Norge i vinter-OL 1988 i Calgary: 0 gull, 3 sølv og 2 bronse

Alle Norges fem medaljer i Calgary

Merk at ingen av de fem var gull. Tre av medaljene kom i langrenn, to i hopp – se langrennshistorien og hopphistorien for den lengre linjen.

De store øyeblikkene

Vegard Ulvangs gjennombrudd

Den 15. februar tok Vegard Ulvang bronse på 30 km klassisk – hans internasjonale OL-gjennombrudd. Fire år senere var han med på å ta tre gull i Albertville, og han står i dag som en av Norges store langrennsløpere.

Erik Johnsen mot Nykänens tre gull

Den 23. februar tok Erik Johnsen sølv i stor bakke med 207,9 poeng. Han ble slått av Matti Nykänen, som vant begge individuelle renn og lagkonkurransen – tre gull i samme OL. Dagen etter var Johnsen med på bronse i laghoppingen, bak Finland og Jugoslavia.

Mikkelsplass og kvinnestafetten

Pål Gunnar Mikkelsplass tok sølv på 15 km klassisk (41.33,4), slått av Mikhail Devyatyarov fra Sovjetunionen. Kvinnestafetten – Trude Dybendahl, Marit Wold, Anne Jahren og Marianne Dahlmo – tok sølv på 4 x 5 km, også de bak Sovjetunionen.

Kuriosa fra Calgary

• Skøyteløpene ble for første gang i OL-sammenheng arrangert innendørs.
• Lekene var rekordstore: 57 nasjoner, 1 423 deltakere og 46 øvelser, med syv nye øvelser – blant annet laghopping, Super-G og alpin kombinasjon.
• Norge vant curling som oppvisningsgren med Bo Bakke, Gunnar Meland, Sjur Loen og Eigil Ramsfjell – men oppvisningsgull teller ikke i medaljeoversikten.
• Oddvar Brå var flaggbærer i sitt femte OL – han deltok i OL første gang i 1972, se 1970-tallets idrettshistorie.
• Skøyteløperen Geir Karlstad innfridde ikke forventningene: 7.-plass på 5000 m og fall på 10 000 m. Han tok gull på 5000 m i Albertville 1992.
• Ishockeylaget endte sist (12.-plass), med blant annet 0-5 mot Sovjetunionen og 6-7 mot Frankrike i plasseringsspillet.

Norske deltakere per idrett

Tallet på deltakere varierer mellom kilder: norsk Wikipedia oppgir 54 menn og 9 kvinner, mens NOKs olympiske museum oppgir 66 – trolig inkludert deltakere i oppvisningsgrenene som curling.

Calgary i sammenheng: fra krise til gullfest

Calgary 1988 var bunnpunktet i en lengre nedtur: Etter gullet i medaljeoversikten i Grenoble 1968 gikk det 34 år før Norge igjen toppet statistikken (Salt Lake City 2002). Sammenlignet med Lake Placid 1980 og Sarajevo 1984 var Calgary likevel noe kvalitativt annerledes: null gull.

Hvorfor Calgary betydde så mye

Etter lekene ble Calgary-skandalen en hovedårsak til at Olympiatoppen ble etablert – en satsing på å få fram nye talenter i norsk toppidrett. Samme høst, 15. september 1988, fikk Lillehammer vinter-OL 1994, og oppryddingen fikk et konkret mål.

Resultatet lot ikke vente på seg: 20 medaljer i Albertville og 26 på hjemmebane i Lillehammer 1994. Uten krisen i Calgary er det grunn til å spørre om gullfesten på 1990-tallet – og den totale norske OL-historien – hadde sett lik ut. Se også norsk idrett på 1980-tallet og 1990-tallet for utviklingen rundt lekene.