Norge i vinter-OL 1972 i Sapporo: medaljer, gullvinnere og øyeblikk

Norges medaljer i Sapporo 1972

Norge endte på 2 gull, 5 sølv og 5 bronse i Sapporo – 12 medaljer til sammen – og ble nummer 7 i nasjonsoversikten. Det var Norges færreste medaljer i et vinter-OL på tolv år, etter seieren i Grenoble 1968 og før fjerdeplassen som fulgte i Innsbruck 1976. Sovjetunionen ble beste nasjon med 8 gull og 16 medaljer, mens Øst-Tyskland tok 14 medaljer.

Lekene pågikk 3.–13. februar 1972 og var de første olympiske vinterlekene i Asia. Norge stilte med 67 utøvere – 56 menn og 11 kvinner – fordelt på åtte idretter: aking, alpint, skiskyting, langrenn, hopp, skøyter, kombinert og ishockey.

De to gullene: Solberg og Tyldum

Magnar Solberg forsvarte gullet på 20 km skiskyting fra Grenoble 1968 og ble med det den første skiskytteren som vant distansen i to OL på rad. Han gikk inn til 1.15.55,50 med bare to bom – en prestasjon som står som et av de tidlige høydepunktene i norsk skiskytinghistorie, lenge før Ole Einar Bjørndalen og Johannes Thingnes Bø tok sporten til nye høyder.

Pål Tyldum vant 50 km langrenn på 2.43.14,75, med Magne Myrmo på sølvplass 14,70 sekunder bak – en norsk dobbeltseier på den mest prestisjetunge distansen. Tyldum hadde også sølv på 30 km og i stafetten fra før, og endte OL-karrieren i Sapporo med 1 gull og 2 sølv. Sammen med bronsemedaljørene Ivar Formo og Johs. Harviken bar han norsk langrenn i en periode da landet ventet på neste generasjon storløpere.

Øvrige norske prestasjoner

Roar Grønvold tok to sølv på skøyter (1500 m og 5000 m), mens Sten Stensen fikk to bronser (5000 m og 10 000 m). Kvinnelaget i 3 x 5 km stafett – Inger Aufles, Aslaug Dahl og Berit Mørdre Lammedal – tok bronse. Skiskytterstafettlaget med Kåre Svendsberget, Kjell Hovda, Ragnar Nordkild og Magnar Solberg ble nummer 4, like utenfor pallen.

Norges ishockeylag endte på 8. plass etter konsolideringsspill, med blant annet 5-2 over Jugoslavia, 5-4 over Japan og 5-3 over Sveits, men tap 1-5 for Vest-Tyskland og 1-13 for Finland i kvalifiseringen.

Nasjonsoversikten i Sapporo

Norge vant altså flere medaljer enn både USA og Vest-Tyskland, men de to gullene holdt bare til sjuende plass. Det var likevel en klar bedring fra de fire medaljene i Cortina d’Ampezzo 1956, men langt fra nivået Norge skulle vise fra Albertville 1992 og utover.

Kuriosa fra Sapporo

• Sapporo var tildelt vinterlekene allerede til 1940, men de lekene ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.
• Øvelsesprogrammet var identisk med Grenoble 1968 – 35 øvelser i seks idretter, ingen nye øvelser ble innført.
• Nederlandske Ard Schenk vant gull på de tre lengste skøytedistansene og kopierte dermed Hjalmar Andersens prestasjon fra Oslo 1952.
• Den østerrikske alpinisten Karl Schranz ble utestengt for profesjonisme, noe som skapte voldsom oppstyr – IOC-president Avery Brundage ble kalt Østerrikes folkefiende nummer 1.

Hva betydde Sapporo for norsk idrett?

Sapporo 1972 markerte slutten på en epoke: Etter 1968-gullbølgen og de to gullene i Japan måtte Norge vente til 1990-tallet før vinterlekene igjen ble en norsk fest. Solbergs og Tyldums gull holdt norsk selvfølelse i hevd i en periode da Sovjetunionen og Øst-Tyskland satte standarden, og begge står fortsatt på listen over norske OL-gullvinnere.

Sett i et lengre perspektiv var Sapporo et bunnpunkt Norge aldri kom tilbake til: Landets totale vinter-OL-regnskap er per oktober 2026 oppe i 166 gull, 146 sølv og 135 bronse – 447 medaljer og førsteplass gjennom alle tider, jf. Norge i OL-historien. Til sammenligning: I Milano Cortina 2026 tok Norge 18 gull – det fleste noen nasjon har tatt i ett og samme vinter-OL. Les mer om perioden i norsk idrett på 1970-tallet og helheten i tidslinjen over norsk idrettshistorie.