Norske vinnere av Vasaloppet – alle seire, rekorder og tall

Norske vinnere av Vasaloppet – menn

Norske langrennsløpere har vunnet herreklassen i Vasaloppet 14 ganger per oktober 2026. Den første var langrennsløperen Ole Ellefsæter i 1971 – han som også tok to OL-gull i Grenoble 1968. Deretter gikk det 33 år før neste norske seier, da Anders Aukland brøt den svenske dominansen i 2004.

Fra 2013 til 2020 vant norske løpere åtte år på rad. Siste ikke-norske vinner i den perioden var Jörgen Brink (Sverige) i 2012. John Kristian Dahl vant tre ganger på fire år (2014, 2016 og 2017), og Petter Eliassen, Andreas Nygaard og Tord Asle Gjerdalen har alle bidratt til den norske rekken.

Norske vinnere – kvinner

Kvinnenes historie i Vasaloppet er kortere enn mennenes. Margit Nordin fullførte som første kvinne allerede i 1923 (10.09.42), men kvinner ble utestengt fra 1924 og fikk først lov igjen i 1981. Egen kvinneklasse kom i 1997.

Vibeke Skofterud ble første norske vinner i kvinneklassen i 2012, med 4.08.24 – en løyperekord som sto i ni år. Emilie Fleten er den mestvinnende norske kvinnen med tre seire (2023, 2024 og 2026).

Løyperekordene

Tord Asle Gjerdalen satte gjeldende rekord for menn i 2021: 3.28.18,4. Astrid Øyre Slind, som også var med på Norges stafettgull i vinter-OL 2026, satte kvinnerekorden 3.50.06,4 i 2022. Begge rekordene står per oktober 2026.

Vinnertidene i Vasaloppet avhenger sterkt av været, men bedre ski, smøring og sporkvalitet har senket middeltiden hvert tiår. De to raskeste vinnertidene for menn kom i 2021 og 2022, begge med norske vinnere.

Hvorfor Norge dominerte på 2010-tallet

Den norske seiersrekken fra 2013 til 2020 var ingen tilfeldighet. Norske langrennslag satset systematisk på de lange distanseløpene i verdenscupen og maratoncupen, med profesjonelle lag som Team Koteng. Tore Bjørseth Berdals seier i 2019 – der han rykket 5 km før mål – og Petter Eliassens spurtseier mot Stian Hoelgaard i 2020 viste bredden: i 2020 var sju nordmenn blant de ti beste.

Hoelgaard er selv et eksempel på hvor hard konkurransen var: fem pallplasser på fem år (2., 3., 3., 2. og 2. plass i perioden 2016–2020) uten å vinne.

Vasaloppet i dag

Vasaloppet arrangeres til minne om Gustav Vasas flukt gjennom Dalarna i 1521, og løpet går motsatt vei av fluktruten, fra Sälen til Mora. Rennet er avholdt årlig siden 1922, med unntak av 1932, 1934 og 1990, og er en av verdens største skikonkurranser med over 15 000 deltakere i fellesstart. I 2025 ble Vasaloppet tatt opp i Sveriges kulturkanon i kategorien «Offentlighet».

For norske skiinteresserte står rennet ved siden av Birkebeinerrennet og Holmenkollens 50 km som de store langrennsprøvene. Historien om norsk langrenn generelt finner du i vår oversikt over langrennets historie i Norge og i tidslinjen fra 2010-tallet.