Norge i vinter-OL 1960 i Squaw Valley: 3 gull, 3 sølv og Knut Johannesens verdensrekord

Medaljestatistikken: Sovjet på topp, Norge nummer 4

Sovjetunionen vant medaljestatistikken med 7 gull og 21 medaljer totalt. Norge kom på 4.-plass, like bak USA, som tok 10 medaljer men bare 3 gull. Norge og USA hadde begge 3 gull, men amerikanernes fire sølv mot Norges tre avgjorde rekkefølgen.

De store øyeblikkene

Brusveen og 15-kilometeren

Håkon Brusveen var langt fra sikker på OL-plassen sin, og kom med på laget i siste liten. 23. februar slo han 54 løpere fra 19 nasjoner og vant på 51.55,5. Han var også ankermann på stafettlaget som tok sølv, men der ble han tatt igjen av Finlands Veikko Hakulinen på siste etappe – Finland vant med én meter.

Roald Aas’ delte gull

26. februar gikk Roald Aas 1500 m på 2.10,4 – nøyaktig samme tid som Jevgenij Grisjin. De to delte gullet, en sjelden hendelse i OL-sammenheng. Aas ble beskrevet som en veteran som fikk betaling for lang og iherdig innsats.

Knut Johannesens verdensrekord

«Kuppern» Knut Johannesen var norsk flaggbærer og tok først sølv på 5000 m (8.00,8). Deretter vant han 10 000 m på 15.46,6 – ny verdensrekord og det store norske høydepunktet i lekene. Løpet ble sendt direkte på NRK-radio, og Barnetimen måtte utsettes. Tiden regnes som en av de store norske skøytprestasjonene gjennom tidene, på linje med Hjalmar Andersens triumfer i OL i Oslo 1952.

Norske skøyteresultater i detalj

Kuriosa fra Squaw Valley

• Squaw Valley var de første lekene med hurtigløp på kunstis og datasystemer for resultattjenesten.
• Kvinner fikk konkurrere i hurtigløp på skøyter for første gang, og skiskyting for menn sto på programmet for første gang. Norge stilte ikke kvinnelige skøyteløpere – de fire norske kvinnene deltok kun i alpine grener, der Marit Haraldsen var beste med 11.-plass i slalåm.
• Bobsleigh sto ikke på programmet – eneste gang i OL-historien – fordi kun ni nasjoner ville delta, og arrangøren nektet å bygge bane.
• En symbolsk nordisk flamme ble tent i Morgedal, Sondre Norheims fødested, og sendt med fakkelstafett til California.
• Under herreslalåm oppsto ideen til «instant replay» da CBS-TV ble bedt om å se på nytt om en løper hadde gått feil gjennom en port.
• Walt Disney hadde ansvaret for den kunstneriske utformingen av åpnings- og avslutningsseremoniene.

Hva betydde lekene for norsk idrett?

Den norske innsatsen ble i samtiden vurdert som «ikke topp», men den var et tydelig steg i riktig retning etter magre år på 1950-tallet. Norge hadde vunnet medaljestatistikken i Oslo i 1952, men falt til 7.-plass i Cortina i 1956. Squaw Valley markerte begynnelsen på oppsvinget som fortsatte med 15 medaljer i Innsbruck i 1964.

Skøytemedaljene pekte mot et tiår der norske løpere igjen dominerte verdensbanene, mens Brusveens gull var en forsmak på de sterke langrennslaget som skulle vokse fram utover 1960-tallet. Squaw Valley står også som et teknisk vendepunkt i OL-historien med kunstis og dataresultater – en utvikling norsk toppidrett snart måtte forholde seg til. Lær mer om perioden i norsk idrett på 1960-tallet og se den store sammenhengen i tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Norges samlede OL-regnskap per oktober 2026 er 166 gull i vinterlekene – se hele oversikten i Norge i OL gjennom tidene og alle gullene i listen over norske OL-gull.