Kort fortalt
Holmenkollmedaljen er norsk skiidretts høyeste utmerkelse, innstiftet av Skiforeningen i 1894 og først utdelt i 1895. Victor Thorn var den første mottakeren, og per 2026 har mellom 150 og 200 personer fått medaljen – sist Heidi Weng og Nils-Erik Ulset, som ble første parautøver.
Fakta
- Innstiftet
- 1894 av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen)
- Første utdeling
- 1895 – Victor Thorn
- Første kvinne
- Borghild Niskin (1956)
- Første alpinist
- Stein Eriksen (1952)
Vis alle fakta (8)
- Første ikke-nordmann
- Sven Selånger, Sverige (1939)
- Første parautøver
- Nils-Erik Ulset (2026)
- Kongelige mottakere
- Kong Haakon 7. (1955), kong Olav 5. (1968), kong Harald 5. og dronning Sonja (2007), prinsesse Astrid (2018)
- Antall mottakere
- 153 ifølge Kongehuset; snl.no-listen omfatter rundt 200 navn per 2026 (tallene spriker)
Kilde: Store norske leksikon, Kongehuset.no, Skiforeningen · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil
Innhold
Tidslinje
15 hendelser-
1894
Medaljen innstiftes#
Skiforeningen (Foreningen til Ski-Idrettens Fremme) innstifter Holmenkollmedaljen som sin høyeste utmerkelse.
-
1895
Victor Thorn får den første medaljen#
Den første Holmenkollmedaljen går til Victor Thorn.
-
1910
Lauritz Bergendahl hedres#
«Kongen på staven» Lauritz Bergendahl får medaljen etter en rekke store rennseire.
-
1919
Thorleif Haug blir mottaker#
Haug, senere trippelvinner fra Chamonix 1924, får sin Holmenkollmedalje.
-
1939
Første utenlandske mottaker#
Sven Selånger fra Sverige blir første ikke-norske vinner; Lars Bergendahl får også medaljen.
-
1940
Siste tildeling før krigen#
Oscar Gjøslien og Annar Ryen får medaljen – deretter kom det ingen nye tildelinger før i 1947.
-
1952
Stein Eriksen blir første alpinist#
Samme år som OL-gullet i Oslo får Eriksen medaljen, sammen med hopperen Torbjørn Falkanger.
-
1955
Kong Haakon 7. får medaljen#
Første kongelige mottaker. Hallgeir Brenden og Sverre Stenersen hedres også.
-
1956
Borghild Niskin blir første kvinne#
Alpinisten Niskin er den første kvinnelige mottakeren av Holmenkollmedaljen.
-
1968
Kong Olav 5. og Bjørn Wirkola#
Kong Olav 5. får medaljen, sammen med Gjermund Eggen og hoppekongen Bjørn Wirkola.
-
1997
Bjørn Dæhlie hedres#
Dæhlie får medaljen sammen med italienske Stefania Belmondo etter dominansen på 90-tallet.
-
2007
Kongeparet får medaljen#
Kong Harald 5. og dronning Sonja mottar medaljen i forbindelse med deres 70-årsjubileum.
-
2011
Første skiskyttere#
Ole Einar Bjørndalen, Andrea Henkel og Michael Greis blir de første skiskytterne som får medaljen.
-
2022
Klæbo og Graabak#
Johannes Høsflot Klæbo, Jørgen Graabak, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland får medaljen.
-
2026
Heidi Weng og første parautøver#
Weng får medaljen etter OL-sølv på 50 km i Milano Cortina; Nils-Erik Ulset blir første parautøver.
Hva er Holmenkollmedaljen?
Holmenkollmedaljen regnes som norsk skiidretts høyeste utmerkelse. Den ble innstiftet av Skiforeningen i 1894 og første gang utdelt i 1895, til Victor Thorn. Ifølge statuttene tildeles den utøvere i nordiske grener og skiskyting som over flere år har oppnådd fremragende resultater – fortrinnsvis med hensyn til resultater i Holmenkollen.
Medaljen er tegnet av Andreas Bloch, med Skiforeningens emblem som motiv og randinnskriften «Idræt for fædrelandet». Den utdeles tradisjonelt under Holmenkollrennene, og regnes som en av de mest prestisjetunge hedersbevisningene i norsk vintersport.
Alle vinnere 1895–2026
Listen under bygger på tildelingsoversikten hos Store norske leksikon og omfatter alle kjente tildelinger fra 1895 til og med 2026. Merk at kildene spriker noe om totalantallet: Kongehuset oppgir 153 mottakere, mens snl.no-listen inneholder rundt 200 navn inkludert de siste årenes tildelinger.
| År | Mottaker | Land (hvis ikke Norge) |
|---|---|---|
| 1895 | Victor Thorn | |
| 1897 | Asbjørn Nilssen | |
| 1899 | Paul Braaten | |
| 1899 | Robert Pehrson | |
| 1901 | Aksel Refstad | |
| 1903 | Karl Hovelsen | |
| 1904 | Harald Smith | |
| 1905 | Jonas Holmen | |
| 1907 | Per Bakken | |
| 1908 | Einar Kristiansen | |
| 1909 | Thorvald Hansen | |
| 1910 | Lauritz Bergendahl | |
| 1911 | Knut Holst | |
| 1911 | Otto Tangen | |
| 1912 | Olav Bjaaland | |
| 1914 | Johan Kristoffersen | |
| 1915 | Embret Mellesmo | |
| 1915 | Sverre Østbye | |
| 1916 | Lars Høgvold | |
| 1918 | Jørgen Hansen | |
| 1918 | Hans T. Horn | |
| 1919 | Thorleif Haug | |
| 1919 | Otto Aasen | |
| 1923 | Thoralf Strømstad (utdelt 1971) | |
| 1924 | Johan Grøttumsbråten | |
| 1924 | Harald Økern | |
| 1925 | Einar Landvik | |
| 1926 | Jacob Tullin Thams | |
| 1927 | Hagbart Haakonsen | |
| 1927 | Einar Fr. Lindboe | |
| 1928 | Mikkel Hemmestveit | |
| 1928 | Torjus Hemmestveit | |
| 1931 | Ole Stenen | |
| 1931 | Hans Vinjarengen | |
| 1934 | Oddbjørn Hagen | |
| 1935 | Arne Rustadstuen | |
| 1937 | Olaf Hoffsbakken | |
| 1937 | Birger Ruud | |
| 1937 | Martin P. Vangli | |
| 1938 | Reidar Andersen | |
| 1938 | Johan R. Henriksen | |
| 1939 | Lars Bergendahl | |
| 1939 | Trygve Brodahl | |
| 1939 | Sven Selånger | Sverige |
| 1940 | Oscar Gjøslien | |
| 1940 | Annar Ryen | |
| 1947 | Elling Rønes | |
| 1948 | Asbjørn Ruud | |
| 1949 | Sigmund Ruud | |
| 1950 | Olav Økern | |
| 1951 | Simon Slåttvik | |
| 1952 | Stein Eriksen | |
| 1952 | Torbjørn Falkanger | |
| 1952 | Heikki Hasu | Finland |
| 1952 | Nils Karlsson | Sverige |
| 1953 | Magnar Estenstad | |
| 1954 | Martin Stokken | |
| 1955 | H.M. Kong Haakon 7. | |
| 1955 | Hallgeir Brenden | |
| 1955 | Sverre Stenersen | |
| 1955 | Veikko Hakulinen | Finland |
| 1956 | Borghild Niskin | |
| 1956 | Arnfinn Bergmann | |
| 1956 | Arne Hoel | |
| 1957 | Eero Kolehmainen | Finland |
| 1958 | Inger Bjørnbakken | |
| 1958 | Håkon Brusveen | |
| 1959 | Gunder Gundersen | |
| 1960 | Tormod Knutsen | |
| 1960 | Sverre Stensheim | |
| 1960 | Sixten Jernberg | Sverige |
| 1960 | Helmut Recknagel | Øst-Tyskland |
| 1961 | Harald Grønningen | |
| 1962 | Toralf Engan | |
| 1963 | Astrid Sandvik | |
| 1963 | Torbjørn Yggeseth | |
| 1963 | Alevtina Koltsjina | Sovjetunionen |
| 1963 | Pavel Koltsjin | Sovjetunionen |
| 1964 | Halvor Næs | |
| 1964 | Veikko Kankkonen | Finland |
| 1964 | Eero Mäntyranta | Finland |
| 1964 | Georg Thoma | Vest-Tyskland |
| 1965 | Arne Larsen | |
| 1965 | Bengt Eriksson | Sverige |
| 1965 | Arto Tiainen | Finland |
| 1967 | Ole Ellefsæter | |
| 1967 | Toini Gustafsson | Sverige |
| 1968 | H.M. Kong Olav 5. | |
| 1968 | Gjermund Eggen | |
| 1968 | Bjørn Wirkola | |
| 1968 | Assar Rönnlund | Sverige |
| 1969 | Odd Martinsen | |
| 1970 | Pål Tyldum | |
| 1971 | Berit Mørdre Lammedal | |
| 1971 | Reidar Hjermstad | |
| 1971 | Marjatta Kajosmaa | Finland |
| 1972 | Magne Myrmo | |
| 1972 | Rauno Miettinen | Finland |
| 1973 | Einar Bergsland | |
| 1973 | Ingolf Mork | |
| 1973 | Franz Keller | Vest-Tyskland |
| 1974 | Juha Mieto | Finland |
| 1975 | Oddvar Brå | |
| 1975 | Ivar Formo | |
| 1975 | Gerhard Grimmer | Øst-Tyskland |
| 1976 | Ulrich Wehling | Øst-Tyskland |
| 1977 | Hilkka Kuntola | Finland |
| 1977 | Helena Takalo | Finland |
| 1977 | Walter Steiner | Sveits |
| 1979 | Erik Håker | |
| 1979 | Galina Kulakova | Sovjetunionen |
| 1979 | Raisa Smetanina | Sovjetunionen |
| 1979 | Ingemar Stenmark | Sverige |
| 1980 | Thomas Wassberg | Sverige |
| 1981 | Johan Sætre | |
| 1983 | Berit Aunli | |
| 1983 | Tom Sandberg | |
| 1984 | Lars Erik Eriksen | |
| 1984 | Jakob Vaage | |
| 1984 | Armin Kogler | Østerrike |
| 1985 | Anette Bøe | |
| 1985 | Per Bergerud | |
| 1985 | Gunde Svan | Sverige |
| 1986 | Brit Pettersen | |
| 1987 | Matti Nykänen | Finland |
| 1987 | Hermann Weinbuch | Vest-Tyskland |
| 1989 | Marja-Liisa Kirvesniemi | Finland |
| 1991 | Trond Einar Elden | |
| 1991 | Vegard Ulvang | |
| 1991 | Ernst Vettori | Østerrike |
| 1991 | Jens Weissflog | Tyskland |
| 1992 | Jelena Välbe | Russland |
| 1993 | Emil Kvanlid | |
| 1994 | Espen Bredesen | |
| 1994 | Ljubov Jegorova | Russland |
| 1994 | Vladimir Smirnov | Kasakhstan |
| 1995 | Kenji Ogiwara | Japan |
| 1996 | Manuela Di Centa | Italia |
| 1997 | Bjørn Dæhlie | |
| 1997 | Bjarte Engen Vik | |
| 1997 | Stefania Belmondo | Italia |
| 1998 | Fred Børre Lundberg | |
| 1998 | Larisa Lazutina | Russland |
| 1998 | Harri Kirvesniemi | Finland |
| 1998 | Aleksej Prokurorov | Russland |
| 1999 | Kazuyoshi Funaki | Japan |
| 2001 | Adam Malysz | Polen |
| 2001 | Bente Skari | |
| 2001 | Thomas Alsgaard | |
| 2003 | Felix Gottwald | Østerrike |
| 2003 | Ronny Ackermann | Tyskland |
| 2004 | Julija Tsjepalova | Russland |
| 2005 | Andrus Veerpalu | Estland |
| 2007 | H.M. Kong Harald 5. | |
| 2007 | H.M. Dronning Sonja | |
| 2007 | Frode Estil | |
| 2007 | Odd-Bjørn Hjelmeset | |
| 2007 | Simon Ammann | Sveits |
| 2010 | Marit Bjørgen | |
| 2011 | Janne Ahonen | Finland |
| 2011 | Ole Einar Bjørndalen | |
| 2011 | Andrea Henkel | Tyskland |
| 2011 | Michael Greis | Tyskland |
| 2012 | Petter Northug | |
| 2012 | Magdalena Neuner | Tyskland |
| 2012 | Emil Hegle Svendsen | |
| 2013 | Tora Berger | |
| 2013 | Martin Fourcade | Frankrike |
| 2013 | Therese Johaug | |
| 2014 | Thomas Morgenstern | Østerrike |
| 2014 | Eric Frenzel | Tyskland |
| 2014 | Magnus Hovdal Moan | |
| 2014 | Darja Domratsjeva | Hviterussland |
| 2015 | Anette Sagen | |
| 2015 | Eldar Rønning | |
| 2015 | Anders Bardal | |
| 2015 | Kamil Stoch | Polen |
| 2016 | Noriaki Kasai | Japan |
| 2016 | Tarjei Bø | |
| 2017 | Marie Dorin Habert | Frankrike |
| 2017 | Sara Takanashi | Japan |
| 2018 | Charlotte Kalla | Sverige |
| 2018 | Prinsesse Astrid, fru Ferner | |
| 2018 | Kaisa Mäkäräinen | Finland |
| 2018 | Hannu Manninen | Finland |
| 2021 | Maren Lundby | |
| 2021 | Johannes Thingnes Bø | |
| 2021 | Dario Cologna | Sveits |
| 2021 | Johannes Rydzek | Tyskland |
| 2022 | Tiril Eckhoff | |
| 2022 | Marte Olsbu Røiseland | |
| 2022 | Johannes Høsflot Klæbo | |
| 2022 | Jørgen Graabak | |
| 2023 | Maiken Caspersen Falla | |
| 2023 | Stefan Kraft | Østerrike |
| 2024 | Jarl Magnus Riiber | |
| 2024 | Jessie Diggins | USA |
| 2024 | Simen Hegstad Krüger | |
| 2025 | Peter Prevc | Slovenia |
| 2025 | Iivo Niskanen | Finland |
| 2025 | Akito Watabe | Japan |
| 2025 | Dorothea Wierer | Italia |
| 2025 | Quentin Fillon Maillet | Frankrike |
| 2026 | Heidi Weng | |
| 2026 | Nils-Erik Ulset | |
| 2026 | Ebba Andersson | Sverige |
| 2026 | Federico Pellegrino | Italia |
| 2026 | Ryoyu Kobayashi | Japan |
| 2026 | Franziska Preuss | Tyskland |
Kongelige mottakere
Tre generasjoner konger har fått Holmenkollmedaljen: Haakon 7. i 1955, Olav 5. i 1968 og Harald 5. i 2007 – sistnevnte sammen med dronning Sonja, i forbindelse med deres 70-årsjubileum. Prinsesse Astrid, fru Ferner, fikk medaljen i 2018.
| År | Mottaker |
|---|---|
| 1955 | Kong Haakon 7. |
| 1968 | Kong Olav 5. |
| 2007 | Kong Harald 5. |
| 2007 | Dronning Sonja |
| 2018 | Prinsesse Astrid, fru Ferner |
Milepæler og misforståelser
Medaljen var lenge en ren nordisk affære: svenske Sven Selånger ble i 1939 den første ikke-norske mottakeren, og først i 1960 kom den første mottakeren utenfor Norden (Helmut Recknagel, Øst-Tyskland). Borghild Niskin ble første kvinne i 1956, og Stein Eriksen ble første alpinist i 1952 – året etter gullet i OL i Oslo. Skiskyting kom først med i 2011, da Ole Einar Bjørndalen, Andrea Henkel og Michael Greis ble hedret.
En vanlig misforståelse er at medaljen bare går til nordmenn. I dag tildeles den jevnlig utenlandske stjerner, som Matti Nykänen (1987), Stefania Belmondo (1997), Martin Fourcade (2013), Akito Watabe (2025) og Ryoyu Kobayashi (2026). En kuriositet er Thoralf Strømstads tildeling for 1923, som først ble fysisk utdelt i 1971.
Fire mottakere er senere funnet skyldig i dopingsaker: Ljubov Jegorova, Larisa Lazutina, Harri Kirvesniemi og Therese Johaug. Lazutina ble utestengt i to år av FIS i 2002 etter positiv prøve på darbepoetin, og i 2004 fratatt OL-medaljene fra Salt Lake City etter CAS-dom.
Familiebånd i mottakerlisten
- Onkel og nevø: Lauritz (1910) og Lars Bergendahl (1939); Harald (1924) og Olav Økern (1950).
- Søsken: Ruud-brødrene Birger (1937), Asbjørn (1948) og Sigmund (1949); Tarjei (2016) og Johannes Thingnes Bø (2021).
- Far og datter: Odd Martinsen (1969) og Bente Skari (2001).
- Ektepar: Alevtina og Pavel Koltsjin (1963), kong Harald og dronning Sonja (2007), samt Ole Einar Bjørndalen (2011) og Darja Domratsjeva (2014).
2026-tildelingene
Heidi Weng fikk medaljen i 2026, kort tid etter at hun tok OL-sølv på 50 km og bronse i 20 km skiathlon under OL i Milano Cortina. Nils-Erik Ulset ble samme år den første parautøveren som mottok utmerkelsen. Også Ebba Andersson (Sverige), Federico Pellegrino (Italia), Ryoyu Kobayashi (Japan) og Franziska Preuss (Tyskland) ble hedret.
For sammenhengen mellom medaljen og de store rennene den bygger på, se vinnerne av 50 km i Holmenkollen og den store tidslinjen over norsk idrettshistorie. Beslektede priser er Egebergs ærespris og Fearnleys olympiske ærespris.
Spørsmål og svar
Hvem fikk den første Holmenkollmedaljen?
Victor Thorn mottok den første medaljen i 1895, året etter at Skiforeningen innstiftet utmerkelsen.
Hvem var den første kvinnen som fikk Holmenkollmedaljen?
Borghild Niskin ble i 1956 den første kvinnelige mottakeren.
Hvem har fått Holmenkollmedaljen fra kongehuset?
Kong Haakon 7. (1955), kong Olav 5. (1968), kong Harald 5. og dronning Sonja (2007) og prinsesse Astrid, fru Ferner (2018).
Kan utlendinger få Holmenkollmedaljen?
Ja. Sven Selånger fra Sverige ble den første ikke-norske mottakeren i 1939, og i dag hedres jevnlig utenlandske utøvere, som Martin Fourcade og Ryoyu Kobayashi.
Hvem fikk Holmenkollmedaljen i 2026?
Heidi Weng, Nils-Erik Ulset (første parautøver), Ebba Andersson, Federico Pellegrino, Ryoyu Kobayashi og Franziska Preuss.
Har noen blitt fratatt Holmenkollmedaljen på grunn av doping?
Fire mottakere er senere funnet skyldig i dopingsaker (Jegorova, Lazutina, Kirvesniemi og Johaug); kildene oppgir ingen tilfeller der medaljen er fratatt mottakeren.
Kilder
- Holmenkollmedaljen – Store norske leksikon – Store norske leksikon
- Holmenkollmedaljen – Det kongelige hoff – Kongehuset.no
- Heidi Weng får Holmenkollmedaljen – Skiforeningen
- Holmenkollmedaljen – Oslo byleksikon – Oslo byleksikon
- Holmenkollmedaljen – Wikipedia (no) – Wikipedia (oversikt)
Slik er siden kontrollert: Listen er kontrollert mot kildene nederst på siden. Der kildene oppgir ulike tall, står det i teksten. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.
Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.