Trine Hattestad – Norges største spydkaster

Trine Hattestad er Norges mestvinnende spydkaster gjennom tidene. I løpet av en internasjonal karriere som varte fra 1981 til 2000 tok hun OL-gull i Sydney 2000, OL-bronse i Atlanta 1996, to VM-gull (1993 og 1997), EM-gull i 1994 og hele 14 NM-titler i spyd. Hennes personlige rekord på 69,48 meter fra OL-sesongen 2000 var verdensrekord med den nye spydtypen.

Hvem var Trine Hattestad?

Hun ble født Elsa Katrine Solberg 18. april 1966 i Lørenskog, og kastet for klubbene Ski IL og Minerva. Hun spilte også håndball for Oppegård IL, på nivå med den norske 2. divisjonen, men det var spydet som ble hennes idrett. Karrieren var likevel preget av skader: hun brakk begge armer og gjennomgikk syv albueoperasjoner i løpet av sine år som aktiv.

Den internasjonale debuten kom i 1981, da hun som 15-åring tok femteplass i EM for ungdom/junior og NM-sølv i spyd. Året etter deltok hun i senior-EM som 16-åring, uten å nå finalen. I 1983 vant hun sitt første NM-gull – det første av 14 i løpet av karrieren.

Dopingsaken 1989–1990

I august 1989 ble Hattestad feilaktig tatt for bruk av nandrolon, etter at en prøve analysert ved et laboratorium i Utrecht viste positivt resultat. Hun ble utestengt fra internasjonale konkurranser mens saken ble behandlet, og B-prøven ble analysert uten norske representanter til stede. I januar 1990 ble hun frikjent, blant annet takket være innsatsen til professor Nils Normann ved Aker sykehus. Laboratoriet i Utrecht mistet alle sine internasjonale akkrediteringer, og det ble inngått forlik på 30 000 kroner. Hattestad hevdet selv at hormonprevensjon kunne ha forårsaket den positive prøven, og saksøkte Norges Friidrettsforbund for tapt inntekt under utestengelsen.

Saken er et av de mest omtalte eksemplene på feilaktig dopinganklage i norsk idrett, og den dokumenterte frikjennelsen i januar 1990 er det sentrale faktum i historien.

Gjennombruddet: VM-gull 1993 og EM-gull 1994

Etter femteplasser i OL i Los Angeles 1984 og Barcelona 1992 og i VM i 1991, kom det store gjennombruddet i 1993. I VM i Stuttgart ble hun verdensmester i spyd, og hun vant også IAAF Golden Four samme sesong. Året etter ble hun europamester i Helsingfors. Med to VM-gull (1993 og 1997) og ett EM-gull (1994) er hun blant de mestvinnende norske kvinnene i internasjonal friidrett, i selskap med navn som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.

OL-gullet i Sydney 2000

Karrierens høydepunkt kom i OL i Sydney i 2000. Der tok hun gull i spyd med personlig rekord på 69,48 meter – som også var verdensrekord med den nye spydtypen. Resultatet rangerer henne som nummer seks på den samlede verdenslisten, ifølge engelsk Wikipedia. Gullet inngikk i Norges total på 4 gull, 3 sølv og 3 bronse i sommer-OL 2000. For prestasjonen mottok hun Aftenpostens gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn».

Med ett OL-gull og én OL-bronse er Hattestad blant Norges mestvinnende sommerolympiere. Hun deltok i fem OL (1984, 1988, 1992, 1996 og 2000), og er en av få norske utøvere som har opprettholdt et internasjonalt toppnivå i nesten to tiår.

Medaljer i internasjonale mesterskap

NM-titler og kongepokaler

Hattestad dominerte norsk spydkast i to tiår. Hun vant NM-gull i spyd i 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994, 1996, 1998, 1999 og 2000 – totalt 14 titler – i tillegg til NM-sølv i 1981 og 1982. Hun mottok fem kongepokaler (1984, 1991, 1992, 1998 og 2000). Bare Grete Waitz (7) har flere kongepokaler i friidrett; Hanne Haugland har også fem.

Rekorder og plassering i historien

Personlig rekord på 69,48 meter fra 2000 er fortsatt norsk rekord, og var verdensrekord med ny spydtype. Kildene er ikke helt samstemte om hvor mange ganger hun satte verdensrekord i løpet av karrieren – norsk Wikipedia oppgir tre, engelsk Wikipedia to. Uansett var hun i verdenstoppen i spyd gjennom hele 1990-tallet, en periode da norsk friidrett ellers hadde få internasjonale toppnavn. Historien hører hjemme i den norske friidrettshistorien og i norsk idrett på 1990-tallet, sammen med løpere som Vebjørn Rodal og Andreas Thorkildsen, som senere overtok spydtronen. Se også oversikten over Norges medaljer i sommer-OL.

Utmerkelser

Etter karrieren

Etter at hun la opp kom Hattestad på andreplass i andre sesong av TV-programmet Mesternes Mester. Det finnes ingen verifiserte hendelser knyttet til henne i perioden 2024–2026 i tilgjengelige kilder.