08Rekorder og priser

Norske idrettsrekorder: de største rekordene i norsk idrettshistorie

Kort fortalt

Norge er tidenes mestvinnende nasjon i vinter-OL med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Etter Vinter-OL 2026 i Milano Cortina innehar nordmenn rekorden for flest gull av én nasjon i ett vinter-OL (18) og tidenes mestvinnende vinterolympier: Johannes Høsflot Klæbo med 11 gull.

Fakta

Vinter-OL-medaljer totalt
166 gull, 146 sølv, 135 bronse = 447 (per februar 2026)
Sommer-OL-medaljer totalt
63 gull, 53 sølv, 53 bronse = 169 (per 2024)
Flest gull i ett vinter-OL (nasjon)
Norge, 18 gull og 41 medaljer i Milano Cortina 2026
Tidenes mestvinnende vinterolympier
Johannes Høsflot Klæbo: 11 gull, 1 sølv, 1 bronse
Vis alle fakta (8)
Flest gull av én utøver i ett vinter-OL
6 (Klæbo, Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull)
Norges beste vinter-OL-idrett
Langrenn: 59 gull, 45 sølv, 39 bronse
Norges beste sommer-OL-idrett
Seiling: 17 gull, 11 sølv, 5 bronse
Beste nasjon i vinter-OL
12 ganger, senest Milano Cortina 2026

Kilde: Olympedia, Store norske leksikon, Wikipedia (en) · Kontrollert 3.10.2026 · Meld feil

Innhold

Tidslinje

17 hendelser
  1. 1924
    25. januar 1924

    De første vinterlekene i Chamonix#

    Norge deltar med 14 utøvere og blir beste nasjon med 4-7-6 = 17 medaljer. Thorleif Haug tar tre gull: 18 km, 50 km og kombinert.

  2. 1928

    St. Moritz: nytt toppresultat#

    Norge vinner medaljekampen igjen med 6-4-5 = 15 medaljer.

  3. 1936

    Garmisch-Partenkirchen#

    Norge beste nasjon med 7-5-3 = 15 medaljer.

  4. 1952

    Hjemme-OL i Oslo#

    Norge beste nasjon på hjemmebane med 7-3-6 = 16 medaljer.

  5. 1956

    Bunn i Cortina d'Ampezzo#

    Norges svakeste vinter-OL noensinne: 2-1-1 = 4 medaljer og 7.-plass i nasjonsstatistikken.

  6. 1968

    Grenoble: tilbake på toppen#

    Norge beste nasjon med 6-6-2 = 14 medaljer.

  7. 1974

    Hoppmedalje 50 år forsinket#

    Feilaktig poengutregning i hopprennet 1924 avsløres; Thorleif Haugs bronse overføres til amerikaneren Anders Haugen.

Norges største idrettsrekorder i tall

Norske idrettsrekorder handler i praksis mest om vinter-OL. Norge har deltatt i samtlige 25 vinterleker siden 1924 og er tidenes mestvinnende nasjon med 166 gull og 447 medaljer totalt (per oktober 2026). Norge er et av kun tre land – sammen med Østerrike og Liechtenstein – som har vunnet flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL.

De to største rekordene ble satt i Vinter-OL 2026 i Milano Cortina. Norge tok 18 gull og 41 medaljer – flest gull og flest medaljer noen nasjon har oppnådd i ett og samme vinter-OL. Og på individnivå gikk Johannes Høsflot Klæbo forbi alle: seks gull i lekene (alle seks mulige langrennsgull) og 11 OL-gull totalt, mer enn noen vinterolympier har gjort før ham.

Flest OL-gull: Klæbo på topp

Før 2026 delte tre nordmenn rekorden på åtte OL-gull: Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. Klæbo gikk forbi Bjørgen som tidenes mestvinnende vinterolympier allerede 15. februar 2026, da han gikk fjerde etappe på gullaget på 4 × 7,5 km stafett – hans niende OL-gull. Seieren på 50 km klassisk 21. februar tok ham til 11.

Navn Idrett Periode Gull Sølv Bronse Totalt
Johannes Høsflot Klæbo Langrenn 2018–2026 11 1 1 13
Marit Bjørgen Langrenn 2002–2018 8 4 3 15
Ole Einar Bjørndalen Skiskyting 1998–2014 8 4 2 14
Bjørn Dæhlie Langrenn 1992–1998 8 4 0 12

Merk at Bjørgen fortsatt har flest medaljer totalt (15) og at kildene avviker litt for Bjørndalen – Olympedia oppgir 13 medaljer, Wikipedia 14. Du kan lese mer om de største i oversikten over mestvinnende norske OL-utøvere.

Medaljerekordene i vinter-OL

Norge har vært beste nasjon i vinter-OL tolv ganger: 1924, 1928, 1936, 1948, 1952, 1968, 1994 (flest medaljer), 2002, 2014, 2018, 2022 og 2026. Utviklingen mot dagens rekordnivå har vært dramatisk – så sent som i Calgary 1988 tok Norge ikke ett eneste gull, og i Cortina d’Ampezzo 1956 endte nasjonen på 7.-plass med fire medaljer. Vendepunktet kom på 1990-tallet, med ni gull i Albertville 1992 og 26 medaljer på hjemmebane i Lillehammer 1994.

Leker Gull Sølv Bronse Totalt Plass
1924 Chamonix 4 7 6 17 1
1952 Oslo 7 3 6 16 1
1988 Calgary 0 3 2 5 12
1994 Lillehammer 10 11 5 26 2
2002 Salt Lake City 13 5 7 25 1
2018 Pyeongchang 14 14 11 39 1
2022 Beijing 16 8 13 37 1
2026 Milano Cortina 18 12 11 41 1
Totalt (25 leker) 166 146 135 447 1

Fullstendig oversikt finner du i Norge i OL gjennom tidene og listen over alle norske OL-gull.

Rekordene per idrett

Langrenn er Norges klart beste olympiske idrett med 59 gull og 143 medaljer totalt. Norge leder den olympiske medaljestatistikken i langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping, og er nummer tre i hurtigløp på skøyter. Historien bak dette går helt tilbake til skiidretten på 1800-tallet.

Idrett Gull Sølv Bronse
Langrenn 59 45 39
Hurtigløp på skøyter 29 31 31
Skiskyting 25 23 17
Kombinert 18 12 8
Skihopping 14 12 15
Alpint 11 15 16
Freestyle 6 2 4

Sommer-OL: en annen historie

I sommer-OL er bildet annerledes. Norge har 63 gull og 169 medaljer totalt fordelt på 27 av 30 leker – nasjonen boikottet Moskva 1980 og deltok ikke i 1904. De beste idrettene er seiling (17 gull) og skyting (13 gull). De siste årene har også friidretten levert: i Paris 2024 vant Markus Rooth Norges første OL-gull i tikamp noensinne, og Jakob Ingebrigtsen tok gull på 5000 m. Du finner mer i oversikten over Norge i sommer-OL.

Milano Cortina 2026: rekordlekene punkt for punkt

De 18 gullmedaljene i Milano Cortina ble fordelt slik – tabellen viser hvor bredt den norske medaljehøsten var:

Dato Utøver(e) Øvelse
7. februar Anna Odine Strøm Skihopping, normalbakke
8. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 20 km skiathlon
8. februar Sander Eitrem Skøyter, 5000 m
10. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, sprint
10. februar Birk Ruud Freestyle, slopestyle
10. februar Johan-Olav Botn Skiskyting, 20 km
11. februar Jens Lurås Oftebro Kombinert, normalbakke/10 km
13. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 10 km fri
14. februar Fosnæs/Slind/Simpson-Larsen/Weng Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (kvinner)
14. februar Maren Kirkeeide Skiskyting, sprint (kvinner)
15. februar Iversen/Nyenget/Hedegart/Klæbo Langrenn, 4 × 7,5 km stafett (menn)
15. februar Anna Odine Strøm Skihopping, stor bakke
17. februar Jens Lurås Oftebro Kombinert, stor bakke/10 km
17. februar Tormod Frostad Freestyle, big air
18. februar Hedegart/Klæbo Langrenn, lagsprint
19. februar Skoglund/Oftebro Kombinert, lagkonkurranse
20. februar Johannes Dale-Skjevdal Skiskyting, fellesstart
21. februar Johannes Høsflot Klæbo Langrenn, 50 km klassisk

For lengste hopp, flest landskamper i fotball, raskeste mil og tilskuerrekorder finnes det ikke dekkende tall i kildegrunnlaget for denne oversikten – de olympiske rekordene er de best dokumenterte norske idrettsrekordene. Den store sammenhengen finner du i tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Spørsmål og svar

Hvem har flest OL-gull av nordmenn?

Johannes Høsflot Klæbo, med 11 gull, 1 sølv og 1 bronse (13 medaljer totalt) per februar 2026. Han overtok rekorden fra Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie, som alle hadde åtte gull.

Hvor mange medaljer har Norge i vinter-OL?

Per februar 2026 har Norge 166 gull, 146 sølv og 135 bronse – totalt 447 medaljer i 25 vinter-OL. Det er mest av alle nasjoner.

Hva er rekorden for flest gull i ett vinter-OL?

Norge tok 18 gull i Milano Cortina 2026 – flest gull noen nasjon har vunnet i ett vinter-OL. Totalen på 41 medaljer er også en rekord.

Hvem vant flest gull i ett og samme vinter-OL?

Klæbo vant seks gull i Milano Cortina 2026 – alle seks mulige langrennsgull. Ingen utøver har tatt flere gull i ett og samme vinter-OL.

Hvilken idrett er Norges beste i OL?

Langrenn, med 59 gull, 45 sølv og 39 bronse i vinter-OL. I sommer-OL er seiling best med 17 gull.

Kilder

  1. Olympedia – Norway (NOR) – Olympedia
  2. Vinter-OL i 1924 – Store norske leksikon
  3. Norway at the Olympics – Wikipedia (en) (oversikt)
  4. Norge under Vinter-OL 2026 – Wikipedia (no) (oversikt)
  5. Liste over mestvinnende vinterolympiere – Wikipedia (no) (oversikt)

Slik er siden kontrollert: Listen er kontrollert mot kildene nederst på siden. Der kildene oppgir ulike tall, står det i teksten. Sist gått gjennom 3. oktober 2026. Ser du en feil? Meld fra.

Illustrert portrett av Lars Ole Solberg Berg
Lars Ole Solberg Berg

Står bak Tidslinje Norge og samler norsk idrettshistorie i årstall, tabeller og tidslinjer. Tallene kontrolleres mot kildene som er oppført på hver side. Slik jobber jeg.