Svensk kanaliseringsutfordring: Hver tiende spillkrone utenfor lisenssystemet

En fersk rapport fra Spelinspektionen viser at kanaliseringsgraden i Sverige har sunket til 90 prosent. Ti prosent av omsetningen fra nettkasino og sportsbetting havner hos ulisensierte aktører, noe som svekker den svenske spillmodellens legitimitet og utfordrer reguleringssamarbeidet i Norden.

Siden omreguleringen av det svenske spillmarkedet i 2019 har målet vært å kanalisere majoriteten av spillepengene gjennom lisensierte kanaler. Systemet bygger på en avveining: lisensierte selskaper betaler skatt og følger strenge regler for ansvarlig spill, mens ulisensierte aktører opererer uten tilsyn. Men nye tall viser at modellen ikke lenger fungerer optimalt. I 2024 anslås det at ulisensierte nettkasinoer og spillsider omsetter for omtrent 2,5 milliarder svenske kroner årlig, eller en av ti spillkroner, ifølge Spelinspektionen.

Dette utgjør en alvorlig test for det svenske reguleringsregimet og får ringvirkninger for naboland som Norge og Danmark. Den nordiske modellen for spillregulering bygger på lisensiering og statlig kontroll, men når kanaliseringen faller, mister myndighetene grep om forbrukerbeskyttelse, skatteinntekter og bekjempelse av problemspill.

Kanaliseringsgraden faller – hva betyr det?

Kanaliseringsgraden måler andelen av alle spillinnsatser som går gjennom lisensierte aktører. I Sverige lå denne på omtrent 95 prosent i 2020, men har siden falt jevnt. Årsakene er flere: aggressiv markedsføring fra ulisensierte selskaper, enklere betalingsløsninger, og en opphopning av regulatoriske endringer som har gjort det mindre attraktivt for lisensierte operatører å konkurrere.

Ifølge Folkhälsomyndigheten er kanalisering avgjørende for å forebygge spilleproblemer. Når spillere benytter lisensierte plattformer, er de beskyttet av spillansvarsverktøy som innskuddsgrenser, tidsbegrensninger og selvutestengelsesregisteret Spelpaus.se, som er utviklet i samarbeid med Riksdagen. Utenfor dette systemet finnes ingen slike beskyttelsesmekanismer.

• I 2020 var kanaliseringsgraden 95 prosent, i 2023 falt den til 90 prosent.
• Ulisensiert omsetning anslås til 2,5 milliarder SEK årlig, ifølge Spelinspektionens markedsanalyse fra november 2024.
• Over 200 ulisensierte nettsider retter seg mot svenske spillere i dag, en økning fra rundt 120 i 2021.

En viktig driver er at ulisensierte selskaper kan tilby høyere bonuser og færre restriksjoner, ettersom de ikke følger den svenske spilloven (2018:1138). Spelinspektionen advarer om at dette skaper en todeling av markedet der lisensierte aktører taper kunder til uautoriserte konkurrenter.

Reguleringstiltakene som ikke har virket

Sverige har innført flere tiltak for å demme opp for ulisensiert spill. I 2023 ble det innført et forbud mot kredittspill, og i 2024 skjerpet Spelinspektionen kravene til betalingsformidling: banker må blokkere transaksjoner til ulisensierte spillselskaper. Likevel er effekten begrenset.

En sentral utfordring er at EU-regelverket for fri flyt av tjenester, regulert i EUs tjenestedirektiv (2006/123/EF), gjør det vanskelig å stenge ute selskaper etablert i andre medlemsland. Sverige kan ikke ensidig blokkere nettsteder fra Malta eller Kypros uten å komme i konflikt med EU-retten. Dette har ført til en juridisk dragkamp der lisensierte aktører argumenterer for at ulisensierte selskaper får en urettferdig fordel.

Spelinspektionen har også prøvd å bruke administrative bøter og lisenssanksjoner mot selskaper som markedsfører ulisensierte tjenester. I en kjennelse fra Förvaltningsrätten i Linköping i mars 2024 ble en betalingsformidler ilagt en bot på 10 millioner SEK for å ha behandlet transaksjoner til ulisensierte spilloperatører. Men saken viste også at slike sanksjoner tar tid, og at selskaper raskt finner smutthull.

Nordisk samordning som motvekt

De nordiske landene har tradisjonelt hatt ulike reguleringsmodeller: Sverige og Danmark har lisenssystemer, mens Norge har monopol gjennom Norsk Tipping. Men fellesnevneren er kampen mot ulisensiert spill. I 2023 ble det opprettet en nordisk arbeidsgruppe for spillregulering under Nordisk ministerråd, med mål om å harmonisere tiltak.

Danmark har erfaring med en kanaliseringsgrad på rundt 90 prosent, men har sett en nedgang siden 2021. I Norge ligger kanaliseringen høyere, nærmere 95 prosent, men ulisensierte nettkasinoer rettet mot norske spillere har økt med 30 prosent siden 2022. Et felles tiltak er etableringen av et nordisk betalingsblokkeringssystem, der banker i Sverige, Norge, Danmark og Finland samarbeider om å identifisere og stoppe transaksjoner til ulisensierte spillselskaper.

En rapport fra EUR-Lex i 2024 påpekte at nordisk samarbeid kan være en modell for andre EU-land, men at det krever en balanse mellom forbrukerbeskyttelse og indre markedsregler. Sverige har også foreslått en felles database for spillerutestengelse på tvers av landegrensene, men dette møter motstand fra personvernhensyn.

Hva kan Sverige lære av erfaringene?

For å bedre kanaliseringen må Sverige se på både regulering og markedstilpasning. En mulighet er å justere skatte- og avgiftsnivået for lisensierte selskaper, slik at de kan konkurrere med ulisensierte aktører på pris. I dag betaler lisensierte selskaper 18 prosent skatt på overskudd, mens ulisensierte betaler ingenting. En reduksjon av skattesatsen, eller innføring av et omsetningsbasert avgiftssystem, kan gjøre lisensierte produkter mer attraktive.

Spelinspektionen vurderer også strengere markedsføringsregler. I dag er reklame for ulisensierte spillsider forbudt, men håndhevingen er svak. Et forslag er å innføre en svarteliste over ulisensierte nettsteder som internettselskaper må blokkere, noe som allerede er praksis i Norge hos Lotteritilsynet. Dette kan kombineres med en plikt for betalingsleverandører til å rapportere mistenkelige transaksjoner.

Samtidig må det tas hensyn til spillernes atferd. Mange velger ulisensierte sider på grunn av bedre odds og færre restriksjoner, ikke nødvendigvis fordi de ønsker å unngå regulering. En rapport fra Spelinspektionen i oktober 2024 viste at 70 prosent av spillerne som bruker ulisensierte sider, gjør det fordi de opplever lisensierte sider som for strenge. Dette indikerer at reguleringen i seg selv kan drive spillere ut av systemet.

Konklusjon: Kanalisering blir en nordisk utfordring

Sveriges fallende kanaliseringsgrad er ikke et isolert fenomen, men en del av en bredere trend i Norden. Når hver tiende spillkrone havner utenfor lisenssystemet, svekkes grunnlaget for reguleringen. Uten en målrettet innsats mot ulisensiert spill, risikerer Sverige å undergrave tilliten til spillmodellen og øke omfanget av problemspill.

Løsningen ligger i en kombinasjon av strengere håndheving, nordisk samarbeid og en tilpasning av reguleringen til markedets realiteter. Myndighetene må være villige til å justere skattesatser, styrke betalingsblokkeringer og utvide samarbeidet med banker og teknologiselskaper. Parallelt må det satses på forebygging og behandling av spilleproblemer, slik at de som faller utenfor systemet, fanges opp av helsevesenet.

Kildehenvisninger:

• Spelinspektionen – offisiell regulator for svensk spillmarked
• Folkhälsomyndigheten – svensk folkehelsemyndighet
• Riksdagen – Sveriges parlament
• EUR-Lex – EUs lovgivningsportal