Lasse Kjus: Norges mest allsidige alpinist gjennom tidene

Hvem er Lasse Kjus?

Lasse Kjus, født 14. januar 1971 i Oslo og oppvokst på Siggerud, er en av de mestvinnende alpinistene i internasjonal historie. I løpet av 17 sesonger i verdenscupen tok han 16 OL- og VM-medaljer – bare landsmannen Kjetil André Aamodt har flere blant mannlige alpinister. Kjus representerte Bærums Skiklub og var kjent for en sjelden allsidighet: han vant verdenscuprenn i fire av de fem disiplinene – alt annet enn slalåm.

Det som virkelig skiller Kjus fra andre alpinister, er VM i Vail i 1999. Der tok han medalje i alle fem øvelser – gull i super-G (delt med østerrikske Hermann Maier) og storslalåm, sølv i utfor, slalåm og kombinasjon. Ingen annen alpinist har gjort det samme i ett og samme mesterskap. At prestasjonen ble gjort mens han slet med en brystinfeksjon, og at han gikk glipp av fem gullmedaljer med til sammen 0,58 sekunder, gjør historien enda mer usedvanlig.

Karrieretidslinje: fra junior-VM til «Dream Team»

Kjus begynte ved Norsk Skigymnas (NTG Bærum) i 1987, og allerede i 1990 vant han gull i storslalåm i junior-VM i Zinal i Sveits. Samme vinter debuterte han i verdenscupen i Alta Badia. Gjennom 1990-tallet vokste han inn i kjernen av et norsk alpinlandslag som på få år gikk fra middelmådig til verdensledende – en utvikling du kan lese mer om i historien om norsk alpint og i idrettsårene på 1990-tallet.

Det store gjennombruddet kom i 1993 med VM-gull i kombinasjon i Morioka. Året etter, på hjemmebane under OL på Lillehammer, vant han kombinasjonsgullet i spissen for en historisk norsk trippelseier: Kjus, Aamodt og Harald Strand Nilsen tok alle tre medaljene – første gang på 30 år at én nasjon feiet alle pallplassene i en alpin OL-øvelse.

Resten av tiåret leverte Kjus jevnt på topp: sammenlagtseier i verdenscupen i 1996, tre VM-sølv i Sestriere i 1997 og to OL-sølv i Nagano i 1998. Sesongen 1998/99 ble hans beste: han vant verdenscupen sammenlagt for andre gang, tok enkeltseire i utfor i både Kitzbühel og Wengen, og kronet alt med femdoblingen i VM i Vail. For innsatsen i 1999 mottok han Aftenpostens gullmedalje, Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» og den internasjonale prisen Skieur d’Or.

I 2000-årene fortsatte Kjus å hente medaljer: sølv i utfor og bronse i storslalåm under OL i Salt Lake City i 2002, der Norge toppet medaljeoversikten med 13 gull, og VM-sølv i kombinasjon i St. Moritz i 2003. Han la opp etter sesongen 2005/06, samtidig med Aamodt – de to ble omtalt som «Dream Team» i norsk alpint. Siste verdenscuprenn gikk i Åre i mars 2006. Overraskende nok gjorde han comeback i NM på Hafjell i mars 2008 og tok sølv i utfor, bak Lars Elton Myhre.

Medaljene i OL og VM

Kjus’ fem OL-medaljer og elleve VM-medaljer fordeler seg slik:

Merk at kildene deler seg noe i hvordan de teller gull og sølv i de eldste mesterskapene, men totalsummen på 16 OL- og VM-medaljer er konsistent på tvers av kildene. Norsk Wikipedia oppgir 3 VM-gull og 8 VM-sølv, mens Olympedia fordelte de 16 medaljene annerledes – men totalen er den samme.

Verdenscupen: tallene bak karrieren

I verdenscupen vant Kjus 18 enkeltrenn – 10 i utfor, 2 i super-G, 2 i storslalåm og 4 i kombinasjon – og sto på pallen 60 ganger. Han vant verdenscupen sammenlagt to ganger, i sesongene 1995/96 og 1998/99.

En detalj verdt å merke seg: kombinasjonscupen ble offisielt titulert først fra 2007-sesongen, så Kjus’ sesongtitler i kombinasjon (1994, 1999 og 2001) er rekonstruerte i ettertid. I tillegg til verdenscupmerittene vant han seks norske mesterskapstitler.

De største øyeblikkene

• OL-gullet på Lillehammer 1994: Norges første alpine trippelseier i OL, med Kjus i spissen foran Aamodt og Strand Nilsen.
• VM i Vail 1999: Medalje i alle fem disipliner – en rekord ingen andre alpinister har matchet, oppnådd med brystinfeksjon og med 0,58 sekunders samlet margin til fem gull.
• Slalåmen i Wengen 17. januar 1999: Kjus kjørte baklengs gjennom første port, men endte likevel på tredjeplass – et renn som ofte brukes som bevis på hans tekniske kontroll.
• Sesongen 1998/99: Sammenlagtseier i verdenscupen, utforseire i både Kitzbühel og Wengen, og en rekke priser, deriblant Aftenpostens gullmedalje.

Hva betydde Kjus for norsk idrett?

Sammen med Aamodt gjorde Kjus norsk alpint til en fast storhet i den internasjonale toppen gjennom hele 1990-tallet og første halvdel av 2000-tallet. Mens Norge tradisjonelt hentet sine vintermedaljer i langrenn, skiskyting og hopp – se Norges OL-historie for det store bildet – viste Kjus at landet også kunne dominere i fartsdisiplinene. Alpint står med 11 gull, 15 sølv og 16 bronse i norsk OL-historie per 2026, og en stor andel av de gjeveste medaljene fra Kjus-eraen kom nettopp fra ham og Aamodt.

Trippelseieren i kombinasjon på Lillehammer i 1994 ble et av de store øyeblikkene i et OL der Norge tok 26 medaljer og ble nummer to i medaljeoversikten. Kjus’ femdobling i Vail i 1999 står fortsatt, per oktober 2026, som en av de mest usedvanlige prestasjonene i alpinhistorien – uansett nasjon.

Etter karrieren ble Kjus tatt opp i International Ski Racing Hall of Fame som «Legends of Honor» i 2015, sammen med Aamodt. Han regnes dermed blant de største navnene i norsk ski-VM-historie.

Hva gjør Kjus i dag?

Etter karrieren har Kjus hatt en suksessrik forretningskarriere, blant annet gjennom klesmerket Kjus, som han solgte rettighetene til sveitsiske LK International for 56 millioner kroner i 2012. Fra 2010 til 2017 var han også kjent fra TVNorge-programmene «Hvem kan slå Aamodt og Kjus?» og «Aamodt og Kjus på bortebane», seks sesonger med Aamodt som fast makker. I 2009 krasjet han i eget småfly i Jotunheimen, men kom uskadd fra det. Per oktober 2026 er det ikke verifisert nye idrettsrelaterte hendelser rundt Kjus; de siste kjente offentlige merittene er Hall of Fame-opptaket i 2015 og forretningsvirksomheten rundt Kjus-merket.

Vanlige misforståelser

En utbredt feil er at Kjus vant «alle fem gull» i Vail 1999. Riktig versjon er medalje i alle fem disipliner – to gull og tre sølv. En annen misforståelse er at han bare var en utfor-spesialist; i virkeligheten vant han verdenscuprenn i fire av de fem disiplinene, og kombinasjonen var lenge hans sterkeste mesterskapsøvelse med OL-gull i 1994 og VM-gull i 1993. Tallmessig er det også verdt å vite at eldre NRK-artikler oppgir 13 OL-/VM-medaljer og 14 verdenscupseire; nyere kilder ligger på 16 medaljer og 18 seire, og det er disse tallene som gjengis her.