08Rekorder og priser

Norske idrettsrekorder: de største rekordene i norsk idrettshistorie

Kort fortalt

Norge er tidenes mestvinnende nasjon i vinter-OL med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Etter Vinter-OL 2026 i Milano Cortina innehar nordmenn rekorden for flest gull av én nasjon i ett vinter-OL (18) og tidenes mestvinnende vinterolympier: Johannes Høsflot Klæbo med 11 gull.

Fakta

Vinter-OL-medaljer totalt
166 gull, 146 sølv, 135 bronse = 447 (per februar 2026)
Sommer-OL-medaljer totalt
63 gull, 53 sølv, 53 bronse = 169 (per 2024)
Flest gull i ett vinter-OL (nasjon)
Norge, 18 gull og 41 medaljer i Milano Cortina 2026
Tidenes mestvinnende vinterolympier
Johannes Høsflot Klæbo: 11 gull, 1 sølv, 1 bronse
Vis alle fakta (8)
Flest gull av én utøver i ett vinter-OL
6 (Klæbo, Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull)
Norges beste vinter-OL-idrett
Langrenn: 59 gull, 45 sølv, 39 bronse
Norges beste sommer-OL-idrett
Seiling: 17 gull, 11 sølv, 5 bronse
Beste nasjon i vinter-OL
12 ganger, senest Milano Cortina 2026

Kilde: Olympedia, Store norske leksikon, Wikipedia (en) · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil

Innhold

Tidslinje

17 hendelser
  1. 1924
    25. januar 1924

    De første vinterlekene i Chamonix#

    Norge deltar med 14 utøvere og blir beste nasjon med 4-7-6 = 17 medaljer. Thorleif Haug tar tre gull: 18 km, 50 km og kombinert.

  2. 1928

    St. Moritz: nytt toppresultat#

    Norge vinner medaljekampen igjen med 6-4-5 = 15 medaljer.

  3. 1936

    Garmisch-Partenkirchen#

    Norge beste nasjon med 7-5-3 = 15 medaljer.

  4. 1952

    Hjemme-OL i Oslo#

    Norge beste nasjon på hjemmebane med 7-3-6 = 16 medaljer.

  5. 1956

    Bunn i Cortina d'Ampezzo#

    Norges svakeste vinter-OL noensinne: 2-1-1 = 4 medaljer og 7.-plass i nasjonsstatistikken.

  6. 1968

    Grenoble: tilbake på toppen#

    Norge beste nasjon med 6-6-2 = 14 medaljer.

  7. 1974

    Hoppmedalje 50 år forsinket#

    Feilaktig poengutregning i hopprennet 1924 avsløres; Thorleif Haugs bronse overføres til amerikaneren Anders Haugen.

Norges største idrettsrekorder i tall

Norske idrettsrekorder handler i praksis mest om vinter-OL. Norge har deltatt i samtlige 25 vinterleker siden 1924 og er tidenes mestvinnende nasjon med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Norge er et av kun tre land – sammen med Østerrike og Liechtenstein – som har vunnet flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL.

De to største rekordene ble satt i Vinter-OL 2026 i Milano Cortina. Norge tok 18 gull og 41 medaljer – flest gull og flest medaljer noen nasjon har oppnådd i ett og samme vinter-OL. Og på individnivå gikk Johannes Høsflot Klæbo forbi alle: seks gull i lekene (alle seks mulige langrennsgull) og 11 OL-gull totalt, mer enn noen vinterolympier har gjort før ham.

Flest OL-gull: Klæbo på topp

Før 2026 delte tre nordmenn rekorden på åtte OL-gull: Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Klæbo gikk forbi Bjørgen som tidenes mestvinnende vinterolympier allerede 15. februar 2026, da han gikk fjerde etappe på gullaget på 4 × 7,5 km stafett – hans niende OL-gull. Seieren på 50 km klassisk 21. februar tok ham til 11.

Navn Idrett Periode Gull Sølv Bronse Totalt
Johannes Høsflot Klæbo Langrenn 2018–2026 11 1 1 13
Marit Bjørgen Langrenn 2002–2018 8 4 3 15
Ole Einar Bjørndalen Skiskyting 1998–2014 8 4 2 14
Bjørn Dæhlie Langrenn 1992–1998 8 4 0 12

Merk at Bjørgen fortsatt har flest medaljer totalt (15) og at kildene avviker litt for Bjørndalen – Olympedia oppgir 13 medaljer, Wikipedia 14. Du kan lese mer om de største i oversikten over mestvinnende norske OL-utøvere.

Medaljerekordene i vinter-OL

Norge har vært beste nasjon i vinter-OL tolv ganger: 1924, 1928, 1936, 1948, 1952, 1968, 1994 (flest medaljer), 2002, 2014, 2018, 2022 og 2026. Utviklingen mot dagens rekordnivå har vært dramatisk – så sent som i Calgary 1988 tok Norge ikke ett eneste gull, og i Cortina d’Ampezzo 1956 endte nasjonen på 7.-plass med fire medaljer. Vendepunktet kom på 1990-tallet, med ni gull i Albertville 1992 og 26 medaljer på hjemmebane i Lillehammer 1994.

Leker Gull Sølv Bronse Totalt Plass
1924 Chamonix 4 7 6 17 1
1952 Oslo 7 3 6 16 1
1988 Calgary 0 3 2 5 12
1994 Lillehammer 10 11 5 26 2
2002 Salt Lake City 13 5 7 25 1
2018 Pyeongchang 14 14 11 39 1
2022 Beijing 16 8 13 37 1
2026 Milano Cortina 18 12 11 41 1
Totalt (25 leker) 166 146 135 447 1

Fullstendig oversikt finner du i Norge i OL gjennom tidene og listen over alle norske OL-gull.

Rekordene per idrett

Langrenn er Norges klart beste olympiske idrett med 59 gull og 143 medaljer totalt. Norge leder den olympiske medaljestatistikken i langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping, og er nummer tre i hurtigløp på skøyter. Historien bak dette går helt tilbake til skiidretten på 1800-tallet.

Idrett Gull Sølv Bronse
Langrenn 59 45 39
Hurtigløp på skøyter 29 31 31
Skiskyting 25 23 17
Kombinert 18 12 8
Skihopping 14 12 15
Alpint 11 15 16
Freestyle 6 2 4

Sommer-OL: en annen historie

I sommer-OL er bildet annerledes. Norge har 63 gull og 169 medaljer totalt fordelt på 27 av 30 leker – nasjonen boikottet Moskva 1980 og deltok ikke i 1904. De beste idrettene er seiling (17 gull) og skyting (13 gull). De siste årene har også friidretten levert: i Paris 2024 vant Markus Rooth Norges første OL-gull i tikamp noensinne, og Jakob Ingebrigtsen tok gull på 5000 m. Du finner mer i oversikten over Norge i sommer-OL.

Milano Cortina 2026: rekordlekene punkt for punkt

De 18 gullmedaljene i Milano Cortina ble fordelt slik – tabellen viser hvor bredt den norske medaljehøsten var:

Dato Utøver(e) Øvelse
7. februar Anna Odine Strøm Skihopping, normalbakke
8. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 20 km skiathlon
8. februar Sander Eitrem Skøyter, 5000 m
10. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, sprint
10. februar Birk Ruud Freestyle, slopestyle
10. februar Johan-Olav Botn Skiskyting, 20 km
11. februar Jens Lurås Oftebro Kombinert, normalbakke/10 km
13. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 10 km fri
14. februar Fosnæs/Slind/Simpson-Larsen/Weng Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (kvinner)
14. februar Maren Kirkeeide Skiskyting, sprint (kvinner)
15. februar Iversen/Nyenget/Hedegart/Klæbo Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (menn)
15. februar Anna Odine Strøm Skihopping, stor bakke
17. februar Jens Lurås Oftebro Kombinert, stor bakke/10 km
17. februar Tormod Frostad Freestyle, big air
18. februar Hedegart/Klæbo Langrenn, lagsprint
19. februar Skoglund/Oftebro Kombinert, lagkonkurranse
20. februar Johannes Dale-Skjevdal Skiskyting, fellesstart
21. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 50 km klassisk

For lengste hopp, flest landskamper i fotball, raskeste mil og tilskuerrekorder finnes det ikke dekkende tall i kildegrunnlaget for denne oversikten – de olympiske rekordene er de best dokumenterte norske idrettsrekordene. Den store sammenhengen finner du i tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Spørsmål og svar

Hvem har flest OL-gull av nordmenn?

Johannes Høsflot Klæbo, med 11 gull, 1 sølv og 1 bronse (13 medaljer totalt) per februar 2026. Han overtok rekorden fra Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie, som alle hadde åtte gull.

Hvor mange medaljer har Norge i vinter-OL?

Per februar 2026 har Norge 166 gull, 146 sølv og 135 bronse – totalt 447 medaljer i 25 vinter-OL. Det er mest av alle nasjoner.

Hva er rekorden for flest gull i ett vinter-OL?

Norge tok 18 gull i Milano Cortina 2026 – flest gull noen nasjon har vunnet i ett vinter-OL. Totalen på 41 medaljer er også en rekord.

Hvem vant flest gull i ett og samme vinter-OL?

Klæbo vant seks gull i Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull. Ingen utøver har tatt flere gull i ett og samme vinter-OL.

Hvilken idrett er Norges beste i OL?

Langrenn, med 59 gull, 45 sølv og 39 bronse i vinter-OL. I sommer-OL er seiling best med 17 gull.

Kilder

  1. Olympedia – Norway (NOR) – Olympedia
  2. Vinter-OL i 1924 – Store norske leksikon
  3. Norway at the Olympics – Wikipedia (en) (oversikt)
  4. Norge under Vinter-OL 2026 – Wikipedia (no) (oversikt)
  5. Liste over mestvinnende vinterolympiere – Wikipedia (no) (oversikt)

Slik er siden kontrollert: Listen er kontrollert mot kildene nederst på siden. Der kildene oppgir ulike tall, står det i teksten. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.

Lars Ole Solberg Berg
Lars Ole Solberg Berg

Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.

Profiler: Gravatar · Bio Site · Arbeidsprøver på WordPress · Idrettshistoriske notater