Suzann Pettersen – fra Bogstad til Solheim Cup-helt

Norges beste golfspiller gjennom tidene

Suzann Pettersen er i en klasse for seg selv i norsk golfhistorie. Med 15 seire på LPGA-touren – verdens sterkeste tour for kvinner – og to major-titler, har ingen norsk golfspiller, mann eller kvinne, vært i nærheten av merittlisten hennes. Hun tilbrakte 419 uker i verdens topp 10 og nådde nr. 2 på verdensrankingen i flere perioder mellom 2007 og 2013.

Karrieren fikk en avslutning få idrettsutøvere får oppleve: 15. september 2019 sto hun over den siste putten i Solheim Cup, senket den, sikret Europa seier – og kunngjorde samme kveld at hun la opp. Siden har hun fortsatt i golfen som kaptein og ambassadør, per oktober 2026 blant annet bekreftet som deltaker i 2026 All-Star Challenge foran Solheim Cup.

Oppvekst og amatørår: Bogstad og fem NM-gull

Pettersen ble født 7. april 1981 i Oslo, med Oslo Golfklubb på Bogstad som hjemmebane. Hun fikk Norges Golfforbunds juniorstipend på 5000 kroner i 1993, og fra 1996 vant hun fem norgesmestertitler på rad. Som junior spilte hun Junior Ryder Cup for Europa i 1997 og 1999, og i 1999 vant hun Girls British Open for amatører under 19 år.

År 2000 ble et veiskille: EM-bronse på seniornivå og beste individuelle spiller i lag-VM (Espirito Santo Trophy). Den 4. september 2000 ble hun profesjonell.

2001–2006: Europeisk gjennombrudd og skadeprøvelser

Allerede i første hele proffsesong vant hun French Open på Ladies European Tour, ble nr. 2 på pengelisten og kåret til Rookie of the Year. I 2002 debuterte hun i Solheim Cup, og i 2003 kom debutåret på LPGA-touren – med en imponerende beste runde på 61 slag. Samme år gikk hun 4–1–0 i Solheim Cup da Europa vant.

Deretter fulgte hardere år. I 2004 ble sesongen begrenset av en albueoperasjon, og i 2005 var hun ute i åtte måneder med ryggproblemer. Hun fikk likevel wild card til Solheim Cup og Lexus Cup, der hun vant alle sine tre kamper.

2007: gjennombruddet på LPGA-touren

Sesongen 2007 forvandlet Pettersen fra lovende europeisk spiller til verdenseliten. Hun vant fem LPGA-turneringer, deriblant sin første major-tittel i LPGA Championship, og ble dermed den første norske vinneren på LPGA-touren. Samme år klatret hun til nr. 2 på verdensrankingen.

Høsten 2007 vant hun SAS Masters på Losby, ni slags foran feltet og med banerekord 64 – en av de mest overlegne seire noensinne av en norsk spiller på hjemmebane. I 2008 signerte hun en flerårig avtale med Nike Golf og vant to LET-seire i Sveits og Irland.

LPGA-seire per år

I tillegg vant hun syv turneringer på Ladies European Tour, fra French Open i 2001 til Mission Hills World Ladies Championship og Evian Championship i 2013. Totalt teller karrieren 22 turneringsseire som profesjonell.

2013: toppåret

2013 var hennes beste sesong: fire LPGA-seire inkludert Evian Championship – hennes andre major – og førsteplassen på LETs Order of Merit. I Solheim Cup var hun med da Europa vant på amerikansk jord for første gang i turneringens historie. I Norge ble hun kåret til både årets kvinnelige utøver og vinner av Utøvernes pris på Idrettsgallaen, hennes tredje og siste seier som årets kvinnelige utøver etter 2007 og 2009.

Solheim Cup: 21 poeng på ni deltakelser

Ingen norsk utøver har dominert en lagturnering slik Pettersen dominerte Solheim Cup, golfens svar på Ryder Cup for kvinner. Hun spilte ni turneringer mellom 2002 og 2019, tok 21,0 poeng på 36 kamper (18 seire, 6 uavgjort, 12 tap) og var med på fire europeseire.

Solheim Cup-deltakelser

2015-utgaven ble likevel en belastning. I singlematchen mot Alison Lee oppsto den såkalte «putt-greie»-saken, der Pettersen holdt fast på at en kort putt skulle stå videre etter at motstanderen hadde plukket opp bollen. Episoden skapte sterk reaksjon, også i Europa, og Pettersen beklaget etterpå. Saken står som den mest omdiskuterte i hennes karriere.

OL i Rio 2016 og slutten som spiller

Pettersen var sentral i arbeidet med å få golf tilbake på OL-programmet, og i Rio 2016 var golf OL-øvelse for første gang siden 1904. Der ble hun nummer 10 individuelt – uten medalje, men med en plassering ingen norske golfspillere hadde oppnådd i moderne OL-sammenheng. Norske medaljer i sommer-OL kom i 2016 fra andre idretter; se oversikten over Norges medaljer i sommer-OL.

Ryggproblemene tvang henne til å trekke seg fra Solheim Cup 2017, der hun i stedet bidro som ikke-spillende assisterende kaptein. I 2018 tok hun pause fra golfen etter at hun fødte sitt første barn, sønnen Herman. Mange regnet karrieren som over.

I stedet kom den mest dramatiske avslutningen norsk golf har sett. Kaptein Catriona Matthew ga henne et wild card i Solheim Cup 2019 på Gleneagles, og i singlematchen mot Marina Alex sto Pettersen over en birdieputt på siste hull som ville gi Europa seieren. Putten gikk i hull, Europa vant, og samme kveld kunngjorde Pettersen at hun la opp – 38 år gammel, på toppen.

Karrieren etter karrieren

Etter aktiv karrieren har Pettersen holdt seg sentral i golfen. Hun fikk Hedersprisen på Idrettsgallaen i 2020, og i november 2021 fikk hun Norges Golfforbunds Hederstegn – norsk golfs høyeste æresbevisning – samtidig som hun ble offentliggjort som Europas kaptein for Solheim Cup 2023. Der beholdt Europa cupen etter uavgjort, og hun fortsatte som ikke-spillende kaptein også i 2024. Per 3. september 2026 er hun bekreftet som deltaker i 2026 All-Star Challenge foran Solheim Cup, ifølge LPGA.

Utenfor banen har hun vært utøverambassadør for Right To Play og arbeider med GEO Foundation og Dow for bærekraftig golf.

Betydning for norsk idrett

Pettersen plasserte norsk golf på verdenskartet på en måte ingen hadde gjort før henne. Før 2007 hadde ingen norsk spiller vunnet på LPGA-touren; da hun la opp i 2019, sto hun med 15 seire, to major-titler og 121 topp 10-plasseringer på touren. Hun var med på å bane vei for en ny generasjon, og i dag er Viktor Hovland den mest fremtredende norske golfspilleren på herresiden.

I norsk toppidrett generelt tilhører hun den lille gruppen utøvere som har vært verdensbest i en global idrett over lengre tid – på linje med navn som Magnus Carlsen i sjakk og Ada Hegerberg i fotball. Karrieren hennes spenner fra norsk idrett på 2000-tallet til 2010-tallets gullalder for norsk toppidrett, og hun er omtalt i den store oversikten over norsk idrettshistorie. Oversikten over norske verdensmestere og vinnerne på Idrettsgallaen viser hvor få som når det nivået hun holdt i over ti år.