Norge under vinter-OL 1968 i Grenoble – medaljer, gullvinnere og historien

Norge beste nasjon for første gang på 16 år

Vinter-OL 1968 i Grenoble (6.–18. februar) ble et av Norges beste vinter-OL noensinne. Med 6 gull, 6 sølv og 2 bronse – 14 medaljer totalt – vant Norge medaljeoversikten, foran Sovjetunionen. Det var første gang siden OL i Oslo i 1952 at Norge toppet oversikten, etter sovjetisk dominans i 1956, 1960 og 1964.

Norge hadde satt seg som mål å bli beste nasjon, og målet ble nådd. Troppen talte 65 utøvere – 54 menn og 11 kvinner – i lekene som samlet 1158 deltakere fra 37 nasjoner i 35 øvelser. Les mer om epoken i norsk idrett på 1960-tallet.

Alle Norges medaljer i Grenoble 1968

Langrenn sto for fire av de seks gullmedaljene – to individuelle og to stafetter. Det gir stoff til den norske langrennshistorien som få andre leker.

Gullvinnerne

Harald Grønningen endelig på topp

Harald Grønningen hadde tatt sølv på 15 km i både Squaw Valley 1960 og Innsbruck 1964. I Grenoble gikk han til topps på 47.54,2 – en velfortjent gullmedalje etter to leker som nestbest. På 30 km ble han nummer 13.

Ole Ellefsæter – «Ole uteligger»

Ole Ellefsæter vant 50 km på 2.28.45,8, nesten 41 sekunder foran landsmannen Pål Tyldum på fjerdeplass. Ellefsæter ble i 1971 den første norske vinneren av Vasaloppet.

Stafettgull til både menn og kvinner

Herrelaget – Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen og Ole Ellefsæter – vant 4 x 10 km på 2.08.33,5. Kvinnelaget med Inger Aufles, Babben Enger og Berit Mørdre tok gull på 3 x 5 km (57.30,0). Berit Mørdre tok i tillegg sølv på 10 km, og Inger Aufles bronse på samme distanse.

Kvinnelangrennet markerte dermed det endelige gjennombruddet i OL-sammenheng: Norge hadde ikke en gang stilt stafettlag i 1960 eller 1964. Begrepet «Jentut’n», lansert under ski-VM i Oslo i 1966, ble knyttet til nettopp dette gjennombruddet.

Magnar Solberg – overraskelsen med null bom

Magnar Solberg vant 20 km skiskyting på 1.13.45,9 med null bom, til tross for at han ikke var regnet blant favorittene. De øvrige norske plasseringene: Jon Istad ble nummer 11 (2 bom), Ola Wærhaug nummer 13 (3 bom) og Ragnar Tveiten nummer 26 (11 bom). Skiskytterstafetten tok sølv bak Sovjetunionen. Solbergs seier står som et av de store øyeblikkene i norsk skiskytinghistorie.

Fred Anton Maier på skøyter

Glitrende langdistanseløper Fred Anton Maier vant 5000 m på 7.22,4 og tok sølv på 10 000 m (15.23,9). Ivar Eriksen (1500 m) og Magne Thomassen (500 m) bidro med hver sin sølvmedalje, slik at skøyteløpet sto for fire av Norges 14 medaljer.

De store øyeblikkene og skuffelsene

Ikke alt gikk Norges vei. Flaggbærer Bjørn Wirkola, regjerende skihopper, ble nummer 4 i normalbakken (212,0 poeng) – like utenfor medaljene. Lars Grini tok derimot bronse i stor bakke med 214,3 poeng.

I alpint hadde Håkon Mjøen beste tid i slalåm, men ble diskvalifisert for feil portpassering. Vertsnasjonens store stjerne Jean-Claude Killy vant alle tre alpine øvelser på hjemmebane, mens italienske Franco Nones tok den første langrennsmedaljen noensinne for et mellomeuropeisk land da han vant 30 km.

Norges ishockeylag endte på 11.-plass etter kvalifiseringstap 1-3 for Øst-Tyskland og B-sluttspill med blant annet 4-1 over Frankrike, 0-4 mot Japan, 5-4 over Østerrike, 4-3 over Romania og 2-3 mot Jugoslavia.

Kuriosa fra Grenoble

• Den norske troppen hadde med seg det meste av maten hjemmefra – geitost, knekkebrød, leverpostei og tran – samt drikkevarer som vørterøl, farris og melk, kjørt fra Oslo i kjølebiler.
• Bare skøytekonkurransene ble avholdt i selve Grenoble; skiøvelsene foregikk oppe i fjellene, slik at troppen ble spredt over et stort område.
• Lekene var de første med dopingtester og farge-TV-signaler, og Vest- og Øst-Tyskland deltok med hvert sitt lag for første gang.
• Kjønnsstest for kvinner ble introdusert under lekene.
• Et nytt og større olympisk flagg ble tatt i bruk, i stedet for flagget som var brukt i Oslo i 1952.

Hva betydde Grenoble for norsk idrett?

Grenoble 1968 markerte at Norge var tilbake på toppen av vinteridretten etter Sovjetunionens dominans gjennom 1950- og 60-tallet. Seieren viste at bredde satte gjennom: gullene kom i langrenn, skiskyting og skøyter – tre idretter som fortsatt bærer norsk vinter-OL-suksess, jf. Norges OL-historie.

Samtidig ble kvinnegjennombruddet i langrenn endelig fullført, med stafettgull og to individuelle medaljer. Norge beholdt ikke toppen i Sapporo i 1972, der medaljefangsten ble 2-5-5, men Grenoble ble et vendepunkt: per oktober 2026 er Norge mestvinnende vinter-OL-nasjon gjennom tidene med 166 gull. Alle gullmedaljene gjennom historien er samlet i oversikten over alle norske OL-gull.