Vikersundbakken: historien om verdens største skiflygingsbakke

Fra seks bakker til én: 1894–1936

Vikersund Skiklub ble stiftet i 1894, og de første 40 årene arrangerte klubben renn i seks forskjellige skibakker. I 1935 ble det valgt en komité for å finne et egnet sted for en ny, større bakke, og i 1936 sto Vikersundbakken ferdig. I åpningsrennet hoppet Hilmar Myhra lengst, med 85 meter.

Denne første bakken var en vanlig stor bakke etter datidens standard, ikke en skiflygingsbakke. Skillet er viktig: skihopping i normalbakker og storbakker hadde lenge en øvre grense rundt 100–120 meter, mens skiflyging i egne megabakker presset lengdene langt lenger. Vikersund skulle etter hvert bli Norges svar på Planica i Slovenia og Oberstdorf i Tyskland. Utviklingen av norsk hoppsport for øvrig kan du lese mer om i historien om skihopping i Norge.

Hovde-utvidelsene og veien mot skiflyging

På 1950-tallet vokste behovet for en norsk bakke der hopperne kunne konkurrere med lengdene som ble satt i utlandet. Under bakkesjef Kristian Hovde ble Vikersundbakken utvidet for første gang i 1955, og sommeren 1956 justerte Hovde bakken ytterligere. Resultatet kom i 1957, da Arne Hoel ble første hopper over 100 meter i Vikersund med 100,5 meter.

I 1964 trakk Vikersund det lengste strået i kampen om å få bygge Norges skiflygingsbakke. Den store trebakken ble bygget i 1964–1965, og i mars 1966 ble skiflygingsbakken innviet. Innvielsen ble historisk: Bjørn Wirkola, som du kan lese mer om i biografien om Bjørn Wirkola, satte verdensrekord med 146 meter (han tangerte også 145 meter). Året etter forbedret Reinhold Bachler fra Østerrike rekorden til 154 meter.

En detalj verdt å merke seg: enkelte kilder har hevdet at trebakken var «den eneste bakken for skiflyging i Europa» da den sto ferdig. Det stemmer ikke – Planica hadde hatt skiflyging i årevis før Vikersund. Bakken var derimot Nordens eneste skiflygingsbakke, noe den fortsatt er.

Fire VM i skiflyging

Vikersund har arrangert VM i skiflyging fire ganger – i 1977, 1990, 2000 og 2012 – . Hvert VM ble fulgt av utbygging av bakken.

Etter det første VM-et i 1977 begynte Vikersund å arrangere verdenscuprenn jevnlig fra 1980. VM i 1990 ble satt på prøve av snømangel, med bare én konkurransedag, mens VM i 2012 ble et høydepunkt med over 60 000 tilskuere i løpet av rennet. Norske hoppere har gjennom alle år vært sentrale i bakken – den norske hopptradisjonen strekker seg tilbake til pionerene på 1800-tallet, som du kan lese om i idretten på 1800-tallet.

Rødkleiva-saken: nesten avskrevet

I januar 2005 presenterte Vikersund planene for «Nye Vikersund», som et svar på planene om en skiflygingsbakke i Rødkleiva i Oslo, der Oslo-området ønsket seg et nytt nasjonalanlegg for skiflyging. I april samme år valgte Norges Skiforbunds styre Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg og stoppet utbyggingen i Vikersund.

Det vedtaket ble ikke stående. I 2008 omgjorde forbundet Rødkleiva-vedtaket, og Vikersund fikk både VM i skiflyging 2012 og fire verdenscuprenn i 2009. Beslutningen ble vendepunktet som gjorde dagens Vikersundbakken mulig.

Ombyggingen 2010–2011: verdens største

I april 2010 startet den store utbyggingen. Den gamle trebakken fra 1965 ble sprengt, og et nytt tilløp ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre. Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav 23 millioner var statlig støtte. Bakkeprofilen ble laget av Janez og Sebastian Gorisek – samme konstruktører som sto for Letalnica i Planica.

Den nye bakken fikk bakkestørrelse HS 225, med tilløpsvinkel 36 grader (tidligere 40,37) og en høydeforskjell på 135 meter mellom hoppkant og slette – maksimum etter FIS-regelverket. Samlet lengde fra toppen av stillaset til enden av sletta er 570 meter. Anlegget ble godkjent av FIS-representant 2. februar 2011, drøy uke før åpningsrennet.

Verdenscupen i den nye bakken ble historisk allerede i prøveomgangen 11. februar 2011: Johan Remen Evensen satte verdensrekord med 243,0 meter, og forbedret den til 246,5 meter i kvalifiseringen samme dag. Dagen etter vant han det første verdenscuprennet i den nye bakken, delt med Gregor Schlierenzauer, som også vant rennet 13. februar.

Rekordjakt: fra 146 til 253,5 meter

Vikersund har vært scene for en rekke verdensrekorder. Tabellen under viser de viktigste:

I februar 2015 ble bakken reklassifisert, med K-punkt flyttet fra 195 til 200 meter. Samme helg ble Peter Prevc første hopper noensinne over 250 meter, før Anders Fannemel dagen etter satte verdensrekord med 251,5 meter. Mer om rekordene i skiflyging finner du i oversikten over verdensrekorden i skiflyging.

Raw Air og superfinalen

Fra 2017 har Vikersund vært arrangør av avslutningsrennene i Raw Air, den norske turneringen som samler hopprenn og skiflyging i mars. Superfinalen i Vikersund 2017 leverte det mest dramatiske rekordøyeblikket i bakken noensinne: Robert Johansson satte verdensrekord med 252 meter, og i samme omgang forbedret Stefan Kraft rekorden til 253,5 meter. Johanssons rekord varte i omtrent en halv time.

Krafts 253,5 meter sto som verdens lengste godkjente stående svev i åtte år, til Domen Prevc hoppet 254,5 meter i Planica 30. mars 2025. Per oktober 2026 er fortsatt 253,5 meter bakkerekorden i Vikersund. Ifølge Dagsavisen er bakken godkjent av FIS for en Raw Air-avslutning 15.–17. mars, med fysiske justeringer i bakken; årstallet for godkjenningen er usikkert i kildene.

Kvinnene tar over bakken

I mars 2023 ble den første offisielle konkurransen i skiflyging for kvinner arrangert i Vikersund. Fra sesongen 2023/2024 fikk kvinnenes konkurranser i Vikersund verdenscupstatus, og Silje Opseth satte bestenotering med 230,5 meter. I 2025 satte Nika Prevc fra Slovenia verdensrekord for kvinner med 236 meter i Vikersund.

Utviklingen betyr at verdens største skiflygingsbakke nå brukes av begge kjønn på toppnivå – en naturlig fortsettelse av en historie der Vikersund gang på gang har vært først ute, fra Wirkolas 146 meter i 1966 til kvinnelig verdenscup nesten seksti år senere.

Størrelse og eierskap: hva som gjør bakken unik

Vikersundbakken deler om tittelen som verdens største hoppbakke med Letalnica i Planica – begge har K-punkt 200 meter og bakkestørrelse oppgitt til 240 meter av SNL (per 2020). Wikipedia oppgir HS 225 fra 2011-ombyggingen; kildene er altså ikke helt samstemte om når bakkestørrelsen ble økt fra 225 til 240. Bakken er Nordens eneste skiflygingsbakke.

Anlegget eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, med Vikersund IF, Modum kommune og Buskerud fylkeskommune som stiftere, og er Norges offisielle nasjonalanlegg for skiflyging. I tillegg til Raw Air og VM arrangerer anlegget junior- og barnerenn – bakken er både en verdensarena og en lokal treningsbakke. Plasseringen i norsk toppidretts historie kan du utforske videre i tidslinjen over norsk idrettshistorie og i oversikten over vintersport.

Vanlige misforståelser om Vikersundbakken

• «Bakken er fra 1966» – Bare delvis. Den opprinnelige Vikersundbakken åpnet i 1936; det var skiflygingsbakken som ble innviet i 1966, og dagens bakke er fra ombyggingen 2010–2011.
• «Verdensrekorden i skiflyging står fortsatt i Vikersund» – Nei, per oktober 2026 holder Domen Prevc rekorden med 254,5 m fra Planica 2025. Krafts 253,5 m er fortsatt bakkerekord i Vikersund.
• «Vikersund var den eneste skiflygingsbakken i Europa» – En påstand som har dukket opp i enkelte medier, men den stemmer ikke; Planica hadde skiflyging lenge før 1966. Vikersund er derimot Nordens eneste skiflygingsbakke.
• «Bakken er en Holmenkollen-arena» – Nei, Vikersund er et eget anlegg i Modum. Holmenkollens historie er en annen, som du kan lese om i artikkelen om Holmenkollen.