Aftenpostens gullmedalje: historie og vinnere 1933–2024

Hva var Aftenpostens gullmedalje?

Aftenpostens gullmedalje var en av Norges eldste og mest prestisjetunge idrettspriser. Statuttene tilsa at medaljen skulle tildeles den norske kvinnen eller mannen som i kalenderåret hadde utført den største idrettsbragden, og den kunne bare gis én gang til samme person. Prisen eksisterte i over 90 år, fra 1933 til 2024, og ble avviklet da Aftenposten la ned sportsredaksjonen i 2025.

Navnet har endret seg flere ganger. Utmerkelsen ble innstiftet av Idrettsbladet i 1933, ble overtatt av Morgenbladet året etter og het Morgenbladets gullmedalje i store deler av 1900-tallet. Fra 1993 til 1996 het den Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje, før Aftenposten tok over i 1997 og ga prisen dagens kjente navn.

Statutter og særregler

Medaljen skulle formelt ikke tildeles lag, men komiteen kunne gi den til en enkelt lagidrettsutøver hvis den fant det berettiget. I praksis ble prisen likevel fire ganger tildelt par eller lag: brødrene Alf og Frank Hansen i 1975 (VM-gull dobbeltsculler), Einar Rasmussen og Olaf Søyland i 1979 (VM-gull K2 1000 m), Tone Nyhagen og Knut Sæborg i 1987 (VM-gull sportsdans) og Rolf Thorsen og Lars Bjønness i 1989 (VM-gull dobbeltsculler).

Komiteen kunne også unnlate å dele ut medaljen hvis ingen kandidater ble funnet verdige. Under andre verdenskrig, fra 1940 til 1945, ble den ikke utdelt i det hele tatt – en direkte følge av idrettsstreiken og krigsårenes stillstand i norsk idrett.

Juryen delte ut to medaljer i samme år ved ti anledninger ifølge Wikipedia: 1947, 1955, 1957, 1965, 1987, 1989, 1992, 1993, 1994 og 1997. SNL-tabellen viser i tillegg en dobbelttildeling i 1949, da Hjalmar Andersen og Martin Stokken begge fikk medaljen.

Hvilke idretter dominerte?

Friidrett har flest tildelinger med 17, etterfulgt av langrenn med 14 og skøyter med 10. Det speiler norsk toppidretts historie gjennom store deler av 1900-tallet, da friidrett, langrenn og skøyter sto for de fleste internasjonale norske triumfene. Mestvinnende klubb var Hamar IL med fem tildelinger.

De første kvinnene kom sent inn i bildet. Inger Bjørnbakken ble første kvinnelige vinner i 1958 etter VM-gull i slalåm. Etter årtusenskiftet ble kjønnsbildet jevnere, med vinnere som Marit Bjørgen (2005), Therese Johaug (2019) og Ada Hegerberg (2016).

Prisen favnet også idretter utenfor OL-programmet. Magnus Carlsen vant i 2013 etter å ha blitt sjakkverdensmester, Petter Solberg i 2003 etter VM-gull i rally, og Mats Zuccarello Aasen i 2015 for spill i NHL. I 2012 ble Sarah Louise Rung første paralympiske vinner, etter gull på 200 m fri.

Milepælsvinnere

Blant vinnerne finner vi flere av de største navnene i norsk idrettshistorie. Hjalmar Andersen vant i 1949 etter verdensrekord på 10 000 m, Knut Johannesen i 1957 etter VM-gull allround, og Oddvar Brå i 1973. Bjørn Dæhlie fikk medaljen i 1997 etter tre VM-gull, Ole Einar Bjørndalen i 1998 etter OL-gull på 10 km i Nagano, og Marit Bjørgen i 2005.

Blant de siste vinnerne er Karsten Warholm (2017), Erling Braut Haaland (2020), Jakob Ingebrigtsen (2021), Casper Ruud (2022) og Viktor Hovland (2023). Markus Rooth fikk den siste tildelingen i 2024, etter OL-gull i tikamp i Paris 3. august 2024 – et av Norges fire gull i sommer-OL 2024.

Alle vinnere 1933–2024

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at prisen alltid har het Aftenpostens gullmedalje. Navnet ble faktisk først tatt i bruk i 1997; i 64 av årene 1933–1996 het den Morgenbladets gullmedalje eller var knyttet til Idrettsbladet eller Stiftelsen Morgenbladet. En annen misforståelse er at medaljen bare gikk til OL-vinnere – vinnerlisten omfatter også VM-gull, verdensrekorder, nordiske mesterskap og til og med prestasjoner utenfor OL-idrett, som rally, NHL og sjakk.

Etter nedleggelsen i 2025 er det ikke dokumentert at noen etterfølgerpris er opprettet. Dermed står Markus Rooth som den siste mottakeren av en utmerkelse som i over 90 år kronet årets største norske idrettsbragd – en tradisjon som startet med Sigurd Vestads 50-kilometer i Holmenkollen i 1933. Prisen hører hjemme i samme tradisjon som Egebergs ærespris, Fearnleys olympiske ærespris og holmenkollmedaljen.