Oscar Mathisen: Norges første skøytekonge

Hvem var Oscar Mathisen?

Oscar Mathisen var en norsk skøyteløper som dominerte hurtigløp i årene før første verdenskrig, og som regnes som Norges første skøytekonge. Han vant fem VM-gull i allround, tre EM-gull og seks NM-gull, og satte 14 offisielle verdensrekorder. Sammen med konkurransen mot de russiske løperne bidro hans popularitet til å gjenreise skøytesporten i Norge etter en nedgangsperiode tidlig på 1900-tallet.

Mathisen var medvirkende til at hurtigløp ble Norges andre nasjonalsport etter skiidretten, en posisjon skøytesporten fortsatt merker: per oktober 2026 har Norge tatt 29 gull, 31 sølv og 31 bronse i hurtigløp i vinter-OL – flere medaljer enn i noen annen norsk vinteridrett unntatt langrenn.

Karrieren år for år

Mathisen debuterte på seniorlaget til Kristiania Skøiteklub i 1906, 17 år gammel, og ble nr. 2 på 5000 m i Finnepokalen. Året etter ble han norgesmester på Hamar som 18-åring – uten å vinne en eneste distanse. Allround-mesterskapene ble avgjort etter poeng på fire distanser, og jevnhet veide tyngst.

Det internasjonale gjennombruddet kom i 1908, da han ble verdensmester i Davos etter å ha falt på 500 m men vunnet de tre lengste distansene. I 1909 vant han både VM, EM og satte verdensrekord på 1000 m med 1.31,8 i Davos. Samme år, 1. februar 1909, tok han over toppen av Adelskalenderen – den uoffisielle verdensrankingen basert på personlige rekorder. Der ble han værende i 7 649 dager, til 11. januar 1930. Ingen annen løper har vært nær: Ivar Ballangrud, nestemann på listen, toppet Adelskalenderen i 3 675 dager – mindre enn halvparten så lenge.

Én sesong skiller seg ut: I 1911 ble Mathisen diskvalifisert for profesjonalisme etter å ha pantsatt premier, og satt i karantene hele sesongen. Han brukte året til å tilegne seg russernes nye svingteknikk – en teknisk fornyelse som la grunnlaget for hans beste år. Fra 1912 til 1914 vant han tre strake VM-gull, og i 1914 ble han verdensrekordholder på samtlige distanser etter å ha slått Jaap Edens rekord på 5000 m 17. januar. Dagen etter, 18. januar 1914 i Davos, satte han 2.17,4 på 1500 m – en rekord som sto i 23 år, først tangert i 1936 og slått av Michael Staksrud i EM 1937.

Etter sjette og siste NM-gull i 1915 ble Mathisen profesjonell i 1916. Han satte da verdensrekord på 5000 m med 8.36,3 på Frogner, men de profesjonelle løpene i USA ga skuffende resultater. I 1920 vant han tvekampen mot Bobby McLean på Frogner stadion med seier på tre av fire distanser – en «profesjonell verdensmester»-tittel som var omstridt og aldri en offisiell ISU-tittel. Begge løperne fikk 95 000 kroner i premiepenger. Hans siste konkurranseoppdrag kom i Davos i 1929, 40 år gammel, der han underskred de gjeldende verdensrekordene på 500 og 1000 m – uten at det ble anerkjent, siden han var profesjonell.

Mesterskapsmedaljer

Mathisen deltok aldri i OL – de første vinterlekene kom først i Chamonix i 1924, da han allerede var profesjonell og dermed utestengt fra amatøridretten. Mesterskapene som telte i hans karriere, var NM, EM og VM i allround.

Verdensrekordene

Mathisen satte 14 offisielle verdensrekorder fordelt på alle fem distanser: fire på 500 m, én på 1000 m, fire på 1500 m, to på 5000 m og tre på 10 000 m. I tillegg satte han 17 norske rekorder. Flere av rekordene fikk usedvanlig lang levetid.

Merk at 500 m-tiden 43,4 er oppgitt i Store norske leksikon; norsk Wikipedia oppgir 43,7. Som profesjonell gikk han 43,0, men den ble aldri ISU-anerkjent. Tallet på NM-titler varierer også mellom kildene – seks (SNL og bokmålswikipedia) mot fem (nynorskwikipedia) – her brukes seks.

Betydning for norsk idrett

Mathisens betydning går utover titlene. Han var kjent for å vise respekt for konkurrenter som slo ham, blant annet russeren Nikolaj Strunnikov, og rivaliseringen med de russiske løperne trakk publikum og bidro til å gjøre skøytesporten til en folkeidrett i Norge i tiårene før norsk idrett fikk sitt moderne gjennombrudd rundt første verdenskrig.

Som amatør arbeidet han ved siden av idretten, blant annet i Hans Erichsens Sportsforretning, der han senere ble medeier. Forretningen i Pløens gate i Kristiania ble møtested for norske og utenlandske løpere – et slags uoffisielt samlingspunkt for skøytemiljøet. Han var også en dyktig stuper, med uoffisielt NM-gull i 1910, og syklist.

Ettermælet er synlig den dag i dag. I 1938 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, og Norges Skøyteforbund hedret ham med sitt gullmerke. I 1946 utgav han selvbiografien «Mitt livs løp». Nesten fem år etter hans død, 13. februar 1959, ble en statue av Arne Durban avduket utenfor Frogner stadion, og Oscarstatuetten ble innstiftet som pris for årets skøytebragd – en pris som fortsatt deles ut årlig. I Stavanger er en gate på Tjensvoll oppkalt etter ham – Oscar Mathisens gate – og Oscarløpet bærer hans navn.

Mathisen i rekken av norske skøytekonger

Mathisen åpnet en tradisjon som Norge har ført videre gjennom hele 1900-tallet: Ivar Ballangrud på 1930-tallet, Hjalmar «Hjallis» Andersen på 1950-tallet og Johann Olav Koss på 1990-tallet er de mest kjente arvtakerne. At Mathisen toppet Adelskalenderen i over 21 år – mer enn dobbelt så lenge som noen annen – gjør ham til et naturlig utgangspunkt for historien om norsk skøytesport, fra Frogner stadion til Milano Cortina-OL 2026, der Sander Eitrem vant gull på 5000 m. Du kan lese mer om tiden Mathisen vokste opp i på sidene om norsk idrett på 1800-tallet og i hovedtidslinjen over norsk idrettshistorie.