Norges kvinnelandslag i håndball: alle medaljer og historien bak

All medaljefangst i OL, VM og EM

EM har vært Norges sterkeste arena med ti gull av fjorten medaljer. I OL har laget medalje i alle leker fra 1988 til i dag, med ett unntak: 4.-plassen i Atlanta i 1996. Kilder varierer noe i totalsummer (dansk Wikipedia oppgir 15 titler), men norsk Wikipedia inkluderer de nyeste mesterskapene og er lagt til grunn her.

Fra Bislett i 1946 til VM-debut i 1971

Den første landskampen ble spilt 29. september 1946 mot Sverige på Bislett Stadion, foran over 9 000 tilskuere. Norge tapte 2–5. Håndball for kvinner var på den tiden en ung idrett i Norge, og det skulle gå 25 år før landslaget fikk sin VM-debut – med 7.-plass i 1971, fulgt av 8.-plass i 1973 og 1975.

Landslagssjefer i de første tiårene var Ørnulf Svartberg (1962–1966), Tore Rasch (1966–1973), Frode Kyvåg (1974–1978), Otto Th. Pedersen (1978–1982) og Karen Fladset (1982–1984). Fladset ledet laget til 7.-plass i VM 1982. Utviklingen mot verdenstoppen skjøt imidlertid fart først da Sven Tore Jacobsen tok over i 1984.

Sven Tore Jacobsen: gjennombruddet (1984–1993)

Sven Tore Jacobsen ble landslagssjef i 1984 og satte systematisk i gang med å bygge et topplag. Resultatet kom i 1986, da Norge tok en overraskende VM-bronse – landets første internasjonale medalje i kvinnehåndball. To år senere fulgte OL-sølv i Seoul, etter tap for Sør-Korea i finalen.

I 1992 gjentok laget OL-sølvet i Barcelona, igjen med Sør-Korea for sterkt i finalen. Jacobsens siste mesterskap, VM i 1993, ga bronse. I alt ble det fire medaljer på ti sesonger – beskjedent etter senere standard, men avgjørende for at kvinnehåndball fikk fotfeste i norsk idrett. Jacobsens år falt sammen med en periode der norsk idrett for øvrig var i sterk vekst, slik norsk idrett på 1980-tallet og 1990-tallet viser.

Marit Breivik: fra bronse til gullmaskin (1994–2009)

Marit Breivik overtok i 1994 og skulle bli den som forvandlet Norge fra medaljeaspirant til verdens beste lag. Hennes lag kjennetegnet seg av et sterkt 6-0-forsvar og raske kontringer – en spillestil som ble et varemerke i nesten to tiår. Les mer om henne på siden om Marit Breivik.

De første årene ga jevnt med medaljer: EM-bronse i 1994, EM-sølv i 1996, OL 4.-plass i Atlanta samme år, VM-sølv i 1997. Så kom 1998 – året da alt løsnet. Første EM-gull ble fulgt opp av Norges første VM-gull i 1999. I OL 2000 i Sydney tok laget bronse, og Kjersti Grini ble turneringens toppscorer med 61 mål. Grini er forresten fortsatt lagets mestscorende spiller gjennom tidene med 1 003 mål på 201 landskamper.

Etter VM-sølv i 2001, EM-sølv i 2002, EM-gull i 2004 og 2006 og VM-sølv i 2007, kom kronen på verket i 2008: Norges første OL-gull, 34–27 over Russland i finalen i Beijing. Laget ble tildelt Fearnleys olympiske ærespris, og i desember samme år ble det EM-gull. Breivik gikk av i 2009 med seks gullmedaljer som landslagssjef: VM 1999, fire EM-gull og OL-gullet i 2008.

Thorir Hergeirsson: 11 gull på 20 mesterskap (2009–2024)

Thorir Hergeirsson hadde vært assistent under Breivik fra 2001 og overtok i 2009. Islendingen skulle bli sittende i 15 år og 20 mesterskap, med 11 gull. VM-bronsen i Kina i hans første år var en beskjeden start på det som skulle bli historiens beste trenerperiode i norsk lagsport. Se også siden om Thorir Hergeirsson.

Årene 2010–2012 ble lagets første absolutte storhetstid: EM-gull i 2010, VM-gull i Brasil i 2011 og OL-gull i London i 2012. Etter London var Norge regjerende EM-, VM- og OL-mester samtidig – en sjeldenhet i internasjonal lagsport.

Etter EM-sølv i 2012 (tap for Montenegro etter fire ekstraomganger) og en svakere periode med 5.-plass i VM 2013, kom en ny gullbølge: EM-gull i 2014, VM-gull i Danmark i 2015 og både OL-bronse i Rio og EM-gull i 2016. VM-sølv i 2017 (21–23 mot Frankrike i finalen) og 4.-plass i VM 2019 avbrøt ikke rekken av medaljer i OL: I Tokyo 2021 ble det bronse etter 36–19 over Sverige, og i desember samme år VM-gull etter 29–22 over Frankrike i finalen.

OL-gullet i Paris 2024

10. august 2024 vant Norge sitt tredje OL-gull, 29–21 (15–13) over Frankrike i finalen i Pierre Mauroy-stadion i Lille. Henny Reistad ble finaletoppscorer med 9 mål og Katrine Lunde ble kåret til turneringens MVP. Gullet var en av Norges fire gullmedaljer i OL i Paris 2024, der Norge tok 4 gull, 1 sølv og 3 bronse totalt.

Hergeirsson avsluttet med EM-gull i desember 2024 – hans 11. mesterskapsgull i hans 20. og siste mesterskap. Laget er for øvrig seks ganger kåret til «Årets lag» under Idrettsgallaen.

Ole Gustav Gjekstad: ny æra fra 2025

Ole Gustav Gjekstad tok over som landslagssjef i 2025, med Tonje Larsen som assistenttrener og Mats Olsson som målvaktstrener. Første mesterskap ga umiddelbart resultat: VM-gull i 2025, Norges femte, med Henny Reistad som MVP og Katrine Lunde som turneringens beste målvakt. EM 2026 står på programmet.

Alle OL-plasseringer

En vanlig misforståelse er at Norge har deltatt i samtlige OL siden idretten kom med på programmet. Sannheten er at laget ikke kvalifiserte seg i 1976, 1980, 1984 og 2004. Fra 1988 av har Norge vært blant de fire beste i alle OL-turneringer laget har vært med i.

Mestvinnende spillere

Katrine Lunde er verdens mestvinnende håndballspiller med 13 gull, 5 sølv og 3 bronse, og mestspillende med 389 landskamper. Camilla Herrem er nest mestvinnende med 11 gull, 3 sølv og 3 bronse, og utespilleren med flest landskamper (332).

Flere av nøkkelspillerne fra gullæraene har egne sider, blant annet Nora Mørk og Stine Bredal Oftedal.

Landslagssjefer gjennom tidene

Bare tre trenere – Jacobsen, Breivik og Hergeirsson – har ledet laget siden 1984. Denne kontinuiteten pekes ofte ut som en av forklaringene på det norske overtaket i kvinnehåndball.

Den lange medaljerekken er også grunnen til at Norge som regel ligger blant favorittene når oddsen på håndball settes før et mesterskap.

Kvinnelandslaget i norsk idrettshistorie

Få norske landslag kan måle seg med håndballkvinnenes meritter. I en idrettsnasjon der vintersport tradisjonelt har dominert medaljestatistikken – se Norges OL-medaljer gjennom tidene – har håndballjentene skapt sin egen tradisjon som sommeridrettens største norske suksesshistorie, sammen med fotballandslagenes meritter. Den bredere utviklingen finner du i tidslinjen over norsk idrettshistorie og i historien om herrelandslaget i håndball.

Per oktober 2026 er Ole Gustav Gjekstad landslagssjef, og Katrine Lunde hadde per 2025 389 landskamper. Lagets neste store mål er å forsvare mesterskapstitlene under Gjekstad, som allerede har VM-gullet fra 2025 på merittlisten.