1932Vinter-OL · Lake Placid

Norge i vinter-OL 1932 i Lake Placid: 3 gull, 4 sølv og 3 bronse

Kort fortalt

Norge vant 3 gull, 4 sølv og 3 bronse i vinter-OL 1932 i Lake Placid – ti medaljer totalt og andreplass i nasjonsoversikten bak USA. Gullene gikk til Sonja Henie (kunstløp), Birger Ruud (hopp) og Johan Grøttumsbråten (kombinert).

Norges medaljer

3gull
4sølv
3bronse
10 medaljer · 2. plass i medaljeoversikten
MedaljeUtøverØvelse
GullSonja HenieKunstløp – Singel, kvinner
GullJohan GrøttumsbråtenKombinert – Individuelt, menn
GullBirger RuudHopp – Normalbakke, menn
SølvOle StenenKombinert – Individuelt, menn
SølvHans BeckHopp – Normalbakke, menn
SølvBernt EvensenSkøyter – 500 m, menn
SølvIvar BallangrudSkøyter – 10 000 m, menn
BronseArne RustadstuenLangrenn – 50 km, menn
BronseHans VinjarengenKombinert – Individuelt, menn
BronseKaare WahlbergHopp – Normalbakke, menn

Fakta

Arrangement
Vinter-OL 1932, Lake Placid, USA, 4.–15. februar 1932
Norges medaljer
3 gull, 4 sølv, 3 bronse (10 totalt)
Plass i medaljeoversikten
2 (bak USA med 6-4-2)
Norske deltakere
19 (18 menn, 1 kvinne)
Vis alle fakta (7)
Norske gullvinnere
Sonja Henie (kunstløp), Birger Ruud (skihopping), Johan Grøttumsbråten (kombinert)
Lekenes omfang
17 nasjoner, 252 utøvere (21 kvinner), 14 øvelser
Kuriosum
Første vinter-OL utenfor Europa; skøyteløpene ble kjørt med fellesstart etter amerikansk system

Kilde: Olympedia, Norges olympiske komité, Olympisk museum · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil

Innhold

Tidslinje for lekene

10 hendelser
  1. 1932
    13.–15. februar 1932

    Lekene avsluttes#

    Norge ender som nest beste nasjon med 3-4-3. Avslutningsdatoen oppgis ulikt i kildene – 13. februar var siste konkurransedag ifølge Olympisk museum og NOK.

  2. 1932

    Skøyteboikott og protestbrev#

    Norge, Sverige, Finland og Japan protesterer mot fellesstart-formatet; Clas Thunberg og nederlandske løpere boikottet løpene. Norske kommentatorer kalte det «en parodi og en farse».

  3. 1932

    Snømangel truet hopprennet#

    Arrangøren fraktet høy og halm med tog og la det ut på sletta for å få gjennomført hoppkonkurransene.

  4. 4. feb1932

    Vinter-OL åpnes i Lake Placid#

    De første vinterlekene utenfor Europa åpner med 17 nasjoner og 252 utøvere. Norge stiller med 19 deltakere etter en lang og kostbar atlanterhavsseilas.

  5. 4. feb1932

    Evensen tar sølv på 500 m skøyter#

    Bernt Evensen blir nummer to bak amerikaneren Jack Shea. Fellesstart-formatet etter amerikansk mønster skaper kontrovers blant de europeiske skøytelandene.

  6. 8. feb1932

    Ballangrud sølv på 10 000 m#

    Ivar Ballangrud, en av verdens beste skøyteløpere, må nøye seg med sølv – igjen hemmet av kvartettformatet amerikanerne insisterte på.

  7. 10. feb1932

    Sonja Henie forsvarer OL-gullet#

    Henie vinner kunstløpet med 2302,5 poeng og tar sitt andre strake OL-gull, fire år etter seieren i St. Moritz.

  8. 11. feb1932

    Norsk trippel i kombinert#

    Johan Grøttumsbråten vinner sitt tredje OL-gull (446,00 poeng), foran Ole Stenen (436,05) og Hans Vinjarengen (434,60).

  9. 12. feb1932

    Birger Ruud vinner hopprennet#

    Ruud vinner med hopp på 66,5 og 69,0 meter (228,1 poeng). Hans Beck tar sølv og Kaare Wahlberg bronse – nok en norsk trippel.

  10. 13. feb1932

    Bronse på 50 km langrenn#

    Arne Rustadstuen tar Norges eneste langrennsmedalje med tiden 4.31,53. Ole Hegge blir nummer fire, 11 sekunder unna pallen.

De tre gullvinnerne

Sonja Henie – gull nummer to av tre

Henie forsvarer OL-tittelen fra 1928 med 2302,5 poeng. Hun var den eneste kvinnen i den norske troppen – og likevel dens største stjerne. Seieren i Lake Placid var det andre av hennes tre strake OL-gull; det tredje kom i Garmisch-Partenkirchen 1936. Les mer om Sonja Henies karriere.

Birger Ruud – debut med gull

20 år gammel vant Birger Ruud hopprennet med hopp på 66,5 og 69,0 meter, totalt 228,1 poeng. Han tok også OL-gull i 1936 og la beslag på norsk hoppgull i to strake leker. Bak ham tok Hans Beck sølv (227,0) og Kaare Wahlberg bronse (219,5) – full norsk trippel.

Johan Grøttumsbråten – tredje og siste gull

Grøttumsbråten vant kombinert med best tid på 18 km (1.27.15) og 446,00 poeng totalt, foran Ole Stenen (436,05) og Hans Vinjarengen (434,60). Det var hans tredje OL-gull – han vant både 18 km og kombinert i St. Moritz 1928 – og han la opp etter lekene. Norge tok de fire beste plassene; Sverre Kolterud ble nummer fire.

Skøyteskandalen: fellesstart som «parodi og farse»

Den store kontroversen i Lake Placid var skøyteløpene. For første og eneste gang i OL-historien ble hurtigløp arrangert med kvartettstarter og fellesstart etter amerikansk system, i stedet for parvise løp mot klokken. Norge, Sverige, Finland og Japan skrev protestbrev, og finske Clas Thunberg samt nederlandske løpere boikottet løpene.

Formatet rammet Norges sterke skøytelag hardt. Bernt Evensen tok sølv på 500 m bak Jack Shea, og Ivar Ballangrud fikk sølv på 10 000 m – men stjerner som skulle dominere mot klokken, gikk tomme for gull. Norske kommentatorer og utøvere beskrev løpene som «en parodi og en farse». Hurtigløp for kvinner var oppvisningsgren uten offisielle medaljer.

Nasjonsoversikten

Plass Nasjon Gull Sølv Bronse Totalt
1 USA 6 4 2 12
2 Norge 3 4 3 10
3 Sverige 1 2 0 3
4 Canada 1 1 5 7
5 Finland 1 1 1 3

USAs seier i medaljeoversikten var delvis et produkt av skøyteformatet, der vertsnasjonen vant fire gull på skøytebanen. Norge var likevel godt representert på arrangørsiden: Ingvald Smith-Kielland var teknisk delegat og satt i hoved- og klagejuryen, og Olaf Helset var hoppdommer.

Kuriosa fra Lake Placid

  • Snømangel truet hopprennet; arrangøren fraktet inn høy og halm med tog og la det ut på sletta for å redde konkurransen.
  • Langrenn ga bare én medalje: Arne Rustadstuens bronse på 50 km (4.31,53). Ole Hegge ble nummer fire, 11 sekunder bak, og Rustadstuen nummer fem på 18 km.
  • Sigmund Ruud, Birgers eldre bror, ble nummer syv i hopprennet – brødrene Ruud var begge med i troppen.

Betydningen for norsk idrett

Lake Placid 1932 markerte et skille: Norge var ikke lenger selvfølgelig best i vinter-OL når lekene ble arrangert utenfor Europa og under andre konkurranseformer. Samtidig viste Henie, Ruud og Grøttumsbråten at de norske spesialgrensene – kunstløp, hopp og kombinert – holdt mål uansett kontinent. Lekene inngår i norsk idrett på 1930-tallet, et tiår der Norge tok revansj med 7-5-3 og førsteplass i Garmisch-Partenkirchen 1936.

Etter 1932 har Norge vunnet medaljeoversikten i vinter-OL mange ganger – per oktober 2026 står landet med 166 gull, 146 sølv og 135 bronse gjennom 25 vinterleker, flest av alle nasjoner. Se hele oversikten i Norge i OL-historien og alle seire gjennom tidene i listen over norske OL-gull.

Spørsmål og svar

Hvor mange medaljer tok Norge i OL 1932 i Lake Placid?

Norge tok 10 medaljer: 3 gull, 4 sølv og 3 bronse. Det ga andreplass i nasjonsoversikten, bak USA som vant med 6-4-2.

Hvem vant gull for Norge i Lake Placid 1932?

Sonja Henie (kunstløp), Birger Ruud (skihopping) og Johan Grøttumsbråten (kombinert) vant Norges tre gull.

Hvorfor vant ikke Norge medaljeoversikten i 1932?

Skøyteløpene ble arrangert med fellesstart etter amerikansk system i stedet for parvise løp mot klokken, noe som favoriserte vertsnasjonen USA. Norge og flere andre land protesterte, og norske kommentarer kalte formatet en farse.

Når ble vinter-OL 1932 arrangert?

Lekene i Lake Placid ble arrangert 4.–15. februar 1932, som de første vinterlekene noensinne utenfor Europa.

Kilder

  1. Olympedia – Medal winners Lake Placid 1932 – Olympedia
  2. Lake Placid 1932 – Norges olympiske komité
  3. Lake Placid 1932 – Olympisk museum
  4. Norge under Vinter-OL 1932 – Wikipedia (no) (oversikt)
  5. Vinter-OL 1932 – Wikipedia (no) (oversikt)
  6. Norway at the 1932 Winter Olympics – Wikipedia (en) (oversikt)

Slik er siden kontrollert: Alle norske medaljer i tabellen er kontrollert mot den fullstendige medaljelisten for lekene og stemt av mot Norges offisielle medaljetall per leker. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.

Illustrert portrett av Lars Ole Solberg Berg
Lars Ole Solberg Berg

Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.