Verdensrekorden i skiflyging: fra 92 meter til 254,5

Verdensrekorden i skiflyging per oktober 2026 tilhører Domen Prevc, som landet stående på 254,5 meter i Letalnica-bakken i Planica 30. mars 2025. Lengre har ingen hopper målt i et hopp som er godkjent: Ryōyū Kobayashi nådde 291 meter på Island i april 2024, men det skjedde i et uoffisielt arrangement som FIS ikke anerkjenner som verdensrekord. I Norge er det fortsatt Stefan Kraft som holder bakkerekorden i Vikersundbakken – 253,5 meter fra 18. mars 2017.

Skiflyging er noe annet enn skihopping

Skiflygingsbakker skiller seg fra vanlige hoppbakker i størrelse og poengberegning. I skiflygingsbakker gis 120 poeng for et hopp til K-punktet, mot 60 i mindre bakker, og hver meter er verdt 1,2 poeng. Siden 1936 har i praksis alle verdensrekorder for lengste skihopp blitt satt i skiflygingsbakker. Det finnes fem aktive skiflygingsbakker i verden, alle i Europa – og Vikersundbakken er den eneste i Norge og verdens største permanente hoppbakke etter ombyggingen i 2010/11.

Historisk var Norge lenge skeptisk til de største bakkene. Da FIS i 1936 forbød bakker med K-punkt over 80 meter, nektet Norges Skiforbund norske hoppere å hoppe i Planica. Regelen ble senere opphevet, og seks norske hoppere har siden satt verdensrekord i skiflyging (åtte rekordhopp totalt): Birger Ruud (92 m, 1934), Bjørn Wirkola (146 m i 1966 og 156 m i 1969), Espen Bredesen (209 m, 1994), Bjørn Einar Romøren (239 m, 2005), Johan Remen Evensen (246,5 m, 2011) og Anders Fannemel (251,5 m, 2015).

Rekordutviklingen år for år

Norske rekordhoppere

Bjørn Wirkola var den første som viste at Vikersund kunne måle seg med verdens beste, med rekordhopp både i 1966 og 1969 – les mer i historien om Bjørn Wirkola. Espen Bredesen passerte 200-metersgrenen i 1994, samme år som han tok OL-gull i normalbakke og -sølv i stor bakke under OL på Lillehammer. Bjørn Einar Romørens 239 m i 2005 kom i Planica, mens Johan Remen Evensen og Anders Fannemel begge satte sine rekorder i Vikersund i 2011 og 2015.

En vanlig misforståelse er at Johann André Forfang har satt verdensrekord i skiflyging. Det finnes ingen dokumentasjon for det; hans verifiserte meritter i skiflygingssammenheng inkluderer OL-bronse i laghopping i stor bakke under OL i Milano og Cortina i 2026. En annen misforståelse er at fallende hopp teller: Janne Ahonens 240 m i 2005 og Dmitrij Vasiljevs 254 m i 2015 er begge lengre enn rekordene som ble stående samme helg, men et hopp må landes stående for å regnes.

De store bakkenes rekorder

Planica og Vikersund har dominert rekordhistorikken, men også Kulm, Oberstdorf og Harrachov har hatt perioder med rekorder. Oversikten under viser de aktive bakkenes bakkerekorder per oktober 2026, pluss de nedlagte anleggene.

Kvinnene tar over flybakken

Skiflyging var lenge en ren herregren. Det første offisielle skiflygingsrennet for kvinner ble arrangert i Vikersundbakken 19. mars 2022, med Ema Klinec (Slovenia) som vinner. Fire år senere, 27. mars 2026, satte Nika Prevc kvinnenes verdensrekord med 242,5 m i Planica – bare 12 meter kortere enn broren Domens offisielle verdensrekord. Tidligere kvinnerekorder, som Daniela Iraschkos 200 m, ble satt som prøvehopp og ikke i offisiell konkurranse.

Skiflygingens plass i norsk idrettshistorie henger nøye sammen med utviklingen av skihopping i Norge generelt, og med vinteridretten som helhet. For en bredere kontekst, se tidslinjen over norsk idrettshistorie og oversikten over Norges OL-medaljer gjennom tidene.