Norge i Paralympics: historien om verdens mestvinnende vinterparalympiske nasjon

De første årene: fra Örnsköldsvik til Geilo

De paralympiske vinterlekene ble arrangert for første gang i 1976, i Örnsköldsvik i Sverige. Norge var med fra starten og tok 7 gull, 3 sølv og 2 bronse – 12 medaljer og fjerdeplass i tabellen. I de samme lekene var kjelkehockey demonstrasjonsgren, en idrett som var blitt utviklet i Stockholm i 1961 av tre rullestolbrukere på et rehabiliteringssenter.

Allerede i 1980 fikk Norge arrangere lekene selv. På Geilo vant Norge medaljetabellen overlegent med 23 gull, 21 sølv og 10 bronse – 54 medaljer. Lekene markerte også gjennombruddet til Cato Zahl Pedersen, som vant gull i alle øvelsene han stilte i ved sin paralympiske debut: fire i friidrett, tre i alpint og én i langrenn. Pedersen avsluttet karrieren i 1994 med 14 paralympiske medaljer, hvorav 13 gull.

Et annet navn fra denne epoken er Erling Trondsen, som mellom 1976 og 1992 vant 20 av sine 22 medaljer i svømming (13 gull, 6 sølv, 1 bronse). Terje Loevaas vant medalje i alle sine 13 langrennsøvelser mellom 1980 og 1994 (10 gull, 3 sølv). Denne generasjonen la grunnlaget for Norges ledelse i norsk idrett på 1980-tallet – også utenfor det som den gang ble kalt «de store» lekene.

Lillehammer 1994: det største øyeblikket

Etter at Innsbruck-lekene i 1988 ga nok en norsk topplassering (25 gull, 21 sølv, 14 bronse = 60 medaljer), og en svakere innsats i Tignes/Albertville i 1992 (5-5-4, 7. plass), kom høydepunktet. De paralympiske vinterlekene 1994 ble arrangert på Lillehammer 10.–19. mars 1994, bare noen uker etter OL på Lillehammer. Dette var andre gang Norge arrangerte lekene, etter Geilo 1980.

Lillehammer 1994 var de sjette paralympiske vinterlekene, og de første med Den internasjonale paralympiske komitéens (IPC) fulle ansvar – samt de første lekene med egen logo. 469 parautøvere (379 menn, 90 kvinner) fra 31 land deltok i 133 medaljeøvelser i fem idretter. Merk at IPC i en annen kilde oppgir 471 deltakere; avviket er ikke bekreftet.

På hjemmebane leverte Norge det beste resultatet i paralympisk historie: 29 gull, 22 sølv og 13 bronse – totalt 64 medaljer og en klar førsteplass foran Tyskland (25-21-18) og USA (24-12-7). Norge vant 23 av 24 tilgjengelige medaljer i isracing (ice sledge speed skating) og toppet medaljetabellen i langrenn.

En vanlig misforståelse er å blande sammen tallene fra OL og paralympics i 1994. Norges 26 medaljer (10-11-5) i selve OL – der Johann Olav Koss vant tre gull – er et helt annet resultat enn de 64 medaljene i paralympics to uker senere. Tallene må ikke forveksles.

Ragnhild Myklebust: tidenes mestvinnende vinterparalympiker

Ragnhild Myklebust er den mestvinnende utøveren i vinterparalympics’ historie. Mellom 1988 og 2002 vant hun 27 medaljer – 22 gull, 3 sølv og 2 bronse – i langrenn, skiskyting og isracing. Hun vant medalje i samtlige øvelser hun stilte i gjennom hele karrieren.

Høydepunktet kom på Lillehammer i 1994, der hun tok ni medaljer: 5 gull, 2 sølv og 2 bronse. Det er fortsatt rekord for én enkelt paralympisk vinterleker. Hun vant gull på 700 meter isracing, på 2,5 km, 5 km og 10 km sitski samt i stafetten 3 × 2,5 km, tok sølv på 100 og 500 meter isracing og bronse på 7,5 km skiskyting og 1000 meter isracing.

Myklebusts 22 gull kan settes i perspektiv: i OL-sammenheng er den norske rekorden åtte gull (Marit Bjørgen og Bjørn Dæhlie). Myklebust vant nesten tre ganger så mange i de paralympiske lekene.

Kjelkehockeyen: fra Stockholm til norsk sølv og gull

Kjelkehockeyens paralympiske debut kom nettopp i Lillehammer 1994 – som den første vinterlagsporten i paralympisk sammenheng. Fem landslag deltok, og turneringen var kun åpen for menn. Norge og Sverige hadde allerede i 1982 spilt oppvisningskamp under ski-VM i Oslo, og i 1986 deltok de to nasjonene pluss England i et uoffisielt VM.

I grunnspillet i 1994 gikk Norge ubeseiret: to seire, to uavgjorte og målforskjellen 8–2. Men i finalen sto Sverige på andre siden. Jan Edbom avgjorde 3:13 inn i overtid foran 3500 tilskuere, og Sverige vant 1–0. Norge tok sølv, Canada bronse.

Britt Mjaasund Øyen ble i 1994 den første kvinnen som deltok i paraishockey i paralympiske leker. Kun to kvinner har gjort det siden: Lena Schrøder (Norge, 2018) og Jing Yu (Kina, 2022). Paraishockey sorterer i Norge under Norges Ishockeyforbund.

Revansjen kom i Nagano i 1998, der Norge vant kjelkehockeygullet og samtidig toppet medaljetabellen med 18 gull, 9 sølv og 13 bronse (40 medaljer). Etter årtusenskiftet fulgte sølv i Salt Lake City 2002 og Torino 2006, VM-gull i Sverige i 2004, EM-gull i Italia i 2007 og VM-sølv i USA i 2008. Kjelkehockey ble dermed Norges mest stabile paralympiske lagsport, på linje med det håndball-landslaget gjorde i OL-sammenheng.

Etter 2002: fra toppen av tabellen til mellomsjiktet

Da Myklebust la opp etter Salt Lake City 2002, endret Norges paralympiske posisjon seg. Fra å vinne medaljetabellen fire ganger (1980, 1988, 1994 og 1998) falt Norge til mellomsjiktet: 12. plass i Torino 2006 (1-1-3), 12. plass i Vancouver 2010 (1-3-2), 11. plass i Sotsji 2014 (1-2-1) og 14. plass i Pyeongchang 2018 (1-3-4).

I Beijing 2022 tok Norge 4 gull, 2 sølv og 1 bronse (7 medaljer, 8. plass), og i vinterparalympics 2026 ble det 2 gull, 4 sølv og 2 bronse – 7 medaljer og 12. plass (per oktober 2026, foreløpige tall som bør kryssjekkes mot offisielle IPC-resultater). Årsaken til fallet fra 1990-tallets nivå er sammensatt, men en mulig medvirkende faktor er at idrettene Norge dominerte på 1980- og 90-tallet, som isracing, etter hvert forsvant fra det paralympiske programmet, samtidig som konkurransen i langrenn og alpint skjerpet seg kraftig.

Norges mestvinnende paralympiske utøvere

Bak Myklebust følger en rekke navn som dominerte vinterlekene i Norges gullalder. Knut Lundstrøm vant 21 medaljer (14 gull) i langrenn og isracing mellom 1988 og 1998, mens Britt Mjaasund Øyen – senere kjelkehockeypioner – tok 14 medaljer (10 gull) i langrenn og isracing. I nyere tid har alpinisten Jesper Pedersen markert seg med 5 gull, 1 sølv og 1 bronse mellom 2018 og 2022.

Paralympics og OL: to historier som hører sammen

I februar 1994 tok Norge 26 OL-medaljer på Lillehammer – men det var Russland som toppet OL-tabellen; Norge ble nummer to. I mars samme år fulgte 64 paralympiske medaljer og en klar førsteplass. Tilsammen gjør 1994 til det mestvinnende vinteråret i norsk idrettshistorie, en sammenheng som ofte glipper i den allmenne OL-historiefortellingen – se også oversikten over alle norske OL-gull.

Paralympics-historien er også en del av den bredere utviklingen i norsk idrettshistorie: fra rehabiliteringsidrett med røtter i 1960-tallets Stockholm, via Geilo- og Lillehammer-lekene, til dagens profesjonaliserte paralympiske toppidrett der Norge per 2026 fortsatt leder tabellen gjennom tidene for vinterlekene – med 342 medaljer, 142 av dem gull.