Marit Bjørgen – tidenes mestvinnende kvinne i vinter-OL

Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende kvinnelige vinterolympier. Med 8 gull, 4 sølv og 3 bronse – 15 OL-medaljer fra 2002 til 2018 – ligger hun foran alle andre kvinner i vinter-OL-historien, og hun tangerte med sitt åttende gull i Pyeongchang 2018 rekorden til Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie. I tillegg har hun 26 VM-medaljer, hvorav 18 gull – mest av noen langrennsløper gjennom tidene.

Fra Rognes til verdenscupen

Bjørgen ble født 21. mars 1980 i Trondheim og vokste opp på gården Bjørga i Rognes i Midtre Gauldal. Hun representerte Rognes IL og kom med på juniorlandslaget i 1998. Verdenscupdebuten kom i Engelberg 27. desember 1999, med 39.-plass i sprint.

Gjennombruddet kom i 2001 med 3.-plass på 5 km i NM på Steinkjer og uttak til VM i Lahtis. Første OL-medalje ble sølv på 4 × 5 km stafett i Salt Lake City 2002, og høsten samme år kom den første verdenscupseieren – sprint i Düsseldorf 26. oktober 2002. I 2003 ble hun sprintverdensmester i Val di Fiemme.

«VM-dronningen» i Oberstdorf

Sesongen 2004/05 etablerte Bjørgen seg som verdens beste kvinnelige langrennsløper. I VM i Oberstdorf tok hun 3 gull, 1 sølv og 1 bronse, og hun vant verdenscupen sammenlagt for første gang. Aftenpostens gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett fulgte.

I Torino-OL 2006 ble det sølv på 10 km klassisk, mens sykdom hemmet henne i resten av lekene. Hun vant likevel verdenscupen sammenlagt, og 4. mars 2006 vant hun Vasaloppet, 1.22 foran Hilde Pedersen. Årene etter ble tøffere: VM i Sapporo 2007 og Liberec 2009 ga ingen individuelle medaljer, og etter 2009 endret hun treningsopplegget og kuttet hard bolktrening.

Gullrushet: 2010–2018

Omstillingen virket. 17. februar 2010 vant Bjørgen sitt første OL-gull, sprint klassisk i Vancouver. Hun ble den andre norske kvinnen med olympisk gull i individuelt langrenn, etter Bente Skari i 2002. Totalt i Vancouver ble det 3 gull, 1 sølv og 1 bronse – fem medaljer i ett og samme OL, noe ingen norsk utøver hadde gjort siden 1924. Holmenkollmedaljen fulgte 13. mars 2010.

Deretter dominerte hun VM-sesongene: 4 gull og 1 sølv på hjemmebane i VM i Holmenkollen 2011, 4 gull og 1 sølv i Val di Fiemme 2013 (der hun passerte Dæhlies 9 VM-gull), 3 OL-gull i Sotsji 2014 og 4 gull i Lahti 2017. I 2015 vant hun både Tour de Ski – etter ni forsøk, over halvannet minutt foran Therese Johaug – og verdenscupen sammenlagt for fjerde gang.

Karrieren ble avsluttet på topp i Pyeongchang 2018: 2 gull, 1 sølv og 2 bronse gjorde henne til lekenes mestvinnende utøver og den mestvinnende vinterolympieren til da, med 15 medaljer. 6. april 2018 kunngjorde hun at hun la opp etter NM.

OL-medaljene år for år

VM-medaljene

Verdenscupen og nøkkeltall

Med 114 individuelle verdenscupseire har Bjørgen vunnet flere renn enn noen annen langrennsløper i verden. Hun vant 30 km i Holmenkollen sju ganger, sist 11. mars 2018. Sesongen 2009/10 hadde hun medisinsk fritak (TUE) for astmamedisinen Symbicort – bruken var regelverksmessig godkjent, men ble kritisert av Justyna Kowalczyk.

Betydningen for norsk idrett

Bjørgen løftet norsk kvinnelangrenn fra å være en sport der Norge ofte tapte mot rivaler som Kowalczyk, til total dominans. Hun står sammen med Bjørn Dæhlie og Ole Einar Bjørndalen – og per 2026 Johannes Høsflot Klæbo – i den absolutte toppen av norsk vinteridrett. I 2014 mottok hun International Fair Play Mecenate Award.

Hva gjør Marit Bjørgen i dag?

Etter et par år uten toppidrett kom hun tilbake som langløper for Team Ragde Eiendom i 2020, med 2.-plass i Vasaloppet 2021 som beste resultat, før hun avsluttet også den karrieren 28. april 2022. Senere i 2022 løp hun New York Marathon på 3.08.52 og ga ut boka «Marits metode» sammen med Guro Strøm Solli. Hun var ekspertkommentator i TV2 under ski-VM 2021.

I 2024 ble Bjørgen ansatt som assistenttrener i 50 % stilling for det norske kvinnelandslaget i langrenn, sammen med Pål Gunnar Mikkelsplass. Per oktober 2026 har hun utvidet avtalen med Norges Skiforbund til 100 % stilling som trener for damelandslaget – der hun nå skal føre arven videre til en ny generasjon kvinnelige langrennsløpere.