Lucas Pinheiro Braathen: slalåmglobus for Norge, OL-gull for Brasil

Hvem er Lucas Pinheiro Braathen?

Lucas Pinheiro Braathen er den alpinisten som har gjort det mest usannsynlige i norsk alpinhistorie på mange år: Han vant en krystallglobus for Norge, la opp i protest mot Norges Skiforbund, og kom tilbake for morens hjemland Brasil – der han 14. februar 2026 tok OL-gull i storslalåm i Milano Cortina. Det var Brasils og Sør-Amerikas første vinter-OL-medalje noensinne, og den første vinter-OL-medaljen til en utøver fra et tropisk land.

Han er født i Oslo 19. april 2000 av norsk far og brasiliansk mor, vokste opp i Hokksund og representerte Bærums Skiklub. Han snakker norsk, portugisisk, engelsk og tysk flytende – en bakgrunn som skulle vise seg å bety mer for idrettskarrieren enn de fleste kunne ane i 2023.

Gjennombruddet for Norge: 2018–2023

Braathen debuterte i verdenscupen 8. desember 2018 i Val-d’Isère, med 26.-plass i storslalåm som første verdenscuppoeng. Samme år hadde han tatt sølv i lagkonkurransen i junior-VM i Davos, og i 2019 fulgte sølv i super-G og bronse i kombinasjon i junior-VM. Han vant også storslalåmcupen i europacupen 2018/19.

Første verdenscupseier kom 18. oktober 2020, i sesongåpningen i Sölden, der han slo Marco Odermatt og Gino Caviezel i storslalåm. En kneskade avsluttet sesongen 2020/21, men i januar 2022 kom gjennombruddet i slalåm: I Wengen kjørte han fra 29.-plass etter første omgang og helt til seier. OL i Beijing samme vinter ble en skuffelse – han kjørte ut i både slalåm og storslalåm.

Sesongen 2022/23 ble hans beste i norsk drakt: sju pallplasser i verdenscupen, tre seire – deriblant i Adelboden i januar 2023, foran Atle Lie McGrath – og sammenlagtseier i slalåmcupen foran Henrik Kristoffersen. I VM 2023 ble det 7.-plass i slalåm, og i NM i Trysil tok han sitt første norske mesterskapsgull. Med det hadde han plassert seg i rekken av norske slalåmstorer, en tradisjon som går tilbake til Stein Eriksen og videre via Kjetil André Aamodt og Aksel Lund Svindal.

Bruddet med Norges Skiforbund

27. oktober 2023, dagen før sesongåpningen i Sölden, kalte Braathen til pressekonferanse og kunngjorde at han la opp – 23 år gammel og som regjerende vinner av slalåmcupen. Bakgrunnen var en langvarig konflikt med Norges Skiforbund om sponsorregler, blant annet hans deltakelse i en reklamekampanje for klesmerket J. Lindeberg uten tillatelse. Saken handlet om utøvernes rett til egne kommersielle avtaler, og den reiste spørsmål mange norske topputøvere kjenner seg igjen i.

For en alpinist i verdenseliten var avslutningen dramatisk: Han gikk fra å være Norges største slalåmhåp til å stå uten kontrakt med forbundet. Mange regnet med at det var siste gang publikum så ham i et startbur.

Comebacket for Brasil

6. mars 2024 ble det kjent at Braathen gjorde comeback – men for Brasil, morens hjemland. Reglene i internasjonal alpinsport tillater bytte av nasjon under visse betingelser. Red Bull og CBDN støttet prosjektet.

Returen kom i verdenscupåpningen i Sölden 27. oktober 2024: 4.-plass i storslalåm, og Brasils første verdenscuppoeng i alpint noensinne. I desember samme år fulgte første pallplass for Brasil, i storslalåm i Beaver Creek. Sesongen 2024/25 ga flere plasseringer – 2.-plasser i Adelboden og Kranjska Gora, 3.-plasser i Kitzbühel og Hafjell – men et skuffende VM med 13.-plass i slalåm og 14.-plass i storslalåm.

16. november 2025 kom det historiske: seier i slalåm i Levi, Brasils første verdenscupseier i skisport noensinne.

OL-gullet i Milano Cortina 2026

Braathen kom til OL i Milano Cortina som nummer to i slalåm-, storslalåm- og sammenlagtrankingen, bak Marco Odermatt. Under åpningsseremonien 6. februar 2026 var han fanebærer for Brasil, sammen med Nicole Silveira.

14. februar 2026, i storslalåm i Bormio, leverte han karrierens beste løp: Han ledet første omgang med nesten et sekund og vant til slutt på 2:25.00, 0,58 foran Odermatt. Gullet var Brasils og Sør-Amerikas første vinter-OL-medalje noensinne – og den første til en utøver fra et tropisk land. For en norsk publikummer var det et dobbelt merkelig syn: en gutt fra Hokksund som vant OL-gull, men ikke for Norge.

OL i Milano Cortina ble ellers et norsk festmåltid med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse – flest gull noen nasjon har tatt i ett vinter-OL, og en plassering øverst i Norges lange OL-historie. Norges alpinister bidro med Thea Louise Stjernesunds sølv i storslalåm og Henrik Kristoffersens bronse i slalåm. Men historiens største alpinhistorie fra disse lekene ble skrevet av en tidligere norsk utøver i brasiliansk drakt.

Verdenscupstatistikk per mars 2026

Per mars 2026 har Braathen åtte verdenscupseire – fire i slalåm og fire i storslalåm – fordelt på fem for Norge og tre for Brasil. Til det kommer 25 pallplasseringer (14 i slalåm, 11 i storslalåm) og 60 topp-10-plasseringer. Etter OL fulgte seire i Kranjska Gora og Lillehammer i mars 2026, som sikret ham storslalåmcupen 2025/26 – hans andre krystallglobus og Brasils første noensinne.

Merk at VM-resultatene aldri har nådd toppen: 7.-plass i slalåm i VM 2023 er hans beste, med 13.- og 14.-plasser i VM 2025. OL-gullet i 2026 er dermed hans første mesterskapsmedalje som senior.

OL-resultater

Betydning for norsk idrett

Braathens historie reiser spørsmål som fortsatt står igjen i norsk toppidrett: Hvor mye kontroll skal et forbund ha over utøvernes kommersielle rettigheter? Konflikten om J. Lindeberg-kampanjen ble et prinsipielt oppgjør, og at den kostet norsk alpint en av verdens beste tekniske kjørere, gjorde saken til et mye diskutert tema i norsk idrett på 2020-tallet.

Samtidig viser historien hvor tynn grensen er mellom nasjonal tilhørighet og internasjonal karriere i moderne alpint. At en utøver med norsk oppvekst, norsk klubb og norsk verdenscupseier kan ende opp som OL-gullvinner for Brasil, hadde vært utenkelig i den tidligere norske alpinhistorien. Per oktober 2026 er Braathen fortsatt aktiv i verdenscupen, og med to krystallglobuser og ett OL-gull er han etablert i verdenstoppen uansett farge på drakten.

Hva gjør han nå?

Per oktober 2026 er Braathen aktiv alpinist for Brasil, med storslalåmcupen 2025/26 som siste store meritt. Utenfor løypa har han en egen Oakley-linje med skibriller, designet Brasils alpinuniformer til Milano Cortina 2026 og arbeidet som modell for Moncler. Språkferdighetene – norsk, portugisisk, engelsk og tysk – gjør ham til en naturlig bindefigur mellom europeisk og brasiliansk skisport.

Hvor lenge han fortsetter, er åpent. Men med OL-gullet i Bormio har han allerede skrevet seg inn i historiebøkene to steder: i norsk alpinhistorie som slalåmcupvinneren som forlot forbundet, og i brasiliansk idrettshistorie som mannen som tok landets første vinter-OL-medalje noensinne.