Olaf Tufte – tidenes mestvinnende norske roer

Fra Horten til verdenstoppen

Olaf Karl Tufte ble født 27. april 1976 i Tønsberg, og begynte som 17-åring i Horten Roklubb i 1993. Han debuterte internasjonalt i junior-VM i München i 1994, og allerede to år senere satt han i den norske fireren uten styrmann under sommer-OL i Atlanta, der båten ble nummer åtte.

Gjennombruddet kom i samarbeidet med Fredrik Bekken i dobbeltsculler: VM-bronse i St. Catharines i 1999, sammenlagtseier i verdenscupen i 2000 og OL-sølv i Sydney – bare ca. 1,5 sekund bak Slovenia, og det etter å ha vært syk uken før lekene. Fra og med 2001-sesongen satt Tufte alene i båten, i singlesculler, og det var der han skrev historie.

Verdensmester – som første nordmann

I VM i Luzern i 2001 ble Olaf Tufte den første nordmannen som ble verdensmester i singlesculler, roingens mest individuelle øvelse. Samme år vant han verdenscupen sammenlagt og ble tildelt både Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett. Han fulgte opp med VM-bronse i Sevilla i 2002 og forsvarte verdensmestertittelen i Milano i 2003.

To OL-gull i singlesculler

Hødepunktet kom i Athen i august 2004, da Tufte slo estlenderen Jueri Jaanson og ble første norske OL-mester i singlesculler. Fire år senere, i Beijing 2008, gjentok han bedriften foran tsjekkeren Ondrej Synek – og ble dobbel olympisk mester. Etter 2008-sesongen grunnla han Team Tufte og mottok Fearnleys olympiske ærespris.

I 2009 vant han verdenscupen sammenlagt i singlesculler for tredje gang og ble kåret til verdens beste mannlige roer av FISA World Rowing Magazine. Året etter ble det 4.-plass i VM, seks sekunder bak gullvinner Synek.

Comeback etter sykdom

OL i London 2012 endte med 9.-plass – hans dårligste mesterskapsplassering siden Atlanta 1996. I 2013 tok han et helt år pause for å behandle en leversykdom som hadde påvirket formen i flere år. Comebacket startet i mai 2014 med seier i Årungregattaen, og i 2015 tok han EM-bronse i singlesculler i Poznań – sin første pallplass i et mesterskap på sju år.

I Rio i 2016, 40 år gammel, tok han OL-bronse i dobbeltsculler sammen med Kjetil Borch. Karrieren varte helt til OL i Tokyo i 2021, der han som 45-åring rodde dobbeltfirer og ble nummer ni – sitt sjuende OL, noe ingen norsk utøver hadde oppnådd før ham. Etter Tokyo ble han tildelt Thomas Keller-medaljen, roingens høyeste utmerkelse.

Olaf Tuftes OL-medaljer

VM- og EM-medaljer

Sju OL-leker i rekkefølge

NM-titler, kongepokaler og utmerkelser

Nasjonalt dominerte Tufte fullstendig: 28 NM-gull fordelt på 12 i singlesculler, 12 i dobbeltsculler, to i dobbeltfirer, ett i firer og ett i åtter, i tillegg til 12 kongepokaler. Han vant verdenscupen sammenlagt fem ganger – i dobbeltsculler 1999 og 2000, og i singlesculler 2001, 2004 og 2009. På Concept 2-romaskin vant han det uoffisielle NM 13 ganger, med norske rekorder på 5.44 (2000 m) og 15.10 (5000 m), og han satte verdensrekord på 100 000 m sammen med Nito Simonsen.

Etter karrieren ble han innlemmet i Norsk Idretts Æresgalleri og var æresborger av Horten. Han deltok også i flere store norske maratonritt og -renn, blant annet Birkebeinerrennet og Vasaloppet.

Betydningen for norsk idrett

Roing har aldri vært en av Norges store idrettsgrener, men Tufte holdt øvelsen i norsk offentlighet i to tiår. Med fire OL-medaljer står han blant Norges mestvinnende sommerolympiere i nyere tid, på linje med padleren Knut Holmanns seks medaljer – se oversikten over Norges OL-medaljer gjennom tidene. At han dessuten viste at en karriere kunne vare fra 1996 til 2021, med OL-bronse som 40-åring, gjorde ham til et unikt eksempel i norsk toppidrett.

Utenfor roingen var Tufte kornbonde på Tufte Gård i Nykirke, brannkonstabel, foredragsholder og utøverambassadør for Right To Play. Han ble kjent for et bredt publikum gjennom TV-programmer som 71° nord (2014), Mesternes Mester (2023, der han vant), Forræder (2025) og Helvetesuka (2026).

Dødsfall og ettermæle

20. juli 2026 ble Olaf Tufte funnet bevisstløs på gården sin i Nykirke og flyttet til Rikshospitalet, der han ble erklært død 21. juli – 50 år gammel, av akutt hjertestans. Begravelsen i Horten kirke 31. juli ble sendt på NRK. Han etterlot seg to OL-gull i singlesculler, to VM-gull og rekorden med sju olympiske leker – et ettermæle ingen norsk roer har matchet.