Norge i Sommer-OL 2024 i Paris: medaljene dag for dag

Norges åtte medaljer i Paris 2024

Sommer-OL 2024 i Paris (26. juli–11. august) ga like mange gull som Tokyo 2020 og flest gull siden Athen 2004: fire gull, ett sølv og tre bronse ga 18. plass i medaljeoversikten. Bare Athen 2004 ga flere gull (fem), mens Sydney 2000 og Tokyo 2020 ga like mange (fire), og Paris-lekene markerte at Norge igjen kan vinne sommer-OL-gull i flere idretter samtidig – ikke bare i de tradisjonsrike seiling- og skytinggrenene.

Etter Paris 2024 har Norge 63 gull, 53 sølv og 53 bronse i sommer-OL gjennom tidene – totalt 169 medaljer. Les mer om utviklingen i Norge i sommer-OL og Norges OL-historie.

Markus Rooth: historiens første norske tikamp-gull

3. august skrev Markus Rooth historie: Med 8796 poeng tok han Norges første OL-gull i tikamp noensinne. Det var også Norges første gull i lekene. Landsmannen Sander Skotheim fulgte opp med 7757 poeng og 18. plass – to nordmenn i tikampfinalen, og den ene ble olympisk mester.

Tikampgullet viste at norsk mangekamp hadde nådd verdenstoppen, og det var det første av Norges fire gull i lekene.

Jakob Ingebrigtsen: revansje på 5000 meter

Jakob Ingebrigtsen kom til Paris som regjerende olympisk mester på 1500 meter fra Tokyo, men endte utenfor pallplassene der – nummer fire på 3.28,24. Narve Gilje Nordås ble nummer sju på 1500 meter (3.30,46).

Fire dager senere svarte Ingebrigtsen på 5000 meter: 13.13,66 (sesongbeste) holdt til gull. Det var hans andre sommer-OL-gull, etter 1500-meteren i Tokyo 2021, og revansjen etter 1500-meteren ble en av de store norske historiene i Paris. Løpet forsterket posisjonen hans som Norges ledende mannlige friidrettsutøver – en posisjon du kan lese mer om i Jakob Ingebrigtsen.

Karsten Warholm: sølv på 400 meter hekk

Karsten Warholm, olympisk mester og verdensrekordholder fra Tokyo, måtte denne gangen nøye seg med sølv. 47,06 i finalen 9. august holdt til andreplass. Sølvmedaljen var Warholms andre strake OL-medalje i øvelsen, etter gullet i Tokyo. Amalie Iuel og Line Kloster nådde ikke finalen på kvinnenes 400 meter hekk.

Andre norske friidrettsresultater: Henriette Jæger ble nummer åtte på 400 meter (49,96), Karoline Bjerkeli Grøvdal nummer åtte på 5000 meter (14.43,21), og Nordås ble nummer 17 på 5000 meter. Se oversikten over norske friidrettsrekorder for plasseringene i en større sammenheng.

Superlørdagen 10. august: fem medaljer på én dag

Den siste helgen i lekene ble den store norske helgen. Allerede 7. august hadde Line Flem Høst tatt bronse i seiling (ILCA 6), men 10. august kom fem norske medaljer på rad:

• Jakob Ingebrigtsen – gull på 5000 meter (13.13,66)
• Kvinnelandslaget i håndball – gull etter finaleseier
• Solfrid Koanda – gull i vektløfting 81 kg med 275 kg totalt, der 154 kg i støt og 275 kg totalt begge var olympiske rekorder
• Grace Bullen – bronse i bryting, fri stil 62 kg
• Anders Mol og Christian Sørum – bronse i sandvolleyball, tre år etter gullet i Tokyo

Håndballgullet var det tredje OL-gullet til det norske kvinnelandslaget, og målvakt Katrine Lunde ble den første norske kvinnen med tre gull i sommer-OL. Håndballjentene har vært Norges mest trofaste sommer-OL-medaljevinnere – les mer i håndballkvinnenes historie og om Thorir Hergeirsson.

Kristian Blummenfelt uten medalje

En av de store norske forventningene var Kristian Blummenfelt, olympisk mester i triatlon fra Tokyo. I Paris ble han nummer 12 (1.44.27), og Vetle Bergsvik Thorn nummer 17 (1.45.21). Solveig Løvseth ble nummer 48 for kvinnene, Lotte Miller fullførte ikke, og Norge ble nummer 11 i blandet stafett (1.27.40). Det ble altså ingen triatlonmedalje denne gangen – en klar nedgang fra Tokyo, der Blummenfelt tok gull. Du kan lese mer om ham i Kristian Blummenfelt.

Paris 2024 i sammenheng

Paris arrangerte sommer-OL for tredje gang, etter 1900 og 1924. Norge deltok i begge de tidligere lekene også – i 1900 med fem medaljer og i 1924 med ti. Russland og Belarus ble ikke invitert; godkjente utøvere deltok som individuelle nøytrale atleter uten flagg, ikke i lagøvelser eller åpningsseremonien.

Åpningsdagen 26. juli ble preget av koordinert sabotasje mot franske høyhastighetsjernbaner (SNCF), som rammet rundt 800 000 reisende, men lekene ble gjennomført som planlagt til 11. august.

Fire gull i ett sommer-OL var like mange som i Tokyo 2020 og Norges beste gullfangst siden Athen 2004 (fem gull). Samtidig viste medaljefordelingen noe nytt: Gullene kom i friidrett, håndball og vektløfting – ikke i seiling og skyting, som tradisjonelt har stått for omtrent halvparten av Norges 63 sommer-OL-gull. Håndball er nå Norges klart mestvinnende sommeridrett på lagbasis, med tre OL-gull totalt.

Neste stopp i den norske OL-historien ble Vinter-OL 2026 i Milano og Cortina d’Ampezzo, der Norge tok 41 medaljer og vant medaljeoversikten. Hele utviklingen fra 1900 til i dag følger du i tidslinjen over norsk idrettshistorie og i oversikten over alle norske OL-gull.