Bislett Games: historien om verdensrekordenes arena

Fra teglverk til idrettsplass

Historien om Bislett begynner ikke i 1965. Tomten var tidligere Bislet Teglverk, kjøpt i 1898, og i 1908 ble den lagt ut til idrettsplass med Martinus Lørdahl som pådriver. Det første fotballandslaget kom i 1913, da Norge spilte 1–1 mot Sverige foran 10 000 tilskuere, og i 1922 ble stadionet offisielt innviet med klubbhus tegnet av arkitekt Ole Sverre.

Det første internasjonale friidrettsstevnet ble arrangert i 1924, med de såkalte «American Meetings» som ble gjentatt fram til 1937. Allerede i 1925 kom det første skøyte-VM. Bislett var hovedarena for Arbeidernes idrettsforbund i mellomkrigstiden, og fra omkring 1940 ble anlegget Norges hovedarena for både friidrett og skøyter. Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig i 1940 og rommet rundt 20 000 tilskuere.

Etter krigen ble Bislett stadion en enda større scene: EM i friidrett ble arrangert der i 1946, med Godtfred Holmvang som europamester i tikamp. Og under vinter-OL i Oslo 1952 var Bislett arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene, der Hjalmar Andersen tok tre gull.

1965: Arne Haukvik grunnlegger Bislett Games

Det moderne stevnet ble til 14. juli 1965, da Arne Haukvik grunnla Bislett Games. Samme år ble Bislettalliansen dannet av klubbene BUL, Tjalve og Vidar, som fortsatt står bak stevnet. Haukvik, som døde i 2002, 76 år gammel, skapte også en av stevnets mest kjente tradisjoner: jordbærfesten for utøvere, sponsorer og presse dagen før stevnet.

Innledningen kunne ikke vært bedre. I 1965 satte australieren Ron Clarke verdensrekord på 10 000 m med 27.39,4 – en rekord mange regner som den mest berømte i Bisletts historie. Samme år ble Per Ivar Moe den første norske verdensmesteren på skøyter på Bislett. Stevnet var med ett etablert som en arena der verdens beste kom for å løpe fort.

«Bislett-magien»

Uttrykket «Bislett-magien» knytter seg til anleggets usedvanlige rekordhistorie. Tallene forklarer hvorfor: 61 offisielle senior-verdensrekorder i friidrett per juni 2026, ifølge Store norske leksikon, og i tillegg 14 verdensrekorder på skøyter. Sports Illustrated kåret Bislett til det 20. århundrets femte beste stadion. Merk at rekordtallet varierer mellom kilder – engelsk Wikipedia har tidligere oppgitt 65, norsk Wikipedia «mer enn 50» – men SNL-tallet på 61 er det nyeste.

Skøytedelen av magien har egne høydepunkter. 26. januar 1963 satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m skøyter med 7.37,8 i en landskamp mot Sovjet, der fire nordmenn gikk under den gamle rekorden. Men i 1988 ble siste skøyteis lagt på Bislett, og Valle Hovin tok over som skøytearena.

Rekordkvelder som huskes

Noen kvelder skiller seg ut. I 1975 satte Grete Waitz verdensrekord på 3000 m (8.46,6) samme kveld som svenske Anders Gärderud satte rekord på 3000 m hinder (8.10,4). Waitz forbedret sin egen rekord til 8.45,4 året etter. I 1985 ble det satt tre verdensrekorder på én eneste kveld under Bislett Games.

Britiske mellomdistanseløpere skrev noen av de mest berømte kapitlene. 17. juli 1979 satte Sebastian Coe verdensrekord på 800 m med 1.42,33. I 1980 tangerte og forbedret Steve Ovett Coes 1500 m-rekord (3.32,1) og satte mile-rekord på 3.48,8, og i 1981 senket Coe 1000 m-rekorden til 2.12.18. I 1982 fulgte David Moorcroft med verdensrekord på 5000 m: 13.00.41.

Verdensrekorder under Bislett Games

Tabellen viser utvalgte offisielle verdensrekorder satt under stevnet:

Norske rekordsettere på Bislett omfatter blant annet Sverre Strandli (slegge), Terje Pedersen (spyd 91,72 m fra 1964), Grete Waitz, Ingrid Kristiansen og Trine Hattestad, som satte norsk spydrekord med 69,48 m i 2000.

Dream Mile og norske høydepunkter

Stevnets tradisjonsrike avslutningsøvelse er Dream Mile, den engelske milen, med en historie som strekker seg nesten 50 år tilbake. Ingen nordmann har vunnet den – et kuriosum i seg selv. Bislettalliansen deler også ut Bislettmedaljen til utøvere som har utmerket seg på Bislett, samt til ledere og funksjonærer.

Norske høydepunkter under stevnet inkluderer Hattestads spydrekord i 2000 og Andreas Thorkildsens norske spydrekord på 87,66 m, satt i åpningsstevnet på Nye Bislett i 2005. I 1997 viste Haile Gebrselassie anleggets fortsatte styrke med 26.31,32 på 10 000 m, og i 2008 satte Tirunesh Dibaba verdensrekord på 5000 m med 14.11,15 – den siste på lenge.

Nye Bislett og Diamond League

I 1998 ble Bislett Games en del av IAAF Golden League. Da det gamle anlegget skulle rives og bygges opp igjen, ble 2004-utgaven avholdt på Fana stadion i Bergen under navnet «Bergen Bislett Games». Byggingen av Nye Bislett startet i april 2004, og 29. juli 2005 åpnet det nye stadionet – bygget på ti måneder av NCC til en kostnad av 451 millioner kroner – med et Golden League-stevne.

Nye Bislett rommer 15 400 tilskuere til friidrett og fotball, og har en sjelden detalj: en innendørs løpebane på 545–546 meter under tribunene, i helårig bruk for friidrettstrening. I 2010 ble Golden League erstattet av Diamond League, og Bislett Games ble et av stevnene i den nye serien – en status anlegget fortsatt har per oktober 2026, med World Athletics-kategorien GW. Stevnet arrangeres årlig i juni–juli.

Warholm og magien i dag

Frem til 2021 sto Dibabas rekord som den siste verdensrekorden på anlegget. Da brøt Karsten Warholm rekordtørken med en verdensrekord på Bislett – den første siden 2008. At en norsk verdensrekord kom nettopp der, føltes passende: Bislett er fortsatt norsk friidretts viktigste scene, og stevnet er en fast del av den internasjonale kalenderen. For norsk friidrettshistorie i et større perspektiv, se vår oversikt over norsk friidretts historie.

Bislett Games’ plass i norsk idrettshistorie bygger med andre ord ikke på nostalgi alene, men på et dokumentert mønster: verdens beste utøvere har gått fort på dette anlegget i over hundre år, fra de internasjonale stevnene i 1924 til dagens Diamond League. Det er dette tallgrunnlaget – 61 friidrettsrekorder og 14 skøyterekorder – som forklarer hvorfor «Bislett-magien» fortsatt er et levende begrep i norsk idrett, og hvorfor stevnet regnes blant de viktigste i verden i sin idrett.