Norge i vinter-OL 1952 i Oslo: 7 gull, 3 sølv og 6 bronse

Medaljeoversikten: Norge beste nasjon

Hjalmar Andersen: lekenes konge

Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire skøytedistanser og ble utøveren med flest medaljer i lekene. Seiersmarginene var usedvanlige: 11 sekunder på 5000 m og 24,8 sekunder på 10 000 m, begge mot nederlandske Kees Broekman – blant de største seiersmarginene i OL-historien. På 1500 m vant han med bare 0,2 sekunder foran Wim van der Voort.

Andersen var folkets helt. Etter gullet på 5000 m ble han så plaget av tilhengere i OL-byen at han måtte flykte etter én natt og bodde hemmelig i en privat bolig på Røa resten av lekene. Etter en pause fra toppidretten gjorde han comeback i 1954 og deltok også i OL 1956, der han ble nummer seks på 10 000 m. Du kan lese mer om ham i artikkelen om Hjalmar Andersen.

De store øyeblikkene

Stein Eriksen vant storslalåm på Norefjell 14.–15. februar – Norges første gull i alpint i OL og VM noensinne. 18. februar tok Hallgeir Brenden Norges første individuelle langrennsgull siden 1928, 35 sekunder foran Tapio Mäkälä. Etter gulltomme individuelle konkurranser i St. Moritz 1948, der ingen nordmenn var blant de åtte beste, markerte Oslo-1952 en norsk gjenreising: gull i langrenn, hopp, kombinert, alpint og skøyter.

Arnfinn Bergmann vant hopprennet i Holmenkollbakken 24. februar foran Torbjørn Falkanger, som hadde avlagt den olympiske eden under åpningsseremonien. Med 104 102 betalende tilskuere (estimater går opp mot 120 000, men tallet er usikkert) var dette et av de største publikumene i norsk idrettshistorie. Kong Haakon, prinsesse Ragnhild og prins Harald var til stede. Med Bergmanns gull hadde norske hoppere vunnet samtlige hoppgull i vinter-OL fra 1924 til 1952.

Kuriosa fra lekene

• Prinsesse Ragnhild åpnet lekene – første gang en kvinne åpnet et OL. Kong Haakon VII var i London etter kong Georg VIs død 6. februar. Eigil Nansen tennte OL-ilden på Bislett.
• Oslo-lekene innførte fakkelstafett og flaggoverrekkelse som tradisjoner for vinterlekene. Ilden ble tent i Morgedal, Sondre Norheims barndomshjem – noe som ellers bare ble gjentatt i Squaw Valley 1960 og de paralympiske lekene på Lillehammer 1994.
• Langrenn for kvinner sto på OL-programmet for første gang, men Norge var den eneste nasjonen som stemte mot kvinnelig deltakelse. Rakel Wahl ble beste norske med 6. plass på 10 km. Lekene var også de første med over 100 kvinnelige deltakere.
• Jorun Askersrud ble Norges første kvinne i både sommer- og vinter-OL – hun løp 80 m hekk i Helsingfors samme år.
• Bandy var eneste demonstrasjonssport, med kun Norge, Sverige og Finland på banen. Sverige vant på målforskjell, med Norge på andreplass.
• Skøyteløperen Finn Hodt ble utestengt fra lekene på grunn av samarbeid med nazistene under krigen – en arv fra idrettsstreiken 1940–1945.
• Utøverlandsbyen med 1200 sengeplasser på Sogn, Ullevål og Ila var den første moderne utøverlandsbyen i vinter-OL, og ble etter lekene brukt som studentboliger, sykehus og eldreboliger. Jordal Amfi var den første innendørs ishockeyarenaen i vinter-OL.

Hva betydde Oslo-OL for norsk idrett?

Oslo-OL hevet standarden for vinterlekene som arrangement, ifølge idrettshistoriker Gaute Heyerdahls doktorgradsavhandling. Tradisjonene med fakkelstafett og Oslo-flagget levde videre i alle senere vinter-OL.

Lekene var også et politisk og moralsk vendepunkt. Tyskland og Japan var tilbake etter utestengelsen i 1948, og selv om norsk idrett hadde stemt mot tysk deltakelse i 1950, jublet publikum da den tyske troppen marsjerte inn. Sovjetunionen sendte ingen utøvere, men observatører – fire år senere skulle sovjetiske utøvere endre hele Norges OL-historie i Cortina 1956.

For norsk idrett ble 1952 et høydepunkt i 1950-tallets gjenoppbygging etter krigen. Stein Eriksen fulgte opp med tre VM-gull i Åre i 1954 og ble en internasjonal skistjerne som skitrener i USA. Norges neste hjemme-OL kom først i 1994, og totalen på 16 medaljer var Norges beste siden 1924 og ble først overgått i Albertville 1992, da Norge tok 20. Se også oversikten over alle norske OL-gull og norsk idrettshistorie år for år.