Kombinert i Norge: fra Holmenkollen 1892 til OL-uttak i 2030

En sport født i Norge

Kombinert – skihopping og langrenn i samme konkurranse – oppsto i Norge, og det første Holmenkollrennet i 1892 var nettopp et kombinertrenn. Før OL-tiden var kombinert regnet som den mest fullkomne utøvelsen på ski: den som mestret både hopp og langrenn, var den beste skiløperen. Holmenkollen forble sportens sentrum fram til 1933, da hopprennet der ble et rent hopprenn for første gang.

Denne arven er grunnen til at Norge dominerte så totalt da vinterlekene startet. Kombinert sto på programmet i alle vinter-OL fra Chamonix 1924 til Milano Cortina 2026 – bare noen få idretter har vært på programmet like lenge uten avbrudd.

Haug og Grøttumsbråten: pionerene

Thorleif Haug tok det første OL-gullet noensinne i kombinert, i Chamonix i januar 1924, foran Thoralf Strømstad og Johan Grøttumsbråten – norsk trippel. Haug vant også 18 km og 50 km langrenn i de samme lekene. En kuriositet fra Chamonix: Haug ble feilaktig dømt som bronsevinner også i hopprennet, og først i 1974 ble medaljen overrakt til den rettmessige vinneren, amerikaneren Anders Haugen – av Haugs yngste datter.

Johan Grøttumsbråten vant kombinert både i St. Moritz 1928 og Lake Placid 1932, og er med det blant de få som har forsvart en olympisk tittel. Han vant også 18 km i 1928 og tre VM-gull. Under okkupasjonen gjorde han tjeneste som kurersjef for etterretningsorganisasjonen XU, og flyktet til Sverige i 1944 – en del av idrettsstreikens historie. Da Oddbjørn Hagen vant i Garmisch-Partenkirchen 1936, hadde Norge tatt samtlige 12 medaljer fordelt på de fire første vinterlekene.

Etter krigen: gull, krise og gjenreisning

Simon Slåttvik vant på hjemmebane i Oslo 1952, og Sverre Stenersen fulgte opp med gull i Cortina d’Ampezzo 1956. I løpet av 1950-tallet ble langrennsdistansen forkortet fra 18 km til 15 km. Så kom bruddet: Georg Thoma, som konkurrerte for det forente Tyskland (EUA), vant i Squaw Valley 1960, med Tormod Knutsen på sølv. Knutsen tok gullet i Innsbruck 1964, men deretter skulle det gå 20 år før neste norske individuelle triumf – Tom Sandbergs gull i Sarajevo 1984.

En teknisk endring i 1985 forandret sporten fundamentalt: Gunder-metoden, der hopp-poeng omregnes til tidsdifferanse før langrennet, gjorde at rennet avgjøres på målstreken. Publikum fikk en direkte duell i stedet for en poengutregning etterpå. Samtidig vokste øvelsesantallet: lagkonkurransen kom på VM-programmet i 1982 og ble olympisk i Calgary 1988, sprint ble VM-øvelse i 1999 og olympisk øvelse i Salt Lake City 2002.

1990-tallet: Lundberg og Vik

Norge tok lag-sølv i Albertville 1992 med Knut Tore Apeland, Fred Børre Lundberg og Trond Einar Elden. På hjemmebane i Lillehammer 1994 vant Lundberg individuelt gull, og Norge tok lag-sølv på nytt. I Nagano 1998 ble det full triumf: Bjarte Engen Vik vant individuelt, og laget med Halldor Skard, Kenneth Braaten, Vik og Lundberg vant lagkonkurransen. Vik er fortsatt mestvinnende i ski-VM med fem gull og tre sølv.

Kristian Hammer deltok for Norge i OL 1998, 2002 og 2006, men tok aldri olympisk medalje.

2014–2026: Graabak, Riiber og Oftebro

I Sotsji 2014 vant Jørgen Graabak gull i stor bakke/10 km, og Norge vant lagkonkurransen med Magnus Moan, Håvard Klemetsen, Magnus Krog og Graabak. Graabak avsluttet karrieren med fire OL-gull og to sølv – seks medaljer tilsammen, mest av alle norske kombinertløpere. I Beijing 2022 tok han og Jens Lurås Oftebro norsk dobbeltseier i stor bakke/10 km, og Norge vant lagkonkurransen på nytt.

Jarl Magnus Riiber er en av de mest dominerende utøverne i verdenscupen med fire sammenlagtseire på rad, men OL-gullet individuelt unntok ham: hans olympiske medalje er lag-sølvet i Pyeongchang 2018. Les mer om ham i portretten av Jarl Magnus Riiber.

I Milano Cortina 2026 overtok en ny konge: Jens Lurås Oftebro vant gull i normalbakke/10 km 11. februar, gull i stor bakke/10 km 17. februar og lag-gull med Andreas Skoglund 19. februar. Tre gull i samme leker – totalt fire gull og én sølv i karrieren, alt på fire år.

Alle norske individuelle OL-gull i kombinert

Merk at Norge ikke vant individuelt gull i 1960, 1968, 1972, 1976, 1980, 1988, 1992, 2002, 2006, 2010 og 2018 – Graabak (2014) og Graabak/Oftebro (2022) vant individuelt i stor bakke, mens Oftebro i 2026 ble den første nordmannen til å vinne begge de individuelle rennene i samme leker.

Lagmedaljene som bærer sporten

Siden lagkonkurransen ble olympisk i 1988, har Norge tatt sju lagmedaljer – gull i 1998, 2014, 2022 og 2026, samt sølv i 1992, 1994 og 2018:

Kvinnene og OL-framtiden

Verdenscup i kombinert for kvinner ble innført fra sesongen 2020/21, men forsøket på å få kvinnekonkurranser på OL-programmet i 2026 mislyktes. Dermed sto kvinnene uten olympisk arena, samtidig som IOC 7. juli 2026 vedtok å fjerne kombinert fra programmet fra og med OL 2030 i De franske Alpene. For en sport med 102 års ubrutt olympisk historie er dette det største vendepunktet siden Gunder-metoden. Verdenscupen og ski-VM gjenstår som de viktigste arenaene, og historien fra norsk idrettshistorie tilsier at kombinertmiljøet ikke gir seg uten kamp. Se også oversikten over alle norske OL-gull for hvor kombinert står i det store bildet.