Norge i vinter-OL 1928 i St. Moritz: 6 gull, 4 sølv og 5 bronse

Alle Norges 15 medaljer i St. Moritz

Alle seks gullene kom på ski eller skøyter i løpet av seks dager i midten av februar. Norge tok alle medaljene i både 18 km langrenn og kombinert.

De store øyeblikkene

Sonja Henie – 15 år og 315 dager

Den 16. februar vant Sonja Henie kunstløpsgullet som 15-åring og ble Norges yngste OL-mester gjennom alle tider – hun var også Norges første kvinnelige OL-mester. Henie var ubeseiret internasjonalt fra 1927 til 1936, med totalt tre OL-gull, seks EM-titler og ti VM-titler. Se mer om Sonja Henies karriere.

Grøttumsbråtens dobbeltgull

Johan Grøttumsbråten vant både 18 km langrenn og kombinert, og var lekenes mestvinnende mann med sine to gull – Finlands Clas Thunberg tok ett gull (1500 m). Bernt Evensen vant derimot flest medaljer av alle utøvere i St. Moritz: ett gull, ett sølv og én bronse på skøyteisen. Kombinert og langrenn sto for tre av de seks gullene.

Thams’ fall i hoppbakken

I hopprennet 18. februar tok Alf Andersen gull og Sigmund Ruud sølv, men det mest omtalte hoppet var Jacob Thulin Thams’ protesthopp på 73,5 meter – det endte i fall og 28. plass for gullvinneren fra Chamonix 1924. Skihoppets historie i Norge teller flere slike øyeblikk, men få like dramatiske.

Værkrigen som preget lekene

Vinter-OL 1928 huskes like mye for været som for sporten. Åpningsseremonien foregikk i snøstorm, deretter kom fønvind og temperaturer opp mot +25 °C. Konsekvensene var konkrete: 10 000 m skøyter ble avlyst fordi isen smeltet, og bobsleighkonkurransen ble redusert til to omganger.

50 km langrenn ble et norsk mareritt. Med temperatursvingninger på over 25 grader i løpet av rennet smurte nordmennene seg fullstendig bort, mens svenskene traff smøringen. Per Erik Hedlund vant over 13 minutter foran andremann. Beste nordmann ble Olav Kjelbotn på 4. plass. 50-kilometerrennets historie viser at smøringsvalg sjelden har kostet så mye som i St. Moritz.

Kuriosa fra lekene

• Skeleton sto på det olympiske programmet for første gang i 1928.
• Det militære patruljeløpet var demonstrasjonsgren, og Ole Reistads lag vant. Uttrykket «Samling i bånn, gutter!» stammer fra dette løpet. Reistad var også norsk flaggbærer.
• Dette var de første lekene der Tyskland ble invitert tilbake etter utestengelsen etter første verdenskrig. Belgia protesterte mot deltakelsen.
• Chamonix 1924 hadde status som «vinteruke» inntil IOK i 1926 ga lekene OL-status tilbake i tid. St. Moritz var altså de første vinterlekene med OL-merke fra dag én.

Betydningen for norsk idrett

St. Moritz 1928 bekreftet bildet fra Chamonix 1924, der Norge også toppet medaljestatistikken: Norge var verdens ledende vinteridrettsnasjon, og det med god margin. Nesten alle medaljene kom i de klassiske nordiske grenene og på skøyter – mønsteret skulle vare i flere tiår, gjennom Lake Placid 1932 og Garmisch-Partenkirchen 1936 og helt fram til OL i Oslo 1952.

Lekene markerte også et generasjonsskifte. Sonja Henie åpnet døren for norske kvinner på den olympiske scenen, og skøyteløperne Evensen og Ballangrud la grunnlaget for en sterk norsk skøytetradisjon gjennom 1930-tallet, jf. norsk idrett i 1930-årene. For den store sammenhengen, se Norge i OL gjennom tidene og tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Et lite forbehold: Kildene oppgir noe ulike tall for antall norske deltakere – 25 i norske Wikipedia-artikler og 26 i den engelske. Norges Olympiske Museum oppgir 28, et tall som trolig inkluderer støtteapparat og patruljelag. Medaljestatistikken er derimot entydig i alle kilder.