Norge i vinter-OL 1924 i Chamonix – medaljer og gullvinnere

De fire norske gullene

Tre av gullene gikk til én mann: Thorleif Haug fra Drammen og klubben Drafn. Han vant 18 km langrenn 2. februar, og 4. februar tok han både 50 km og kombinert – en norsk storeslem i lekene. Haug ble dermed den første nordmannen med olympisk gull i vinterlekene, og Norges første OL-helt på ski.

Det fjerde gullet tok Jacob Tullin Thams fra Oslo-klubben Ready i hopprennet 4. februar. Vinnerhoppet målte 49 meter – ingen i verden hadde hoppet så langt på det tidspunktet. I oppvisningshopping landet han til og med 57 meter, men den rekorden kunne ikke godkjennes fordi konkurransen ikke var offisiell.

Norske medaljevinnere øvelse for øvelse

Norge tok samtlige medaljer i skidisiplinene, unntatt bronse på 18 km som gikk til finske Tapani Niku – og hopp-bronsen som Norge mistet 50 år senere. Roald Larsen fra Oslo Skøyteklubb ble lekenes mest dekorerte nordmann med fem skøytemedaljer, like mange som finnen Clas Thunberg – men uten et eneste gull.

Regnefeilen som tok 50 år å rette opp

I hopprennet ble Thorleif Haug først tilkjent bronse. I 1974 oppdaget den norske skihistorikeren Jacob Vaage en regnefeil fra 1924: Den amerikanske hopperen Anders Haugen hadde faktisk fått for få poeng og skulle hatt bronse. 12. september 1974 fikk den da 85 år gamle Haugen medaljen overrakt i Oslo – av Thorleif Haugs yngste datter. Det er den mest kjente korrigeringen i olympisk vinterhistorie.

Denne tellingen er også grunnen til at Norges medaljefordeling i Chamonix varierer mellom kilder: SNL og Wikipedia oppgir 4-7-6, mens OL-museet opererer med 4-6-7 når Haugens tapte hopp-bronse regnes ut. Totalsummen er 17 uansett. Den offisielle føringen per i dag er 4-7-6.

Sonja Henie – 11 år gammel OL-debutant

Norges eneste kvinnelige deltaker var Sonja Henie, 11 år og 294 dager gammel – tidenes yngste norske OL-deltaker. Det fantes ingen aldersgrense, og faren Wilhelm Henie betalte reise og opphold. Hun ble sist i kunstløpskonkurransen 28. januar, men ble publikumsfavoritt. Tre år senere tok hun sitt første av tre OL-gull, og hun ble Norges største vinteridrettsstjerne i mellomkrigstiden.

Hvorfor Chamonix betydde så mye for norsk idrett

Da lekene var over 5. februar 1924, skrev reporteren Per Foss – med pseudonymet «Borsalino» – i bladet Idrettsliv setningen som har festet seg i norsk idrettshistorie: «Vi viste verden vinterveien». Det var ikke bare en frase. Norge hadde tatt medaljer på tvers av langrenn, hopp, kombinert og skøyter med en tropp på bare 14 utøvere.

Suksessen var avgjørende for at IOK allerede i 1925 anbefalte vinterleker hvert fjerde år, og i 1926 ble vinter-OL formelt innført med Chamonix som de første lekene. Neste stopp ble St. Moritz 1928, der Norge igjen ble beste nasjon. Chamonix la også grunnlaget for norsk vinteridretts selvfølelse og profesjonalisering: I 1928 reiste troppen med egen smøringsekspert, og norske brød ble sendt med tog til utøverne daglig.

Den norske tradisjonen med å dominere vinterlekene startet altså her – en tradisjon som fortsatt lever, fra Lillehammer 1994 til Beijing 2022 og Milano Cortina 2026, der Norge tok flest gull noen nasjon har klart i ett vinter-OL. Den lange historien kan du følge i oversikten over Norges OL-medaljer gjennom tidene og i tidslinjen over norsk idrettshistorie.

Kuriosa fra Chamonix

• Thams nesten sommer- og vintergull: Jacob Tullin Thams vant senere OL-sølv i seiling (8-meterklassen) i 1936 – nær ved å bli den andre utøveren i verden med gull i både sommer- og vinterlekene.
• Første gull noensinne: Amerikaneren Charles Jewtraw vant 500 m skøyter 26. januar – tidenes første vinter-OL-gull – foran norske Roald Larsen på bronseplass.
• Everest-medalje: Under avslutningsseremonien delte Pierre de Coubertin ut gull i «alpinisme» til medlemmer av den britiske Everest-ekspedisjonen fra 1922.
• Flere øvelser enn man trodde: I 2006 bekreftet IOK at curling og militært patruljeløp i 1924 var offisielle olympiske øvelser – derfor oppgis antall øvelser ulikt (14 eller 16) i ulike kilder.
• VM-status i etterkant: FIS bestemte i 1965 at de nordiske grenene i vinter-OL fra 1924 også skulle telle som verdensmesterskap.

Etter Chamonix: veien videre

Chamonix-lekene ble startskuddet for hundre år med norsk vinteridrettsdominans. Grøttumsbråten fortsatte å samle medaljer i St. Moritz og Lake Placid 1932, og grunnlaget som ble lagt i 1924, er forklaringen på at Norge i dag ligger først på listen over alle norske OL-gull og i den samlede vinter-OL-statistikken. Skisportens norske røtter strekker seg lenger tilbake, til pionerene fra 1800-tallet og langrennets historie i Norge – men det var i Chamonix verden fikk det endelige beviset.