Norge i vinter-OL 1964 i Innsbruck: medaljer, gullvinnere og høydepunkter

Vinter-OL 1964 i Innsbruck ble Norges beste vinterleker siden OL i Oslo i 1952. Etter fire magre medaljer i Cortina i 1956 og seks i Squaw Valley i 1960 var Norge tilbake med 15 medaljer – 3 gull, 6 sølv og 6 bronse – og en tredjeplass i nasjonsoversikten, bak Sovjetunionen og vertslandet Østerrike.

Norges tre gullvinnere

Alle de tre gullene kom i klassiske norske øvelser. Tormod Knutsen vant kombinert etter å ha tatt sølv i Squaw Valley fire år tidligere. Toralf Engan vant hopp i stor bakke og tok sølv i normalbakken, en dobbelt som bekreftet Norges sterke posisjon i skihopping. Knut Johannesen, som bar det norske flagget under åpningsseremonien, vant 5000 m på skøyter og tok bronse på 10 000 m.

Nasjonsoversikten

Sovjetunionen dominerte lekene med 11 gull og 25 medaljer totalt – den gang en rekord for én nasjon i ett vinter-OL. Sovjetiske Lidija Skoblikova tok fire gull på skøyter. Norge hadde flest medaljer av alle nasjoner bortsett fra Sovjetunionen, men Østerrikes fire gull holdt til andreplassen.

Skøytemedaljene bar norsk preg

Hurtigløp på skøyter sto for sju av de 15 medaljene – ett gull, tre sølv og tre bronse. Johannesen, Maier, Gjestvang, Moe og Villy Haugen tok medaljer på distansene fra 500 m til 10 000 m. Det var en forsmak på den norske skøyteepoken som skulle blomstre mot slutten av tiåret.

I langrenn måtte Harald Grønningen nøye seg med sølv på både 15 km og 30 km. Olav Jordet tok bronse i 20 km skiskyting, en øvelse der Norge lenge skulle hente medaljer – en tradisjon som fortsatt levde da Ole Einar Bjørndalen dominerte sporten generasjoner senere.

Kuriosa fra Innsbruck

• Varmt vær med fønvind smeltet snøen i løypene, og den østerrikske hæren måtte frakte ut 20 000 m³ snø for å redde lekene.
• Dette var de første vinterlekene der datamaskiner ble brukt, blant annet til elektronisk tidtaking.
• Bjørn Wirkola deltok i kombinert og ble nummer 11, før han senere ble verdensmester i hopp.
• Norge debuterte i ake, med Rolf Greger Strøm blant deltakerne, og stilte også med ishockeylag i konsolideringsrunden.

Betydningen for norsk idrett

Innsbruck-lekene markerte at Norge var tilbake i vinteridrettens elite etter de magre årene 1956–1960. Med 58 deltakere i ni idretter viste troppen bredde utover de tradisjonelle skiøvelsene. Lekene ble starten på et sterkt tiår som ble kronet med seks gull i Grenoble i 1968, og de inngår i den lange historien om Norge i OL – en historie som per oktober 2026 teller 447 vintermedaljer, flest av alle nasjoner. Se også oversikten over alle norske OL-gull og norsk idrett i 1960-årene.