Henrik Kristoffersen – Norges mestvinnende alpinist i tekniske disipliner

Hvem er Henrik Kristoffersen?

Henrik Kristoffersen er den mestvinnende norske alpinisten i verdenscupens tekniske disipliner, slalåm og storslalåm. Per 28. januar 2026 har han 34 verdenscupseire og hele 101 pallplasseringer – sistnevnte er norsk rekord, etter at han i mars 2023 passerte Aksel Lund Svindals 80 pallplasser.

Han er født 2. juli 1994 på Løvenstad i Rælingen, og har representert Rælingen Skiklubb hele veien. Karrieren spenner over fire OL-leker og har satt ham i selskap med de største i norsk alpinhistorie, fra Stein Eriksen via Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus til Svindal og Kjetil Jansrud.

Gjennombruddet: junior-VM og Sotsji-bronsen

Kristoffersen markerte seg tidlig. Allerede i 2012, som 17-åring, debuterte han i verdenscupen i Kranjska Gora, ble norsk mester i slalåm og tok junior-VM-gull i storslalåm i Roccaraso. I november 2013 fulgte han opp med sin første pallplass i verdenscupen – 3.-plass i slalåm i Levi – som første nordmann på slalåmpallen siden 2004.

28. januar 2014 kom den første verdenscupseieren, i slalåm i Schladming, og dermed var han tidenes yngste norske verdenscupvinner i alpint. Noen uker senere kjørte han seg fra 15.-plass etter første omgang til OL-bronse i slalåm i Sotsji – tidenes yngste mannlige OL-medaljør i alpint.

Som junior ble han også historisk: Med gull i både slalåm og storslalåm i junior-VM i Jasná i 2014 og i Hafjell i 2015 endte han på totalt åtte junior-VM-medaljer, hvorav seks i gull. Ingen alpinist har vunnet mer i junior-VM gjennom tidene.

2016: De fire klassikerne og første slalåmcup

Vinteren 2016 skrev Kristoffersen historie da han som første alpinist noensinne vant alle de fire klassiske slalåmrennene – Adelboden, Wengen, Kitzbühel og Schladming – i én og samme sesong. Med seks slalåmseire i sesongen vant han også slalåmcupen sammenlagt for første gang, og ble samtidig mestvinnende nordmann i verdenscupslalåm.

Året etter ble det en annen type overskrifter. Kristoffersen saksøkte Norges Skiforbund for retten til å bruke Red Bull-reklame på hjelmen – en konflikt som handler om utøvernes kommersielle rettigheter. Han tapte saken i 2019, men inngikk ny avtale med forbundet. Sportslig var 2016/17-sesongen sterk: nummer to i både slalåmcupen og verdenscupen sammenlagt.

Toppen mot Hirscher: sølv i OL og gull i VM

I Pyeongchang-OL 2018 tok Kristoffersen OL-sølv i storslalåm, bak østerrikeren Marcel Hirscher som dominerte sporten i disse årene. Sesongen endte med andreplass i verdenscupen sammenlagt og i både slalåm- og storslalåmcupen.

I februar 2019 slo han endelig Hirscher i et stort mesterskap: I VM i Åre vant Kristoffersen storslalåmgullet 20 hundredeler foran østerrikeren. I 2020 vant han både slalåmcupen og storslalåmcupen sammenlagt, og i 2021 tok han VM-bronse i slalåm i Cortina, der Sebastian Foss-Solevåg vant.

Verdensmester i begge disipliner

Etter fjerdeplass i slalåm i Beijing-OL 2022 – der han også ble nummer åtte i storslalåm – vant han slalåmcupen for tredje gang. I januar 2023 tok han sin 30. verdenscupseier med tredje slalåmtriumf i Wengen, og i februar samme år ble han verdensmester i slalåm i Courchevel/Méribel etter å ha kjørt seg opp fra 16.-plass etter første omgang.

Dermed står Kristoffersen som verdensmester i begge tekniske disipliner. 12. mars 2023 passerte han Svindal som Norges mestvinnende alpinist i verdenscupen målt i pallplasseringer. I 2025 vant han slalåmcupen for fjerde gang og tangerte dermed Alberto Tombas fire slalåmcuptitler.

OL 2026: Bronse i Bormio

I Milano Cortina-OL 2026, der alpinrennene gikk i Bormio, tok Kristoffersen sin tredje OL-medalje: bronse i slalåm 16. februar, etter å ha kjørt seg opp fra 6.-plass etter første omgang. Det var Norges første slalåmmedalje i OL siden hans egen bronse i Sotsji i 2014 – tolv år mellom norske slalåmmedaljer i leker der Norge ellers tok 18 gull.

I storslalåm ble han nummer sju med totaltid 2.27,04. Bronsen var med på å bidra til Norges rekordoversikt i lekene, med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse – flest gull noen nasjon har tatt i ett vinter-OL.

Medaljeoversikt

OL-plasseringer i oversikt

Verdenscup-sesongtitler

Betydning for norsk alpint

Norge har en lang tradisjon i alpint, men de fleste norske OL-gullene og medaljene har historisk kommet i fartsdisipliner og utfor. Kristoffersen viste at norske alpinister kan dominere de tekniske disiplinene over tid, på linje med de store slalåmnasjonene Østerrike og Sveits. Hans fire slalåmcuptitler tangerte Alberto Tomba, og ingen nordmann har flere verdenscupseire i slalåm.

Samtidig har han vært en stemme i norsk idrett i spørsmål om utøvernes kommersielle rettigheter, gjennom rettssaken mot Norges Skiforbund om hjelmreklamen. Saken endte med tap i 2019, men ny avtale med forbundet.

Hva gjør Kristoffersen nå?

Kristoffersen er per oktober 2026 fortsatt aktiv. I januar 2026 kunngjorde han at han sikter mot å avslutte karrieren etter vinter-OL 2030, med VM 2027, VM i Narvik 2029 og OL 2030 som uttalte mål. OL-bronsen i Milano Cortina ble dermed ikke et avskjedsrenn, men et bevis på at han fortsatt kan kjøre om medaljer i mesterskap tolv år etter den første.

Hans status i norsk idrett hviler på tallene: 34 verdenscupseire, 101 pallplasseringer, fire slalåmcuptitler, seks junior-VM-gull og OL-medaljer fra tre forskjellige leker. Se også oversikten over mestvinnende norske OL-utøvere og norsk idrettshistorie år for år for plasseringen i det store bildet.