Marit Breivik: spilleren og treneren som bygde Norges håndballdynasti

Spilleren: 140 landskamper og NM-gull med Skogn

Breivik ble født 10. april 1955 på Skogn i Levanger, og det var i hjembygden hun markerte seg først. Med Skogn IL vant hun tre NM og to seriemesterskap, og hun spilte også for SK Nessegutten og Nordstrand IF. Landslagsdebuten kom i 1975, og hun scoret til sammen 286 mål på 140 landskamper frem til 1983.

Dette var en periode da norsk kvinnehåndball ennå ikke hadde vunnet noe stort mesterskap. Breivik opplevde altså som spiller den typen finaletap hun senere skulle bryte som trener. Hun studerte ved Norges idrettshøgskole og arbeidet som gymnaslærer mens hun spilte og begynte å trene – en bakgrunn som la grunnlaget for den metodiske treningsstilen hun ble kjent for.

Vei til landslagssjef: Byåsen og Larvik

Breiviks trenervirksomhet i toppserien startet i Byåsen IL i 1988. I 1992 gikk hun til Larvik HK, der hun vant seriemesterskapet i sitt andre år. Klubbkarrieren viste at hun kunne bygge vinnere, og da Sven Tore Jacobsen gikk av som landslagssjef i 1994, var Breivik naturlig kandidat.

Hun overtok altså i 1994, samme år som norsk toppidrett fikk et nytt kraftsentrum rundt vinter-OL på Lillehammer. Breivik var selv med der, som sportslig koordinator for aking, bob og freestyle – et tidlig eksempel på det lederarbeidet hun senere skulle gjøre i Olympiatoppen.

Tøffe år før gjennombruddet i 1998

De første årene som landslagssjef var ingen dans på roser. Breivik tok EM-bronse i sitt første mesterskap i 1994, men deretter fulgte finaletap som ga hard kritikk i pressen: 4.-plass i OL i Atlanta i 1996, EM-sølv samme år og VM-sølv i 1997, med Danmark som evig brysomme motstander i finalene.

Gjennombruddet kom i EM i 1998, da Norge slo Danmark 24–16 i finalen – Breiviks første mesterskapsgull. Året etter ble enda større: I Håkons Hall på Lillehammer vant Norge VM-finalen mot Frankrike, det første VM-gullet i norsk kvinnehåndball noensinne. På to år hadde Breivik flyttet laget fra «tapende finalist» til regjerende europamester og verdensmester.

Mesterskapsresultater som landslagssjef

2008: OL-gullet i Beijing

Etter EM-gullet i 2004 og 2006 og VM-sølv i 2007 gikk Norge til OL i Beijing i 2008 som en av favorittene. Semifinalen mot Sør-Korea ble et drama for seg: Gro Hammerseng scoret vinnermålet i siste sekund. I finalen ventet regjerende verdensmester Russland, og Norge vant overbevisende 34–27.

Det var Norges første OL-gull i kvinnehåndball, og det kom i Breiviks tredje OL som trener – etter 4.-plassen i Atlanta 1996 og bronsemedaljen i Sydney 2000. Høsten 2008 rundet hun av med sitt fjerde EM-gull, og avsluttet dermed landslagskarrieren med gull – totalt 416 landskamper som trener.

Medaljefangst som landslagssjef

Hvordan Breiviks lag vant

Kjennetegnene på Breiviks lag var et sterkt 6-0-forsvar og raske kontringer. Hun var kjent for en rolig, kontrollert treningsstil og taktiske innovasjoner – blant annet var hun blant de første til å bytte keeper mot en ekstra feltspiller i angrep. Like viktig var filosofien om å involvere spillerne i taktiske beslutninger, noe som ga laget et kollektivt eierskap til spillestilen.

Denne kulturen overlevde Breivik selv. Da hun i januar 2009 kunngjorde at hun gikk av, tok Thorir Hergeirsson over – og forsvarte OL-gullet allerede i London i 2012. Breivik var selv med i kulissene der. Arven fra hennes 15 år er en av grunnene til at Norge fortsatt regnes blant de beste håndballnasjonene i verden, med OL-gull i Paris i 2024 som et nyere bevis.

Etter landslaget: Olympiatoppen og Rosenborg

Breivik gikk ikke av for å ta det med ro. Fra 2009 til 2022 jobbet hun i Olympiatoppen, først som trener for lagidretter, senere som stedfortredende direktør for toppidrett og sommeridrettssjef. I samme periode, 2009–2013, satt hun i styret i Rosenborg Ballklub. Hun hadde også bak seg et politisk engasjement i Levanger, der hun satt i kommunestyret for Sosialistisk Venstreparti fra 1987 til 1991.

Hederne har vært mange. I 2000 mottok hun Håndballstatuetten fra Norges Håndballforbund. I 2004, 2006 og 2008 ble hun kåret til Årets trener på Idrettsgallaen, og i 2009 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som rollemodell i norsk idrett. Samme år mottok hun Olavstatuetten og ble kåret til Årets navn i VG. I 2023 fikk hun Idrettsgallaens hederspris.

Betydningen for norsk idrett

Det er vanskelig å overdrive hva Breivik betydde for norsk kvinnehåndball. Før 1998 hadde Norge aldri vunnet et stort mesterskap. I løpet av hennes periode som sjef ble laget europamester fire ganger, verdensmester og olympisk mester – og la grunnlaget for gullalderen som fulgte under Hergeirsson. Hun regnes som en av tidenes mestvinnende landslagstrener i håndball.

I den store fortellingen om norsk idrett på 2000-tallet står Breiviks håndballjenter ved siden av langrennslandslaget som de mest synlige vinnerne. Og i motsetning til mange trenerprofiler bygde hun noe som varte: systemet, kulturen og troen på at norske kvinner kan vinne alt – også i den store sammenhengen av norsk idrettshistorie.