Grete Waitz – Norges største langdistanseløper

Fra Keyserløkka til verdensrekord

Grete Andersen vokste opp på Keyserløkka i Oslo og løp for SK Vidar. Som 17-åring deltok hun i EM i Helsingfors i 1971, og året etter debuterte hun i OL i München på 1500 m. Gjennombruddet kom med EM-bronse på 1500 m i Roma i 1974.

3. juli 1975 satte hun verdensrekord på 3000 m med 8:46.6 på Bislett, samme dag som hun noterte norsk rekord på 800 m med 2:03.1. Hun forbedret 3000 m-verdensrekorden til 8:45.4 i 1976 og vant 3000 m i den første verdenscupfinalen i friidrett i Düsseldorf i 1977. På denne tiden var hun i praksis verdens beste kvinnelige mellomdistanseløper – men de store internasjonale øyeblikkene manglet, fordi OL-programmet ikke hadde noen distanser over 1500 m for kvinner før i 1984.

3. september 1978 satte hun norsk rekord på 1500 m med 4:00.55 i Praha – en rekord som fortsatt gjelder per oktober 2026, nesten 50 år senere. Se listen over norske friidrettsrekorder for hvor få av hennes rekorder som er blitt slått.

New York-debuten som forandret alt

Høsten 1978 meldte Waitz seg på New York City Marathon mest for å prøve noe nytt. 22. oktober 1978 vant hun overlegent på 2:32:30 – en uoffisiell verdensrekord, og starten på det mest dominerende kapitlet i maratonhistorien.

Etter debutseieren fulgte åtte seire til i New York: 1979, 1980, 1982, 1983, 1984, 1985, 1986 og 1988. I 1979 ble hun den første kvinnen i verden til å løpe maraton raskere enn to og en halv time, med 2:27:33 i New York. Fra 22. september 1979 til 8. juni 1981 hadde hun en seiersrekke på 28 løp på rad, ifølge Association of Road Racing Statisticians.

Ett forbehold: New York-banen i 1978 ble i 1981 målt til å være 151 meter for kort, og derfor regnes de tidlige «verdensrekordene» som uoffisielle. Det tar ikke fra henne pionerinnsatsen – men det er en nyanse som ofte utelates.

VM-gullet i Helsingfors 1983

Da det første friidretts-VM ble arrangert i Helsingfors i 1983, sto maraton for kvinner på programmet for første gang i et globalt mesterskap. Waitz vant gullet på åpningsdagen – 7. august er vanlig angivelse, selv om den eksakte datoen bør verifiseres – og ble dermed historiens første verdensmester i friidrett, i en øvelse og et mesterskap hun selv hadde vært med å gjøre mulig.

Samme år vant hun London Marathon på 2:25:29 (uoffisiell verdensrekord) og sitt femte VM-gull i terrengløp. Hun delte rekorden for flest seire i VM i terrengløp for kvinner med fem, sammen med amerikaneren Doris Brown Heritage.

OL-sølvet i Los Angeles 1984

Sommer-OL i Los Angeles i 1984 var de første lekene med kvinnemaraton på programmet. Waitz var den store favoritten, men Joan Benoit fra USA rykket fra feltet tidlig og vant. Waitz tok sølv på 2:26:18 – Norges eneste friidrettsmedalje i de lekene, og en av de mest berømte prestasjonene i norsk OL-historie. Ingrid Kristiansen, som senere skulle bli verdensrekordholder, ble nummer fire.

Waitz hadde også kvalitet til OL i Moskva i 1980, men Norge boikottet lekene – en glipp hun aldri kom seg over. Hun var flaggbærer ved åpningsseremonien i Seoul i 1988, men brøt maratonløpet på grunn av kneproblemer.

Betydningen for norsk idrett

Waitz vant 33 individuelle NM-titler og 7 kongepokaler (1973–1979), og satte 23 norske rekorder. Hun mottok Sportsjournalistenes statuett fire ganger (1975, 1977, 1979, 1983) – flest av noen – og ble den første utøveren uten OL-gull til å få Fearnleys olympiske ærespris.

Hun var også en ambassadør for idretten i bredere forstand: Grete Waitz-løpet (senere Vårspranget) ble arrangert fra 1984 til 2004, og hadde 48 461 påmeldte i 1996 – antatt å være verdens største kvinneløp gjennom tidene. New York Road Runners arrangerer fortsatt «Grete’s Great Gallop» til hennes ære, og Oslo Maraton har et 10 km-æresløp kalt «10 for Grete» (fra 2013).

Etter at hun offentliggjorde kreftsykdommen i 2005, grunnla hun stiftelsen Aktiv mot kreft i 2007. Hun døde 19. april 2011, 57 år gammel, og ble senere begravet med statens ære. I 2008 ble hun utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.

Rekordene som overlevde

Waitz’ norske rekord på 3000 m, 8:31.75 satt på Bislett 17. juli 1979, sto i 45 år – til Karoline Bjerkeli Grøvdal slo den på samme stadion i 2024. Rekorden på 1500 m (4:00.55) gjelder fortsatt per oktober 2026. Ingen norsk kvinne har flere enn hennes 12 World Marathon Majors-seire.

Etter karrieren

Waitz var medlem av Norges olympiske komité fra 1985 til 1992. Statue av Nils Aas ble avduket utenfor Bislett stadion 12. mai 1984, med kopier i Epcot ved Walt Disney World og ved Nils Aas Kunstverksted på Inderøy. I 2016 fikk plassen utenfor Maratonporten på Bislett navnet Grete Waitz’ plass.

Hun fullførte sitt siste maraton 1. november 1992, sammen med New York-maratonets grunnlegger Fred Lebow, på tiden 5:32:35. Hun var i over 25 år ambassadør for JPMorgan Chase Corporate Challenge-serien, og var avbildet på halepartiet på en Boeing 787 Dreamliner til Norwegian Air Shuttle.

Waitz’ plass i norsk idrettshistorie er sikret: Hun var ikke bare Norges beste kvinnelige løper gjennom tidene, men også en av de mest internasjonalt anerkjente norske idrettsutøverne noensinne – på linje med navn som Sonja Henie og Ingrid Kristiansen, som fulgte i hennes spor.