Rosenborgs historie: fra Sportsklubben Odd til Nordens mestvinnende klubb

1917–1960: Fra Odd til Rosenborg

Alt startet 19. mai 1917, da Sportsklubben Odd ble stiftet på Rosenborg i Trondheim – oppkalt etter Odd Skien. Klubben ble tatt opp i det regionale serien i 1927 og skiftet da navn til Rosenborg Ballklub. Kildene er ikke helt enige om datoen: rbk.no oppgir 1927, mens engelsk Wikipedia holder på 26. oktober 1928 som navnebyttedato.

Nivået på øverste divisjon ble nådd i 1931, og cupspillet fulgte få år senere – rbk.no oppgir 1933 som året for første cupdeltakelse, mens sesonglisten opererer med 1932. Den 10. august 1947 ble Lerkendal Stadion innviet med provisoriske tribuner, anlegget som fortsatt er klubbens hjem.

Den første store tittelen kom i 1960: Rosenborg vant cupfinalen mot Odd Skien etter omkamp. Eldar Hansen scoret til sammen fem mål i de to finalekampene, inkludert seiersmålet 3–2 i omkampen. Europacup-debuten fulgte i 1965 i Cupvinnercupen.

1967–1971: Gjennombruddet

Etter fire år på nivå to rykket Rosenborg opp i 1966, og året etter kom det umulige: seriegull som nyopprykket lag. Det var klubbens første seriemesterskap, og det ble fulgt opp med gull i 1969. Sesongen imellom skrev Odd Iversen historie med 30 seriemål som toppscorer, samtidig som Lerkendal fikk flombelysning og klubben spilte sin første Serievinnercup-kamp mot Rapid Wien.

I 1971 vant Rosenborg sin første The Double – serie og cup samme sesong – med Nils Arne Eggen i sin første periode som trener. Eggen skulle bli klubbens viktigste enkeltperson: til sammen trente han laget til 14 av de 26 seriemesterskapene.

1977–1990: Nedtur, gjenreising og Eggen-effekten

Historien har også mørke kapitler. I 1977 rykket Rosenborg ned til 2. divisjon, men oppholdet ble kort: avdelingsseier i 1978 og retur til toppdivisjonen i 1979. Deretter fulgte 14 år uten seriegull, inntil 1985 ga mesterskap nr. 4 – og en publikumsrekord som fortsatt står: 28 569 tilskuere mot Lillestrøm på Lerkendal 12. oktober 1985.

Nils Arne Eggen kom tilbake som trener i 1988, og effekten var umiddelbar: The Double samme år, og på nytt i 1990. Grunnmuren for tiåret som skulle følge var lagt. Denne perioden henger også sammen med utviklingen i norsk fotball generelt, som du kan lese mer om i oversikten over seriemestere i Eliteserien.

1992–2004: Tretten seriegull på rad

Sesongen 1992 startet den mest dominerende perioden i norsk klubbfotball. Rosenborg vant både serie og cup i 1992, og deretter serien hvert eneste år frem til og med 2004 – 13 gull på rad. I Europa er rekken bare slått av Skonto Rigas 14 på rad (1991–2004).

Samtidig etablerte klubben seg i Mesterligaen: 11 deltakelser i gruppespillet, hvorav 8 på rad fra 1995 til 2002. Totalt har Rosenborg spilt 292 europacupkamper over 42 sesonger. Høydepunktene sto i andre halvdel av 1990-tallet:

• 1996: 2–1 borteseier mot AC Milan (mål av Brattbakk og Heggem) sikret kvartfinaleplass i Mesterligaen 1996/97 – regnet som tidenes norske klubbprestasjon.
• 1997: 2–0 hjemmeseier over Real Madrid i gruppespillet.
• 1999: 3–0 borteseier over Borussia Dortmund, samme sesong som The Double.

Kvartfinalen i 1996/97 endte med tap 1–3 sammenlagt mot Juventus (1–1 hjemme, 0–2 borte). Perioden hadde også tunge slag, som 2–7 mot Paris Saint-Germain i 2000 og 0–5 mot Lyon i 2002. Den 12. november 2002 ble det en kveld å huske: etter 1–1 mot Lyon ble 20 000 tilskuere stående i 30 minutter for å hylle Nils Arne Eggen og Bent Skammelsrud i deres avskjed. Samme høst sto «Nye Lerkendal» ferdig.

Rekken brøt ikke med en gang. Under Åge Hareide fulgte The Double i 2003, og i 2004 tok Ola By Rise det 13. og siste gullet på rad – og fikk likevel sparken, til tross for seriegull og Mesterliga-kvalifisering. Denne æraen hører også hjemme i den bredere fortellingen om norsk idrett på 1990-tallet.

2006–2018: Flere gull, men ny konkurranse

I 2006 kom seriegull nr. 20 under Knut Tørum, og klubben tok i bruk to stjerner over logoen. I 2008 vant Rosenborg finalekampen i UEFA Intertoto Cup mot NAC Breda (2–1 sammenlagt) – første norske lag til å vinne en finalekamp i den turneringen, og klubbens eneste europeiske trofé.

Erik Hamrén ledet laget til gull i 2009 med 13 poengs margin og bare ett tap, og i 2010 fulgte gull nr. 21 – med Nils Arne Eggen tilbake som vikarierende trener fra 1. juni. Deretter kom noen magrere år med seriesølv i 2013 og 2014, før Kåre Ingebrigtsen vendte trenden: The Double i 2015 og 2016, seriemesterskap nr. 25 i 2017 (sikret tre runder før slutt, etter playoff-seier over Ajax) og til slutt The Double i 2018 under Rini Coolen, med 4–1 over Strømsgodset i cupfinalen. Det er klubbens siste tittel per oktober 2026.

2019–2026: Etter gullalderen

Etter 2018 har titlene uteblitt. Eirik Horneland ledet laget til bronse i 2019, etter seiere over blant annet BATE Borisov og Maribor i Mesterliga-kvalifiseringen – men tap mot Dinamo Zagreb i playoff. I 2020 fikk Horneland sparken i juni, og Åge Hareide tok over 1. september; sesongen endte med 4.-plass, og cupen ble avlyst på grunn av pandemien. I 2021 ble det 5.-plass, og Kjetil Rekdal ble presentert som ny hovedtrener 20. desember.

Samtidig har konkurrentene tatt igjen: rivalen Molde har vunnet serien flere ganger, og Bodø/glimt har satt norsk klubbfotball på hodet. Rosenborg er likevel fortsatt klubben med størst trofésamling i landet – og rivaliseringen med Molde regnes som klubbens største.

Titler i tabellform

Her er de komplette listene over Rosenborgs seriemesterskap og cupmesterskap, verifisert per oktober 2026:

Rosenborgs 26 seriemesterskap.

Rosenborgs 12 cupmesterskap. Ti av sesongene endte med The Double: 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999, 2003, 2015, 2016 og 2018.

Utover dette står klubben med 7 seriesølv (1968, 1970, 1973, 1989, 1991, 2013, 2014), 5 seriebronse (1981, 2011, 2012, 2019, 2022) og 6 NM-sølv (1967, 1972, 1973, 1991, 1998, 2013). Flere av cupfinalene finner du i oversikten over vinnere av cupfinalen.

Legender og profiler

Nils Arne Eggen er klubbens største trener med 14 seriegull, men også Trond Sollied, Åge Hareide, Ola By Rise, Erik Hamrén og Kåre Ingebrigtsen ledet laget til seriegull. På banen er Odd Iversen navnet fra gjennombruddsårene med sine 30 mål i 1968, og midtbanespiller Roar Strand vant hele 16 seriegull som spiller – et tall som få i norsk fotball kan matche. Mange Rosenborg-spillere var også bærebjelker i landslaget i 1990-årene, en periode du kan lese mer om i historien om Norges herrelandslag i fotball.

Lerkendal og klubben i dag

Lerkendal Stadion har vært hjemmebane siden 1947. Publikumsrekorden på 28 569 fra 1985 overlevde ombyggingen til «Nye Lerkendal» i 2002; dagens kapasitet ligger på rundt 21 400 tilskuere (kildene oppgir 21 405–21 423). Anlegget er kåret til «Årets bane» to ganger, i 2018 og 2021.

Klubben har også historie utenfor herrefotballen: ishockey sto på programmet fra 1934 til Rosenborg Ishockeyklubb ble egen klubb i 1991. I 2020 fikk Rosenborg et kvinnelag da Trondheims-Ørn skiftet navn til Rosenborg, og i 2023 ble kvinnelaget formelt en del av RBK. Kvinnelaget spiller hjemmekamper på Koteng Arena (kapasitet 895). Supporterklubben heter Kjernen, og kallenavnet er «Troillongan» – trollungene – med hvit trøye og svart bukse.

Per oktober 2026 venter klubben fortsatt på sitt første seriegull etter 2018. Historien viser imidlertid at Rosenborg har reist seg fra dalsiden før – etter nedrykket i 1977 og etter de 14 troféløse årene før 1985. Klubbens plass i norsk fotballhistorie, fra 1960-tallets gjennombrudd til dagens Eliteserien, er uansett sikret som den mestvinnende i Skandinavia.