Oddvar Brå – mannen som brakk staven og ble nasjonal helt

Hvem var Oddvar Brå?

Oddvar Brå, født 16. mars 1951 på Hølonda i Melhus i Trøndelag, var Norges ledende langrennsløper gjennom 1970-tallet og frem mot midten av 1980-tallet. Han deltok i alle internasjonale mesterskap fra 1972 til 1989 – fem OL og seks VM – og vant 16 individuelle NM-gull, fortsatt flest av norsk mannlig langrennsløper, foran Bjørn Dæhlie med 12.

Han huskes best for VM i Oslo 1982: gull på 15 km og stavbruddet i stafettduellen mot Sovjetunionen. Spørsmålet «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» – først brukt som spaltetittel i Dagbladet rundt ti år etter mesterskapet – står fortsatt som ett av de mest gjenkjennbare uttrykkene i norsk idrettshistorie.

Karrieretidslinjen: fra junior-EM til stavbruddet

Brå markerte seg tidlig. I junior-EM tok han medaljer fire år på rad fra 1968 til 1971, med gull på 10 km og i stafett i 1970, sammen med Ivar Formo og Iver Jønland. OL-debuten kom i Sapporo 1972 som 20-åring: 9.-plass på 15 km og stafettsølv etter å ha gått første etappe. Han ledet an i en ny generasjon løpere som tok arven etter gullheltene fra Grenoble-OL 1968.

Gjennombruddet på seniornivå kom i 1973 med NM-gull på 50 km, seier i Lahtisspelen og Morgenbladets gullmedalje. I 1975 ble han «storeslem» – han vant i alle fire skimetropolene (Leningrad, Lahtis, Falun og Oslo) – og fikk både Holmenkollmedaljen (delt med Gerhard Grimmer og Ivar Formo) og Olavstatuetten. Seieren på 50 km i Holmenkollen var den første av fem Holmenkollseire.

OL i Innsbruck 1976 ble en skuffelse: Brå var syk, ble nummer 19 på 30 km, brøt 50 km og fikk ikke plass på stafettlaget. Han kom sterk tilbake med stafettbronse i VM i Lahtis 1978 og ble samme sesong første løper til å vinne alle tre individuelle NM-øvelsene i samme sesong – en trippel han gjentok i 1979.

Verdenscupen: to eller tre seire?

Et vanlig spørsmål er hvor mange ganger Brå vant verdenscupen sammenlagt, og svaret avhenger av kildene. Sesongen 1978/79 vant han den første offisielle verdenscupen i langrenn, og den teller alle kilder. I tillegg vant han «verdensrangeringen» 1972/73 og verdenscupen 1974/75 – men FIS har senere omklassifisert de to første sesongene som uoffisielle. SNL og norsk Wikipedia regner derfor to sammenlagtseire, engelsk Wikipedia, Olympedia og Kondis tre. Verdt å vite er også at han i 1980/81 tapte sammenlagtseieren til Aleksandr Zavjalov med bare 3,5 sekunder.

Brås profil i verdenscupen var spesiell: han var best på 50 km som yngre løper, men fikk sine beste resultater på 15 km senere i karrieren. De fem Holmenkollseirene fordeler seg likt – tre på 50 km (1975, 1979, 1981) og to på 15 km (1980, 1982).

VM i Oslo 1982: gullet og stavbruddet

23. februar 1982 vant Brå 15 km i VM i Holmenkollen på tiden 38.52,5 – datidens raskeste 15 km. Det var hans eneste individuelle mesterskapsmedalje, etter ti år der gullene uteble i OL- og VM-sammenheng.

To dager senere, 25. februar, kom øyeblikket som gjorde ham til folkehelt. På siste etappe i 4 x 10 km stafett duellerte Brå med sovjetiske Aleksandr Zavjalov. Under én kilometer før mål brakk Brå staven. Etter ca. 15 sekunder fikk han ny stav – 147,5 cm, samme lengde – av Terje Bogen, mens TV-kommentator Rolf Hovden ropte «La ham få en stav, da mann!». Brå kom tilbake, og Norge og Sovjetunionen endte med samme tid og delt gull.

Stafettgullet ble et vendepunkt for norsk herrelandslag, som også tok stafettgull i OL i Sarajevo 1984, og la grunnlaget for gullgenerasjonen rundt Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie på 1990-tallet. Øyeblikket står i dag i norsk idrettshistorie fra 1980-tallet som et av de store kollektive minnene.

Slutten av karrieren

Etter 1982 fortsatte Brå å hevde seg. I 1984 ble han norsk mester i terrengløp på 20 km, i 1985 vant han American Birkebeiner, og i 1987 – som 36-åring – tok han sitt 16. og siste NM-gull, i fristil. Samme år mottok han Egebergs ærespris for kombinert innsats i langrenn og friidrett.

I OL i Calgary 1988 ble han nummer 4 på 15 km, hans beste individuelle OL-plassering noensinne, og han var norsk flaggbærer under åpningen. Dermed ble han første norske utøver som deltok i fem vinter-OL. Siste internasjonale mesterskap ble VM i Lahtis 1989, og verdenscupkarrieren ble avsluttet 16. mars 1991 – på 40-årsdagen – med 19.-plass på 50 km i Holmenkollen. Allsidigheten varte ved: i 1992 løp han maraton på 2.26.47 som 41-åring.

Medaljer i OL og VM

Merk at Brå aldri vant individuelt OL-gull – de fire stafettmedaljene i OL og VM (to sølv og to bronse) var alt han fikk ut av mesterskapene før 1982. Det er nettopp derfor VM-gullet på 15 km i 1982, kommet da han var 30 år, veier så tungt i karriereoversikten.

Holmenkollseire

Utmerkelser

Betydningen for norsk idrett

Brås plass i norsk langrennhistorie hviler på tre ting: NM-titlene (16, flest noensinne for menn), stabiliteten over nesten 20 år på toppnivå, og VM i 1982. Stavbruddet fikk en kulturell betydning få sportsøyeblikk i Norge kan matche – Dagbladets spalte «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven» ble et fast uttrykk, og øyeblikket brukes fortsatt som referanse når nordmenn snakker om felles minner. Brås duell med Zavjalov og det delte stafettgullet bidro også til å gjøre ski-VM i Oslo 1982 til et av de store sportsøyeblikkene i norsk TV-historie.

I den store norske OL-historien tilhører Brå kategorien store mestere uten individuelt OL-gull – som Bjørn Wirkola i hoppbakken. Men i motsetning til mange av dem fikk han sitt store mesterskapsøyeblikk, i VM, i norsk TV og på norsk grunn.

Hva gjør Oddvar Brå i dag?

Etter karrieren har Brå arbeidet som trener, vært ansatt i Olympiatoppen og arbeidet for utstyrsleverandører, blant annet Adidas. Per oktober 2026 er de siste kjente offentlige rollene ambassadør for Idé House of Brands og medlemskap i Gullsport, ifølge Kondis – men kilden er udatert, så de nåværende oppdragene kan være endret. Han har også medvirket offentlig i underholdningssammenheng, blant annet som seg selv i NRK-serien «Uti vår hage 2» i 2008. Ingen nye idrettsrelaterte hendelser er verifisert i 2024–2026.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at Brå vant stafetten alene etter stavbruddet. I virkeligheten endte Norge og Sovjetunionen på samme tid og delte gullet. En annen er at han vant mange OL-gull – han har to stafettsølv, men aldri OL-gull. Og antall verdenscupseire oppgis ulikt i ulike kilder, som forklart over: to eller tre, avhengig av om de tidlige, senere omklassifiserte sesongene regnes med. Egebergs ærespris er også oppgitt med ulikt årstall i kildene (1987 hos SNL og norsk Wikipedia, 1988 hos Olympedia); 1987 er mest brukt.