Kort fortalt
Norge er tidenes mestvinnende nasjon i vinter-OL med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Etter Vinter-OL 2026 i Milano Cortina innehar nordmenn rekorden for flest gull av én nasjon i ett vinter-OL (18) og tidenes mestvinnende vinterolympier: Johannes Høsflot Klæbo med 11 gull.
Fakta
- Vinter-OL-medaljer totalt
- 166 gull, 146 sølv, 135 bronse = 447 (per februar 2026)
- Sommer-OL-medaljer totalt
- 63 gull, 53 sølv, 53 bronse = 169 (per 2024)
- Flest gull i ett vinter-OL (nasjon)
- Norge, 18 gull og 41 medaljer i Milano Cortina 2026
- Tidenes mestvinnende vinterolympier
- Johannes Høsflot Klæbo: 11 gull, 1 sølv, 1 bronse
Vis alle fakta (8)
- Flest gull av én utøver i ett vinter-OL
- 6 (Klæbo, Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull)
- Norges beste vinter-OL-idrett
- Langrenn: 59 gull, 45 sølv, 39 bronse
- Norges beste sommer-OL-idrett
- Seiling: 17 gull, 11 sølv, 5 bronse
- Beste nasjon i vinter-OL
- 12 ganger, senest Milano Cortina 2026
Kilde: Olympedia, Store norske leksikon, Wikipedia (en) · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil
Innhold
Tidslinje
17 hendelser-
1924
25. januar 1924
De første vinterlekene i Chamonix#
Norge deltar med 14 utøvere og blir beste nasjon med 4-7-6 = 17 medaljer. Thorleif Haug tar tre gull: 18 km, 50 km og kombinert.
-
1928
St. Moritz: nytt toppresultat#
Norge vinner medaljekampen igjen med 6-4-5 = 15 medaljer.
-
1936
Garmisch-Partenkirchen#
Norge beste nasjon med 7-5-3 = 15 medaljer.
-
1952
Hjemme-OL i Oslo#
Norge beste nasjon på hjemmebane med 7-3-6 = 16 medaljer.
-
1956
Bunn i Cortina d'Ampezzo#
Norges svakeste vinter-OL noensinne: 2-1-1 = 4 medaljer og 7.-plass i nasjonsstatistikken.
-
1968
Grenoble: tilbake på toppen#
Norge beste nasjon med 6-6-2 = 14 medaljer.
-
1974
Hoppmedalje 50 år forsinket#
Feilaktig poengutregning i hopprennet 1924 avsløres; Thorleif Haugs bronse overføres til amerikaneren Anders Haugen.
-
1988
Calgary: OL uten gull#
Norges eneste vinter-OL uten en eneste gullmedalje: 0-3-2 = 5 medaljer.
-
1994
Lillehammer på hjemmebane#
10-11-5 = 26 medaljer – flest medaljer av alle nasjoner, men 2.-plass i gullstatistikken.
-
2002
Salt Lake City: 13 gull#
Norge beste nasjon med 13 gull, daværende nasjonal rekord for ett vinter-OL.
-
2018
Pyeongchang: Bjørgen avslutter#
Norge beste nasjon med 14-14-11 = 39 medaljer. Marit Bjørgen avslutter karrieren med 15 medaljer og 8 gull.
-
2022
Beijing: 16 gull#
Norge beste nasjon for tredje vinter-OL på rad med 16-8-13 = 37 medaljer.
-
2024
3. august 2024
Rooth tar historisk tikamp-gull#
Markus Rooth vinner Norges første OL-gull i tikamp noensinne i Paris.
-
2024
10. august 2024
Trippel gull i Paris#
Jakob Ingebrigtsen vinner 5000 m, Solfrid Koanda tar gull i vektløfting og kvinnelandslaget i håndball vinner OL-gull.
-
2026
15. februar 2026
Klæbo overtar Bjørgens rekord#
Med gull på 4 × 7,5 km stafett tar Klæbo sitt niende OL-gull og blir tidenes mestvinnende vinterolympier, foran Marit Bjørgen.
-
2026
21. februar 2026
Seks av seks mulige gull#
Klæbo vinner 50 km klassisk – sitt sjette gull i lekene og 11. OL-gull totalt, ny rekord for flest gull i ett vinter-OL av én utøver.
-
2026
22. februar 2026
Milano Cortina avsluttes med dobbel rekord#
Norge beste nasjon med 18-12-11 = 41 medaljer – ny rekord for både gull og medaljer totalt i ett vinter-OL.
Norges største idrettsrekorder i tall
Norske idrettsrekorder handler i praksis mest om vinter-OL. Norge har deltatt i samtlige 25 vinterleker siden 1924 og er tidenes mestvinnende nasjon med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Norge er et av kun tre land – sammen med Østerrike og Liechtenstein – som har vunnet flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL.
De to største rekordene ble satt i Vinter-OL 2026 i Milano Cortina. Norge tok 18 gull og 41 medaljer – flest gull og flest medaljer noen nasjon har oppnådd i ett og samme vinter-OL. Og på individnivå gikk Johannes Høsflot Klæbo forbi alle: seks gull i lekene (alle seks mulige langrennsgull) og 11 OL-gull totalt, mer enn noen vinterolympier har gjort før ham.
Flest OL-gull: Klæbo på topp
Før 2026 delte tre nordmenn rekorden på åtte OL-gull: Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Klæbo gikk forbi Bjørgen som tidenes mestvinnende vinterolympier allerede 15. februar 2026, da han gikk fjerde etappe på gullaget på 4 × 7,5 km stafett – hans niende OL-gull. Seieren på 50 km klassisk 21. februar tok ham til 11.
| Navn | Idrett | Periode | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn | 2018–2026 | 11 | 1 | 1 | 13 |
| Marit Bjørgen | Langrenn | 2002–2018 | 8 | 4 | 3 | 15 |
| Ole Einar Bjørndalen | Skiskyting | 1998–2014 | 8 | 4 | 2 | 14 |
| Bjørn Dæhlie | Langrenn | 1992–1998 | 8 | 4 | 0 | 12 |
Merk at Bjørgen fortsatt har flest medaljer totalt (15) og at kildene avviker litt for Bjørndalen – Olympedia oppgir 13 medaljer, Wikipedia 14. Du kan lese mer om de største i oversikten over mestvinnende norske OL-utøvere.
Medaljerekordene i vinter-OL
Norge har vært beste nasjon i vinter-OL tolv ganger: 1924, 1928, 1936, 1948, 1952, 1968, 1994 (flest medaljer), 2002, 2014, 2018, 2022 og 2026. Utviklingen mot dagens rekordnivå har vært dramatisk – så sent som i Calgary 1988 tok Norge ikke ett eneste gull, og i Cortina d’Ampezzo 1956 endte nasjonen på 7.-plass med fire medaljer. Vendepunktet kom på 1990-tallet, med ni gull i Albertville 1992 og 26 medaljer på hjemmebane i Lillehammer 1994.
| Leker | Gull | Sølv | Bronse | Totalt | Plass |
|---|---|---|---|---|---|
| 1924 Chamonix | 4 | 7 | 6 | 17 | 1 |
| 1952 Oslo | 7 | 3 | 6 | 16 | 1 |
| 1988 Calgary | 0 | 3 | 2 | 5 | 12 |
| 1994 Lillehammer | 10 | 11 | 5 | 26 | 2 |
| 2002 Salt Lake City | 13 | 5 | 7 | 25 | 1 |
| 2018 Pyeongchang | 14 | 14 | 11 | 39 | 1 |
| 2022 Beijing | 16 | 8 | 13 | 37 | 1 |
| 2026 Milano Cortina | 18 | 12 | 11 | 41 | 1 |
| Totalt (25 leker) | 166 | 146 | 135 | 447 | 1 |
Fullstendig oversikt finner du i Norge i OL gjennom tidene og listen over alle norske OL-gull.
Rekordene per idrett
Langrenn er Norges klart beste olympiske idrett med 59 gull og 143 medaljer totalt. Norge leder den olympiske medaljestatistikken i langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping, og er nummer tre i hurtigløp på skøyter. Historien bak dette går helt tilbake til skiidretten på 1800-tallet.
| Idrett | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| Langrenn | 59 | 45 | 39 |
| Hurtigløp på skøyter | 29 | 31 | 31 |
| Skiskyting | 25 | 23 | 17 |
| Kombinert | 18 | 12 | 8 |
| Skihopping | 14 | 12 | 15 |
| Alpint | 11 | 15 | 16 |
| Freestyle | 6 | 2 | 4 |
Sommer-OL: en annen historie
I sommer-OL er bildet annerledes. Norge har 63 gull og 169 medaljer totalt fordelt på 27 av 30 leker – nasjonen boikottet Moskva 1980 og deltok ikke i 1904. De beste idrettene er seiling (17 gull) og skyting (13 gull). De siste årene har også friidretten levert: i Paris 2024 vant Markus Rooth Norges første OL-gull i tikamp noensinne, og Jakob Ingebrigtsen tok gull på 5000 m. Du finner mer i oversikten over Norge i sommer-OL.
Milano Cortina 2026: rekordlekene punkt for punkt
De 18 gullmedaljene i Milano Cortina ble fordelt slik – tabellen viser hvor bredt den norske medaljehøsten var:
| Dato | Utøver(e) | Øvelse |
|---|---|---|
| 7. februar | Anna Odine Strøm | Skihopping, normalbakke |
| 8. februar | Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn, 20 km skiathlon |
| 8. februar | Sander Eitrem | Skøyter, 5000 m |
| 10. februar | Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn, sprint |
| 10. februar | Birk Ruud | Freestyle, slopestyle |
| 10. februar | Johan-Olav Botn | Skiskyting, 20 km |
| 11. februar | Jens Lurås Oftebro | Kombinert, normalbakke/10 km |
| 13. februar | Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn, 10 km fri |
| 14. februar | Fosnæs/Slind/Simpson-Larsen/Weng | Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (kvinner) |
| 14. februar | Maren Kirkeeide | Skiskyting, sprint (kvinner) |
| 15. februar | Iversen/Nyenget/Hedegart/Klæbo | Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (menn) |
| 15. februar | Anna Odine Strøm | Skihopping, stor bakke |
| 17. februar | Jens Lurås Oftebro | Kombinert, stor bakke/10 km |
| 17. februar | Tormod Frostad | Freestyle, big air |
| 18. februar | Hedegart/Klæbo | Langrenn, lagsprint |
| 19. februar | Skoglund/Oftebro | Kombinert, lagkonkurranse |
| 20. februar | Johannes Dale-Skjevdal | Skiskyting, fellesstart |
| 21. februar | Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn, 50 km klassisk |
For lengste hopp, flest landskamper i fotball, raskeste mil og tilskuerrekorder finnes det ikke dekkende tall i kildegrunnlaget for denne oversikten – de olympiske rekordene er de best dokumenterte norske idrettsrekordene. Den store sammenhengen finner du i tidslinjen over norsk idrettshistorie.
Spørsmål og svar
Hvem har flest OL-gull av nordmenn?
Johannes Høsflot Klæbo, med 11 gull, 1 sølv og 1 bronse (13 medaljer totalt) per februar 2026. Han overtok rekorden fra Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie, som alle hadde åtte gull.
Hvor mange medaljer har Norge i vinter-OL?
Per februar 2026 har Norge 166 gull, 146 sølv og 135 bronse – totalt 447 medaljer i 25 vinter-OL. Det er mest av alle nasjoner.
Hva er rekorden for flest gull i ett vinter-OL?
Norge tok 18 gull i Milano Cortina 2026 – flest gull noen nasjon har vunnet i ett vinter-OL. Totalen på 41 medaljer er også en rekord.
Hvem vant flest gull i ett og samme vinter-OL?
Klæbo vant seks gull i Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull. Ingen utøver har tatt flere gull i ett og samme vinter-OL.
Hvilken idrett er Norges beste i OL?
Langrenn, med 59 gull, 45 sølv og 39 bronse i vinter-OL. I sommer-OL er seiling best med 17 gull.
Kilder
- Olympedia – Norway (NOR) – Olympedia
- Vinter-OL i 1924 – Store norske leksikon
- Norway at the Olympics – Wikipedia (en) (oversikt)
- Norge under Vinter-OL 2026 – Wikipedia (no) (oversikt)
- Liste over mestvinnende vinterolympiere – Wikipedia (no) (oversikt)
Slik er siden kontrollert: Listen er kontrollert mot kildene nederst på siden. Der kildene oppgir ulike tall, står det i teksten. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.
Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.