Norge i vinter-OL 1976 i Innsbruck: 3 gull, 3 sølv og 1 bronse

Norges medaljer i Innsbruck 1976

Norge tok 3 gull, 3 sølv og 1 bronse i vinter-OL 1976 – 7 medaljer totalt. Det holdt til 4. plass i medaljeoversikten, bak Sovjetunionen (13 gull), Øst-Tyskland (7) og USA (3). Medaljefangsten var en nedgang fra de 12 medaljene i Sapporo 1972, men plassen i nasjonsoversikten steg fra 7. til 4. plass.

Troppen besto av 42 utøvere – 35 menn og 7 kvinner – som deltok i 7 idretter: aking, alpint, skiskyting, langrenn, skihopping, skøyter og kombinert. Pål Tyldum bar det norske flagget under åpningsseremonien 4. februar.

De tre gullvinnerne

Alle de norske gullene kom i langrenn og skøyter. Sten Stensen var først ute med seier på 5000 m skøyter 8. februar, med tiden 7:24,48. Fem dager senere vant Jan Egil Storholt 1500 m på 1:59,38 – .

Ivar Formo sto for lekenes store norske øyeblikk 15. februar, da han vant 50 km langrenn på 2:37:30,05, foran Gert-Dietmar Klause fra Øst-Tyskland. Formo var også nær medalje på kortere distanser med 5. plass på 15 km og 11. plass på 30 km. Per Knut Aaland ble nummer 6 og Pål Tyldum nummer 7 på 50 km, bak Formos gull.

Stafettsølvet og resten av langrennslaget

Norges stafettlag – Pål Tyldum, Einar Sagstuen, Ivar Formo og Odd Martinsen – tok sølv på 4 × 10 km 14. februar, slått av Finland. Det var Norges eneste langrennsmedalje ved siden av Formos gull, en tynn resultatliste for et lag som hadde Oddvar Brå og Magne Myrmo på plass. Brå ble nummer 19 på 30 km og brøt 50 km.

Langrennshistorien for øvrig er lang, og 1976 inngår i en periode du kan lese mer om i oversikten over langrennets historie i Norge.

Skøytene: norsk gjennomgang

Skøyteøvelsene var Norges sterkeste område i Innsbruck med to gull, to sølv og en bronse. Sten Stensen fulgte gullet på 5000 m med sølv på 10 000 m (14:53,30), og Jørn Didriksen tok sølv på 1000 m (1:20,45). Lisbeth Korsmo tok bronse på 3000 m for kvinner på 4:45,24 – den eneste norske kvinnen på medaljelisten. Skøytesuksessen bygde videre på tradisjonen fra Hjalmar Andersen og Grenoble 1968.

Vertskapskrisen som nesten stoppet lekene

Innsbruck-lekene hadde en uvanlig forhistorie. Denver var valgt som vertsby av IOK i 1970, men trakk seg 12. november 1972 etter en folkeavstemning der velgerne sa nei til OL-planene. Først 4. februar 1973, da IOKs Executive Board møttes i Lausanne, fikk Innsbruck oppgaven. Dermed ble Innsbruck den første byen som arrangerte vinter-OL to ganger, etter lekene i 1964.

Under åpningsseremonien 4. februar ble to olympiske flammer tent – én for 1964-lekene og én for 1976. Innsbruck 1976 regnes som lekene som reddet vinter-OL etter Denver-fiaskoen, og ingen vinter-OL-vert har hatt tilsvarende store vertskapsproblemer siden.

Medaljeoversikten i Innsbruck 1976

Sovjetunionens 13 gull og 27 medaljer totalt var ny rekord for et enkelt vinter-OL. Lekenes store internasjonale øyeblikk var Franz Klammers dramatiske hjemmebaneseier i utfor og Rosi Mittermaiers to alpine gull, som nesten ble tre. Isdansen debuterte som full medaljeøvelse, dominert av Sovjetunionen.

Kuriosa fra lekene

• Sovjetiske Galina Kulakova ble fratatt bronsemedaljen på 5 km langrenn etter positiv test på efedrin i en nesespray – den første fratatte medaljen i vinter-OL-historien. Hun fikk likevel fortsette i 10 km og stafetten.
• Lekene samlet 1 123 utøvere (892 menn og 231 kvinner) fra 37 nasjonale olympiske komiteer i 37 øvelser.
• Sten Stensens 5000 m-tid oppgis både som 7:24,28 og 7:24,48 i ulike kilder – avviket er minimalt, men den offisielle rapporten bør slå fast den eksakte tiden.

Betydningen for norsk idrett

Innsbruck 1976 ble et mellomspill i norsk OL-historie: færre medaljer enn i Sapporo, men bedre plass i oversikten. Gullene til Stensen og Storholt markerte at norsk skøytesport fortsatt tilhørte verdenstoppen, mens Lake Placid 1980 skulle vise seg å bli en tøffere affære med bare ett gull.

Norge hadde vunnet medaljeoversikten så sent som i Grenoble 1968 og Oslo 1952. I 1970-tallets OL-historie, som du kan lese mer om i oversikten over norsk idrett på 1970-tallet, var Innsbruck likevel det beste resultatet – bedre enn både Sapporo og Lake Placid. Den store norske medaljebølgen kom først fra Albertville 1992 og utover, med toppnotering i Milano Cortina 2026, der Norge tok 18 gull. Hele rekken finner du i oversikten over Norges OL-medaljer gjennom tidene.