Ada Hegerberg – fra Sunndal til Ballon d’Or

Hvem er Ada Hegerberg?

Ada Hegerberg er en av de mestvinnende norske fotballspillerne i utlandet, og den første norske spilleren – mann eller kvinne – som har vunnet Ballon d’Or. Da France Football delte ut den første Ballon d’Or Féminin 3. desember 2018, sto Hegerberg øverst på listen. Ingen norsk herrespiller har oppnådd det samme.

Hun ble født i Molde 10. juli 1995 og vokste opp på Sunndalsøra, i en familie der fotball var hverdag. Søsteren Andrine Hegerberg ble også Toppserie- og landslagsspiller, og de to spilte sammen i Kolbotn, Stabæk og Turbine Potsdam før Ada gikk sin egen vei til Lyon. Karrieren hennes spenner fra Toppserien i 2010 til kapteinsrollen i det norske landslaget i 2025 – med seks mesterligatitler, en korsbåndskade som holdt henne ute i 625 dager og en nesten fem år lang landslagsboikott i mellom.

Karrieretidslinjen: fra Sunndal til Lyon

Hegerberg startet i Sunndal IF i 2001, som seksåring. Familien flyttet til Kolbotn i 2007, og der kom gjennombruddet: Toppseriedebut som 15-åring i 2010, bronse i serien både i 2010 og 2011, og hat-trick på syv minutter mot Røa 6. august 2011 – trolig trolig yngste hat-trick-scorer i Toppseriens historie. A-landslagsdebuten kom 19. november 2011 mot Nord-Irland, 16 år gammel.

Sesongen i Stabæk i 2012 var hennes beste i norsk klubbfotball: 25 mål på 18 kamper ga toppscorertittel i Toppserien, og cupfinalen mot Røa endte med hat-trick og 4–0-seier. Vinteren 2013 ble hun profesjonell i tyske Turbine Potsdam, scoret i Bundesligadebuten og tok sølv i både serie og cup. Samme sommer var hun med på Norges EM-sølv, etter 0–1-tap mot Tyskland i finalen. Les mer om landslagets historie i oversikten over det norske kvinnelandslaget.

Sommeren 2014 signerte hun for Olympique Lyonnais, verdens ledende klubb i kvinnefotball. Debutsesongen ga 26 mål på 22 kamper samt serie- og cupgull. Deretter fulgte den mest dominante klubbperioden i norsk fotballhistorie: Lyon vant Mesterligaen fem år på rad (2016–2020) og igjen i 2022, med Hegerberg som bærende spiss.

Største øyeblikk

Sesongen 2015/16 var Hegerbergs beste: Lyon vant serie, cup og Mesterligaen, hun ble toppscorer i både den franske serien (33 mål) og Mesterligaen (13 mål), og endte på 54 mål i sesongen. I august 2016 ble hun kåret til UEFAs beste kvinnelige spiller i Europa. I 2018 ble hun første spiller til å score 15 mål i én mesterligasesong.

Kronen på verket kom 18. mai 2019: hat-trick på 16 minutter i mesterligafinalen mot Barcelona, som Lyon vant 4–1. Det var det første hat-tricket i en mesterligafinale – og hennes fjerde strake tittel. Hun er også første spiller til å score i fire ulike mesterligafinaler. I oktober samme år ble hun tidenes mestscorende i UEFA Women’s Champions League, en rekord hun fortsatt holder per oktober 2026.

Ballon d’Or Féminin 3. desember 2018 gjorde henne til historisk vinner: første mottaker av prisen, og første norske spiller uansett kjønn. I Norge har hun vunnet NFFs Gullballen tre ganger (2015, 2016, 2018), Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett (begge 2016), samt BBC Women’s Footballer of the Year to ganger (2017, 2019).

Landslagsboikotten 2017–2022

Sommeren 2017, etter et EM der Norge tapte alle tre gruppekampene med 0–4 i målforskjell, trakk Hegerberg seg fra landslaget. Bakgrunnen var en protest mot det hun opplevde som forskjellsbehandling av kvinner og menn i norsk fotball – dårligere vilkår, mindre satsing og mindre respekt rundt kvinnefotballen. Saken ble en av de mest omdiskuterte i norsk idrett i perioden, og den tvinger frem sammenligninger med andre idretters likestillingskamp i 2010-årenes norske idrettshistorie.

Boikotten varte nesten fem år. Da Lise Klaveness ble ny NFF-president, var hun medvirkende til at Hegerberg kunngjorde comebacket i mars 2022. Comebacket kom 7. april 2022, med hat-trick mot Kosovo i VM-kvalifisering (5–1). I EM 2022 ble Norge slått ut i gruppespillet, blant annet etter et 0–8-tap mot England, og i VM 2023 ble hun skadet i oppvarmingen mot Sveits og kom inn som innbytter i åttendedelsfinale-tapet 1–3 mot Japan. I Nations League 2023/24 scoret hun tre mål mot Portugal og ett mot Kroatia i kamper som sikret Norge plassen i toppdivisjonen.

I februar 2025 overtok hun kapteinsbindet etter Maren Mjelde, og hun ledet Norge i EM sommeren 2025. Per oktober 2026 er hun fortsatt kaptein og spiller for Lyon, der kontrakten løper til sommeren 2027.

Skaden som nesten endte alt

I januar 2020 rupterte Hegerberg korsbåndet i trening. Hun var ute i 625 dager – over 20 måneder – og comebacket kom først 5. oktober 2021, i Mesterligaen mot Häcken. At hun etterpå vant sin sjette mesterligatittel i 2022 og scoret i finalen mot Barcelona (3–1), regnes som et av de sterkeste tilbakekomstene i norsk fotball. ESPN+ lagde i 2020 dokumentaren «My Name is Ada Hegerberg» om nettopp denne perioden.

Statistikk – og hvorfor tallene varierer

Hegerbergs landslagsstatistikk per juni 2025 var 91 kamper og 49 mål, ifølge Store norske leksikon. FotMob oppgir 100 kamper og 55 mål per mai 2026. Begge kan være riktige på ulike tidspunkt, men kildene er ikke avstemt – det eksakte per oktober 2026 bør verifiseres mot NFFs offisielle statistikk. Det samme gjelder mesterligamålene: SNL har oppgitt 59 (per juni 2025), FotMob 66 og engelsk Wikipedia 69. Uansett hvilket tall som er korrekt, er hun tidenes mestscorende i turneringen.

Antall franske seriemesterskap oppgis til ni (2014/15–2019/20 og 2021/22–2023/24), mens engelsk Wikipedia også lister 2024/25, som da gir ti. FotMob oppgir totalt 30 titler i karrieren, uten spesifisert sammensetning.

Betydning for norsk fotball

Hegerbergs betydning går ut over målene. Hun var den første norske kvinnen som ble en global stjerne i klubbfotball, på et tidspunkt da kvinnefotballen i Norge kjempet for anerkjennelse. Boikotten 2017–2022 satte likestillingsdebatten på dagsordenen i NFF. Sammen med Caroline Graham Hansen og Erling Braut Haaland har hun gjort norske angrepsspillere til et eksportmerke i europeisk toppfotball – en utvikling med røtter helt tilbake til herrelandslagets tidlige historie og videre gjennom VM-deltakelsene på 1990-tallet.

I 2022 ga hun ut barneboken «På samme lag» sammen med Andrine Hegerberg og Harald Rosenløw Eeg. Hun er gift med fotballspilleren Thomas Rogne. Karrieren hennes er en del av den større fortellingen om norsk idrett, som du kan følge i tidslinjen over norsk idrettshistorie og oversikten over norske verdensmestere.