Holmenkollens historie: Norges skifestival gjennom over 130 år

Fra Huseby til Holmenkollen: starten i 1892

Før 1892 var Husebyrennet Kristianias store skirenn, arrangert siden 1879. Da det ble vanskelig å bruke Huseby-området, flyttet Skiforeningen rennet opp til Holmenkollen. Det første Holmenkollrennet ble arrangert i 1892 med kombinert som hovedøvelse – og hopprennet var faktisk bare en delkonkurranse i kombinert helt frem til 1933.

Den første bakkerekorden sto altså på 21,5 meter. Til sammenligning hopper dagens utøvere over 140 meter i samme terreng. Utviklingen skyldes ikke bare sterkere utøvere, men 19 ombygginger der bakken gradvis er blitt større, tryggere og mer teknisk avansert. En ombygging i 1914 er ofte nevnt i denne sammenhengen, men kildene bekrefter ikke året konkret – det som er sikkert, er at bakken er ombygd 19 ganger totalt.

Kongepokalen, Damenes pokal og Holmenkolldagen

Holmenkollrennene har alltid hatt en seremoniell side få andre idrettsarrangementer i Norge kan matche. I kombinert tildeles vinneren sammenlagt kongepokalen, mens vinneren av hopprennet får Damenes pokal. Selve Holmenkolldagen med hopprennet har hatt preg av nasjonal festdag – mest tydelig i 1946, da rennet ble arrangert for første gang etter okkupasjonstiden.

Det såkalte fredsrennet i 1946 samlet rundt 106 000 tilskuere, og Asbjørn Ruud vant hopprennet. På sletta dannet skiløperne bokstavene H7 til ære for kongefamilien. Rennet markerte samtidig gjenoppbyggingen av norsk idrett etter idrettsstreiken og krigens stans i all organisert idrett. Under krigen var bakken blitt ubrukelig: Vannet i Besserudtjernet ble ikke tappet ut, og sprengningsarbeider ødela anlegget.

50 km: gjeveste løp en langrennsløper kan vinne

50 km kom på programmet i 1902 og har siden vært regnet som et av de gjeveste langrennsløpene i verden å vinne. Tusenvis av tilskuere følger løpet, og mange overnatter langs løypa fra kvelden før for å sikre seg de beste plassene. Løpet inngår i den lange norske langrennstradisjonen, og en fullstendig oversikt finner du i listen over 50 km-vinnere i Holmenkollen.

Før andre verdenskrig dominerte nordmennene totalt: Utenlandske deltakere vant bare elleve ganger i Holmenkollrennene. Finske Anton Collin ble den første utenlandske vinneren overhodet da han vant 50 km i 1922, og svenske Sven Utterström ble første svenske 50 km-vinner i 1929. Blant nordmennene står Sverre Stensheim sterkest med tre 50 km-seire på rad i 1959, 1960 og 1961.

I 1954 kom langrenn for kvinner med på programmet. I 2019 var langrennsprogrammet 50 km for menn og 30 km for kvinner.

OL 1952: utbyggingen og publikumsrekorden

Da Oslo arrangerte vinter-OL 1952, ble Holmenkollbakken kraftig utbygd under arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. Det hvitmalte tårnet med heis ble et landemerke, og under hoppet fikk man både Skimuseet og restaurant. Arnfinn Bergmann vant OL-hopprennet foran et publikum få idrettsarrangementer i verden har sett maken til.

OL-hopprennet 1952 samlet 104 102 betalende tilskuere – trolig hopprennet med flest tilskuere i historien. Anslagene for totalt antall tilskuere varierer mellom 120 000 og 150 000, avhengig av om ikke-betalende regnes med. Uansett metode er dette Holmenkollens ubestridte publikumsrekord, og den står seg også internasjonalt.

VM-firetallet: 1930, 1966, 1982 og 2011

Holmenkollen har arrangert ski-VM fire ganger: 1930, 1966, 1982 og 2011. Det første VM i 1930 var med på å etablere Holmenkollen som internasjonalt samlingspunkt, mens VM-historien til Norge for øvrig er langt større. Fra rundt 1980 ble Holmenkollrennene del av verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert, og verdenscupen i kombinert ble innført vinteren 1983/84.

Holmenkollmedaljen: skiidrettens høyeste utmerkelse

Holmenkollmedaljen ble innstiftet av Skiforeningen i 1894 og utdeles under Holmenkollrennene. Den regnes som norsk skiidretts høyeste utmerkelse og tildeles aktive skiløpere med fremragende prestasjoner gjennom flere år – særlig i Holmenkollrennene, men også for annen innsats for skiidretten.

Tre konger har mottatt medaljen: kong Haakon 7. i 1955, kong Olav 5. i 1968 og kong Harald 5. i 2007. Kong Olav 5. hoppet selv i Holmenkollbakken. Blant utøverne finner vi Lauritz Bergendahl (1910), som fortsatt har flest seire i Holmenkollen noensinne, og Arnfinn Bergmann (1956) for OL-seieren og Holmenkollrennet i 1952. I 1963 fikk ekteparet Pavel Koltsjin og Alevtina Koltsjina medaljen – han vant 15 og 50 km i 1958, hun vant 10 km tre ganger. En fullstendig oversikt finner du i vinnerlisten for Holmenkollmedaljen.

2010: riv og bygg for 1,8 milliarder

Den gamle bakken ble revet i 2008 for å gi plass til en helt ny konstruksjon tegnet av JDS Architects ved Julien De Smedt. Nye Holmenkollbakken åpnet med åpningsrenn 3. mars 2010, med K120 og bakkestørrelse HS134, 18 000 sitteplasser i bakken pluss 12 000 til. Bakken var klar til ski-VM 2011 – det fjerde i rekken.

Ombyggingen endte på rundt 1,8 milliarder kroner, langt over opprinnelige budsjetter – budsjettet skal ifølge Wikipedia ha sprukket med hele 4 400 prosent. Kostnadene utløste betydelig offentlig debatt, men resultatet ble et anlegg som fortsatt brukes årlig i verdenscupen i spesialhopprenn og kombinert, samt i Raw Air-turneringen. Holmenkollen nasjonalanlegg eies av Oslo kommune og regnes som Norges mest besøkte turistattraksjon. Skimuseet under bakken er verdens eldste museum for ski og skihistorisk utstyr, med Hjalmar Welhavens skisamling som grunnstamme.

Rekorder og nyere tid

Den anerkjente bakkerekorden på 144 meter ble satt av Robert Johansson 9. mars 2019 i verdenscupen/Raw Air. Det lengste hoppet noensinne i bakken er likevel 146 meter, satt av finske Ilkka Herola i kombinert-verdenscupen 16. mars 2025 – men fordi det kom i kombinert, regnes det ikke som anerkjent bakkerekord.

Holmenkollens 50 km-tradisjon lever også videre i OL-sammenheng: Under vinter-OL 2026 i Milano og Cortina d’Ampezzo vant Johannes Høsflot Klæbo 50 km klassisk 21. februar 2026, med Martin Løwstrøm Nyenget på sølvplass og Emil Iversen på bronseplass – en helnorsk prispall som viser at den norske 50 km-tradisjonen fra Holmenkollen står sterkt også i dag. For den bredere utviklingen gjennom hundreårene, se tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Vanlige misforståelser om Holmenkollen

En utbredt misforståelse er at hopprennet alltid har vært en egen øvelse. Det var det ikke – frem til 1933 var hopprennet delkonkurranse i det kombinerte rennet. En annen er at dagens bakke er «den samme» som i 1892. Stedet er det samme, men bakken er ombygd 19 ganger, og dagens konstruksjon er fra 2010. Endelig varierer tilskuertallene fra 1952 i kildene: 104 102 er antall betalende, mens anslag på totalt publikum ligger mellom 120 000 og 150 000.