Vålerenga historie: fra kassesnekkeriet i Vålerenggata til dagens Eliteserie

Fra Spark til Vålerenga: 1898–1945

Fotballen i Vålerenga startet allerede i 1898, da fotballgruppa Spark ble dannet under Vaalerengens Ynglingeforening. Den 29. juli 1913 møttes 27 stiftere i kassesnekkeriet i Vålerenggata 29 og stiftet foreningen, som det første året het Idrætsforeningen Spring. I 1914 ble navnet endret til Vaalerengens Idrætsforening, og de blå og røde draktene – kjøpt fra NSB – ble klubbens farger.

Vålerenga ble tatt opp i Norges Fotballforbund i 1917. I mellomkrigstiden markerte klubben seg lokalt med fire Oslomester-titler: 1927, 1932, 1933 og 1934. Klubbens største profil i denne epoken var keeper Henry «Tippen» Johansen, som spilte 48 landskamper som Vålerenga-spiller i perioden 1926–1938 og hele 20 sesonger for klubben (1923–1946) – begge deler klubbrekorder.

Krigsårene satte også spor i norsk idrett, som du kan lese mer om i historien om idrettsstreiken 1940–1945.

Bohemene tar form: 1946–1968

I 1946 tok Helmuth Steffens over som oppmann, og med ham begynte byggingen av «bohemer»-imaget – et lag med spilleglede, personligheter og en viss uvilje mot konvensjoner. Vålerenga tok 2.-plass i Hovedseriens debutår 1948/49, klubbens første nasjonale toppplassering.

Etter seriebronse i 1960/61 kom de store årene. Europacup-debuten kom i 1964 i Messebycupen mot Everton – med 2-5 hjemme og 2-4 borte, men klubbens første europacupkamper. Året etter, i 1965, vant Vålerenga sitt første seriemesterskap. Det er fortsatt et av klubbens største øyeblikk.

Bohem-epoken varte ikke lenge. I 1968 rykket laget ned, og bohemlaget gikk i oppløsning. Klubben brukte ni år på å komme tilbake til toppen, med opprykk i 1977.

Gullalderen på 1980-tallet

1980-tallet ble klubbens mestvinnende tiår. Under Leif Eriksen vant Vålerenga sitt første cupmesterskap i 1980 og seriemesterskapet i 1981. Deretter tok svenskene over: Gunder Bengtsson bygde et defensivt strengt lag som vant serien i 1983 (sammen med NM-sølv) og forsvarte tittelen i 1984 – to seriemesterskap på rad.

Europacup-høydepunktet i denne perioden var kvalifiseringen til serievinnercupen i 1982 mot Dinamo București: 1-3 borte foran 65 000 tilskuere og 2-1 hjemme – ikke nok til videre spill, men en av de store europacup-opplevelsene i klubbhistorien.

Etter seriebronse i 1985 og NM-sølv samme år, ebbet laget ut. I 1990, etter 14 sammenhengende sesonger i toppen, rykket Vålerenga ned til 1. divisjon. Tiåret som helhet var likevel det som definerte klubben for en hel generasjon – og det var her kallenavnet «Bohemene» ble sementert, med røtter tilbake til Steffens-tiden.

Klanen, cupgull og Chelsea: 1991–1999

Den 5. mai 1991 ble supporterklubben Klanen stiftet. Klanen vokste til å bli Norges største supporterklubb, med rundt 10 000 medlemmer per 2026 (medlemstallet er omtrent), og draktnummer 12 er reservert for supporterne. I 1996 startet klubben og Klanen samarbeidet «Vålerenga mot rasisme», som ble et varig varemerke for klubben.

På banen kom gledene tilbake i 1997: Vålerenga vant både cupen og 1. divisjon, og rykket opp til Tippeligaen. Sesongen etter, i cupvinnercupen 1998/99, kom klubbens beste europacup-resultat. Etter å ha slått blant andre Rapid București (2-2 borte, 0-0 hjemme) og Beşiktaş (1-0 hjemme, 3-3 borte), ventet kvartfinale mot Chelsea. Vålerenga tapte 0-3 borte og 2-3 hjemme – men kvartfinalen i cupvinnercupen står fortsatt som klubbens lengste europeiske eventyr.

2005: gullet som endret klubben

Etter cupmesterskapet i 2002 og et titteltap i 2004 – Vålerenga tapte serien til Rosenborg på scoret mål – kom høydepunktet: 29. oktober 2005 sikret Vålerenga sitt femte seriemesterskap, ett poeng foran Start. Det var klubbens første gull på 21 år, og det ble feiert med 24 895 tilskuere på Ullevaal Stadion i hjemmekampen mot Rosenborg – klubbens høyeste hjemmetilskuertall.

Europacup-høsten 2005 ble også minneverdig: Vålerenga slo finske FC Haka i Mesterligaen-kvalifiseringen (1-0 hjemme, 4-1 borte), men røk ut mot Club Brugge (1-0 hjemme, 0-1 borte) i neste runde. Totalt har Vålerenga 12 europacup-deltakelser og 36 kamper med 6 seire, 12 uavgjort og 18 tap per 2005-oversikten. Klubbens to beste europacup-scorere er Pål Jacobsen (5 mål) og John Carew (4).

Etter seriebronse i 2006 og 2010 (seriesølv) kom det fjerde cupmesterskapet i 2008, med 4-1 mot Stabæk i finalen. Klubbens største obligatoriske seier kom i 2011: 12-1 borte mot Oldenborg i cupen.

Oversikt over titler og meritter

Merk at seriebronse i 2020 gjelder klubbens plassering i Eliteserien det året. Du kan sammenligne Vålerengas titler med andre klubbers i oversikten over Eliteserien-vinnere gjennom tidene og cupfinalens vinnere.

Stadion: fra Bislett til Intility Arena

Vålerenga har spilt hjemmekamper på flere av Oslos anlegg. Fra 1960-tallet og utover 1980-tallet var Bislett Stadion klubbens hjemmebane, deretter Ullevaal Stadion i mange år. Drømmen om egen arena ble konkret i 2014, da bystyret godkjente stadionplaner på Valle Hovin med plass til 18 000 tilskuere. Etter at ESA godkjente avtalen 10. juni 2015, startet byggingen sommeren 2015.

Intility Arena åpnet i september 2017, med over 17 000 tilskuerplasser. Den første kampen ble spilt av damelaget, som vant 2-0 mot Kolbotn. Arenaen ga klubben en økonomisk og sportslig plattform som leieforholdet på Ullevaal aldri kunne by på.

Kvinnelaget: tre seriegull og Champions League

Kvinnelaget ble første gang stiftet i 1982, nedlagt og restartet i 1996. Etter opprykk til Toppserien i 2011 har det vokst til å bli en av Norges beste klubblag på kvinnesiden. I 2020 vant damene dobbeltgull – både Toppserien og NM.

Per 2026 har kvinnelaget tre seriemesterskap (2020, 2023 og 2024) og fire NM-gull (2020, 2021, 2024 og 2025), i tillegg til seriesølv i 2019, 2022 og 2025. I sesongen 2024/25 nådde laget gruppespillet i UEFA Women’s Champions League for første gang.

2010-tallet og dagens Vålerenga

2010-tallet ble en lang gjenreisning etter gullårene. Morten Berre, som spilte i klubben 2003–2014, satte rekorder med 348 obligatoriske kamper og 62 eliteseriemål – per 2023 fortsatt klubbens toppscorer i Eliteserien.

Den 10. desember 2023 tapte herrelaget kvalifiseringen mot Kristiansund på straffespark, og rykket ned til OBOS-ligaen. Oppholdet ble kort: i 2026-sesongen er Vålerenga tilbake i Eliteserien, som Oslos eneste herreklubb i toppfotballen. Hvem som er klubbens hovedtrener i 2026 er omdiskutert i kildene (Wikipedia oppgir både Geir Bakke og Johannes Moesgaard), og er ikke verifisert per oktober 2026.

Vålerengas plass i norsk fotballhistorie skiller seg fra rivalene: Mens Rosenborg dominerte på 1990-tallet og Bodø/Glimt har tatt over i nyere tid, er Vålerenga klubben med de to tydeligste gullperiodene – 1960-tallets bohemer og 1980-tallets Bengtsson-lag – og med landets største supporterklubb. Klubben inngår også i den bredere historien om Norges herrelandslag i fotball, som har levert spillere fra Vålerenga gjennom hele etterkrigstiden.

Vanlige misforståelser

• «Bohemene» var bare 1980-tallsfenomen. Feil – imaget ble bygd av Helmuth Steffens fra 1946, og bohemlaget vant serien i 1965.
• Vålerenga har aldri spilt i Europa. Feil – klubben har 12 europacup-deltakelser, med kvartfinale i cupvinnercupen i 1999 som beste resultat.
• Klubben het alltid Vålerenga. Nei – den het Idrætsforeningen Spring det første året (1913–1914), med røtter tilbake til fotballgruppa Spark fra 1898.