Kjetil Mårdalen 14. Kombinert var tradisjonelt en norsk spesialitet, jfr. kombinertens historie i Norge.

Skøyter: ny generasjon mot sovjetisk overmakt

Alv Gjestvang tok bronse på 500 m med 41,0 sekunder, mens Knut Johannesen fikk sølv på 10 000 m med 16.36,9 – slått av svenske Sigvard Ericsson. Sverre Ingolf Haugli ble 4. og Hjalmar Andersen, gullvinneren fra 1952, 6. på 10 000 m. Andersen var mot slutten av karrieren, og Johannesens sølv varslet et generasjonsskifte i norsk skøyteløp; Johannesen tok selv gull på 5000 m i Innsbruck 1964.

Der det ble for få medaljer

Både herrenes 4 x 10 km stafett (Brusveen, Olsen, Stokken, Brenden – 2.21.16) og kvinnenes 3 x 5 km stafett (Brusveen, Regland-Sigstad, Wahl – 1.10.50) endte på 4. plass, like utenfor pallen. I hopp var Sverre Stallvik best med 9. plass i normalbakken (208,0 poeng) – en svak innsats for en nasjon med rik hopphistorie. I alpint og bobsleigh var Norge langt fra medaljekamp; tobobben med Røgden og Solli endte på 20. plass.

Kvinnene debuterte på langrennsstafett i OL-sammenheng med den nye 3 x 5 km-øvelsen, og 30 km for menn kom også på programmet for første gang.

Kuriosa fra Cortina

• Under åpningsseremonien snublet fakkelbærer Guido Caroli over en TV-kabel, men reiste seg og tente OL-ilden.
• Giuliana Chenal-Minuzzo, slalåm-bronsevinner fra Oslo 1952, ble første kvinne til å avlegge den olympiske ed.
• Manglende snø i alpinbakken ble løst ved at den italienske hæren fraktet snø til løypene.
• Kunstløp ble arrangert utendørs for siste gang i OL-historien i Cortina.
• Arrangørkomiteen var den første som i stor grad brukte sponsorer – blant annet Fiat som offisiell bil og Olivetti som skrivemaskinleverandør – til å finansiere lekene.
• Østerrikes Toni Sailer ble første alpinist med tre gull i samme OL.
• Cortina-bobbanen ble senere oppkalt etter Eugenio Monti, som tok sine to første av seks OL-medaljer i 1956.

Hva betydde lekene for norsk idrett?

Cortina 1956 markerte et regimeskifte i internasjonal vintersport: Sovjetunionen var kommet for å bli, og Norge måtte ikke lenger bare slå Sverige, Finland og Sveits. Nedturen satte i gang diskusjonen om hvordan norsk toppidrett skulle organiseres, en debatt som preget norsk idrett på 1950-tallet og videre inn i tiårene som fulgte.

Sommer-OL samme år, i Melbourne, ble rammet av boikott etter Sovjets undertrykkelse av Ungarn-opprøret og Suez-krisen – men vinterlekene i Cortina forble politisk upåvirket. Lekene var også de første vinter-OL med TV-sendinger til flere land, og de første der arenaene ble bygget med tanke på TV-kameraene.

Norge kom tilbake som beste nasjon allerede i Grenoble 1968, og den lange medaljeoversikten over norsk OL-historie finner du i oversikten over Norge i OL gjennom tidene. Ironisk nok var det nettopp Cortina som var medarrangør 70 år senere: I Milano Cortina 2026 vant Norge medaljeoversikten med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse – 41 medaljer mot de 4 i 1956. Hele den norske gullhistorien er samlet i listen over alle norske OL-gull.