Vebjørn Rodal: Norges store 800-meterkonge

Oppvekst og gjennombrudd

Rodal ble født 16. september 1972 på Orkdal sykehus og vokste opp på Berkåk i Rennebu, der foreldrene var lærere. Med 188 cm og en sterk sluttspurt utviklet han seg til en klassisk 800-meterløper med kapasitet også på 1500 meter.

Gjennombruddet kom i 1992: personlig rekord 1:45,33 på 800 m, hans første NM-gull og kongepokal. Samme år debuterte han internasjonalt i OL i Barcelona, der han ble utslått i semifinale som nr. 5 på 1:49,53. Året etter ble han nr. 7 i VM-semifinalen i Stuttgart. Det var en læreprosess som la grunnlaget for det som skulle komme – les mer om tiåret i norsk idrett på 1990-tallet.

1994–1995: Norgesrekord og mesterskapsmedaljer

I 1994 tok Rodal over Audun Boysens gamle norske rekord på 800 m med 1:43,50 i Oslo – en rekord Boysen hadde satt i OL-sommeren 1956. Samme sesong tok Rodal EM-sølv i Helsingfors på 1:46,53, bak italienske Andrea Benvenuti.

I 1995 kom den første VM-medaljen: bronse på 800 m i Göteborg på 1:45,68. Samme år vant han sitt første NM-gull på 1500 m og ble tildelt Olavstatuetten. Rodal var nå etablert i verdenseliten, og sommeren 1996 viste han formen med andreplass på Bislett Games 5. juli, der han løp 1:42,95 – sitt første løp under 1:43.

OL-finalen i Atlanta 1996

Finalen 31. juli 1996 var den til da kvasseste 800-meteren i et internasjonalt mesterskap, med fire løpere under 1:43. Rodal holdt hodet kaldt i feltet og spurte inn til gull på 1:42,58 – norsk og olympisk rekord. Han er oppgitt som nr. 8 gjennom alle tider på distansen i verdensstatistikken (etter hvert forbigått av senere løpere).

Et viktig baktegn: verdens klart beste 800-meterløper, Wilson Kipketer, fikk ikke lov til å delta av Kenya etter emigrasjonen til Danmark. Finalen ble dermed mer åpen enn den ellers ville vært – men det forringer ikke prestasjonen. Rodal slo hele eliten, og tittelen forble hans eneste internasjonale seier, noe som gjør den enda mer spesiell i karrierebildet.

Gullet var Norges første friidrettsgull i OL siden Egil Danielsens spydkast i Melbourne 1956. Rodal står dermed på listen over norske OL-gullvinnere i friidrett, sammen med navn som Trine Hattestad, Andreas Thorkildsen, Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen og Markus Rooth. Du finner hele oversikten i Norge i sommer-OL.

Internasjonale mesterskapsresultater, 800 m

Etter gullet: 1997–2002

1997-sesongen var Rodals beste etter OL: femteplass i VM i Aten på 1:44,53, NM-gull på både 800 m og 1500 m, og personlig rekord på 1500 m med 3:37,57 i Byrkjelo 13. juli – kun et tidels sekund bak norgesrekorden. I 1998 tok han EM-bronse innendørs i Valencia, men samme år brøt han med langtidstreneren Kjell Arve Husby etter at de sammen ga ut boka «Krydderguttene».

Slitasjeskader preget de siste årene. I VM i Sevilla 1999 ble han utslått allerede i innledningsheatet, men vant likevel NM-gull på 800 m. I OL i Sydney 2000 var han norsk flaggbærer ved åpningen, før han ble utslått i semifinale. Høsten 2000 la han opp internasjonalt, grunnet fysisk slitasje og manglende motivasjon. Etter et år uten konkurranser gjorde han comeback i 2002 og tok sitt åttende og siste NM-gull, på 800 m, før han la opp for godt.

Norske mesterskap (senior)

Rekordene

1:42,58 fra Atlanta er fortsatt norsk rekord per oktober 2026 – nesten 30 år etter at den ble satt. Den olympiske rekorden holdt helt til David Rudisha løp verdensrekorden 1:40,91 i London 9. august 2012. Rodals personlige rekordliste viser en løper med bred kapasitet, fra 400 meter til 1500 meter:

Personlige rekorder

Rekorden står sentralt i oversikten over norske friidrettsrekorder, og i den lengre historien om norsk friidrett markerer Atlanta-gullet et veiskille.

Priser og utmerkelser

Etter OL-gullet ble Rodal prisregnet hjemme i Norge. I tillegg til kongepokalen fra 1992 og Olavstatuetten fra 1995, fikk han i 1996 Morgenbladets gullmedalje (også omtalt som Aftenpostens gullmedalje – samme pris, ulikt navn i kildene), Bislett-medaljen, Fearnleys olympiske ærespris, Sportsjournalistenes statuett som «årets idrettsnavn» og Folkets idrettspris. Han er også tatt opp i Norsk idretts æresgalleri.

Utmerkelser

Hvorfor gullet betydde noe

Idrettshistorikeren Esten O. Sæther har ment at Rodals OL-gull endret nordmenns oppfatning av hva norske utøvere kunne prestere i «unorske» øvelser – det vil si øvelser utenfor ski- og skøytebanen – og var avgjørende for senere prestasjoner. Det er en påstand som gir mening i ettertid: på 2000- og 2010-tallet fulgte gull fra Trine Hattestad, Andreas Thorkildsen og senere Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen, som begge har levert norske friidrettsgull i OL på nytt, sist Ingebrigtsen på 5000 m i Paris 2024.

Rodals egen karriere etter idretten har holdt ham synlig: han har vært NRKs friidrettsekspert siden 2010 – over 14 år per 2026 – og den første verdensrekorden han kommenterte var nettopp en 800-meterrekord. Fra desember 2016 til 2019 arbeidet han i trenergruppen i Rosenborg med ansvar for spillernes hurtighet og akselerasjon. Han er utdannet diplomøkonom, har vært ansatt i Telenor og er bosatt i Trondheim. I 2019 ble det avduket en statue av ham på Berkåk, modellert av Bjørn Sørvang Hansen.

Vanlige misforståelser

Én misforståelse er at Rodal la opp i 2000. Norsk Wikipedia oppgir at han la opp internasjonalt høsten 2000, men Olympedia, NRK og nynorsk Wikipedia slår fast at han fortsatte nasjonalt og tok sitt åttende NM-gull i 2002 før den endelige karriereslutten.

En annen er at gullet kom mot en svak konkurranse. Tvert imot var finalen i Atlanta den til da kvasseste 800-meteren i et mesterskap, med fire løpere under 1:43. Og en tredje: 1:42,58 er ofte kalt «olympisk rekord» – det var den i 16 år, men David Rudishas 1:40,91 fra London 2012 tok over den. Den norske rekorden derimot, står fortsatt.