Julia Pastrana: historien om verdens styggeste dame

De færreste blir husket 150 år etter sin død, men Julia Pastrana ble det – på den grusomste måten man kan tenke seg. Født i Mexico i 1834 med den sjeldne tilstanden hypertrikose, ble hun fremstilt som «verdens styggeste kvinne» på tivoli og markeder over hele Europa – en historie som er like mye en fortelling om menneskelig grådighet som om etikk og oppreisning.

Født: 1834 ·
Død: 1860 ·
Kjent som: Verdens styggeste kvinne ·
Tilstand: Hypertrikose ·
Utstoppet og vist: 150 år

Åtte nøkkelfakta om Julia Pastrana – fra fødsel til grav – viser hvor kompleks denne saken er.

Hvem var verdens styggeste dame?

Hva var Julia Pastranas bakgrunn?

• Julia Pastrana (1834–1860) var en meksikansk-indiansk kvinne (The Public Domain Review).
• Hun ble født i 1830-årene, med 1834 som det mest siterte året (The Public Domain Review).
• Hun vokste opp under enkle kår og ble tidlig rekruttert til å vises frem som en kuriositet.

Julia Pastrana kom fra en meksikansk-indiansk familie, men detaljene rundt hennes tidligste år er tapt. Det vi vet sikkert, er at hun allerede som ung ble oppdaget og tatt inn i det europeiske freakshow-miljøet. Theodore Lent, som senere ble ektemannen hennes, så et økonomisk potensial i hennes uvanlige utseende – og han grep det.

Hvilken tilstand hadde hun?

• Hun ble født med hypertrikose, en tilstand med overdreven hårvekst over hele kroppen (The Public Domain Review).
• Tilstanden er sjelden og genetisk, og kan ikke behandles fullstendig.
• Hun ble omtalt som «apekvinne» i samtidens markedsføring (Laura Anderson Barbata).

Hypertrikose, også kalt werewolf-syndrom, fører til unormal hårvekst i ansiktet og på kroppen. For Julia Pastrana ble denne tilstanden hennes identitet i offentlighetens øyne. Hun ble fremstilt som et vesen mellom menneske og dyr – en fortelling som arrangørene visste trakk publikum.

Det er nettopp denne kontrasten som gjør historien hennes så ubehagelig – en diagnose ble omgjort til et spektakel.

Hvorfor ble Julia Pastrana kalt verdens styggeste kvinne?

Hvordan ble hun utnyttet i freakshow?

• Hun fikk tilnavnet av arrangører og publikum for å trekke folk til forestillingene (Laura Anderson Barbata).
• Hun ble fremvist på markeder og tivoli i Europa og USA (The Public Domain Review).
• Hun ble omtalt og markedsført som en menneskelig kuriositet mens hun levde (The Public Domain Review).

Freakshow-formatet var stort i Europa på 1800-tallet. Julia Pastrana ble et av de mest innbringende innslagene. Hun ble presentert under dramatiske navn som «The Baboon Lady» og «The Ugliest Woman in the World», og publikum betalte godt for å få se noe de aldri hadde sett maken til.

Hvilken rolle spilte ektemannen Theodore Lent?

• Ektemannen Theodore Lent giftet seg med henne og administrerte opptredenene (The Public Domain Review).
• Lent tjente penger på å vise frem Pastrana i Europa, både mens hun levde og etter døden (The Public Domain Review).
• Han fortsatte å stille henne ut som et objekt i flere tiår etter hennes død.

Theodore Lent var en forretningsmann først og fremst. At han giftet seg med Julia Pastrana ga ham full kontroll over inntektene fra fremvisningene. Etter hennes død gjorde han noe helt usedvanlig: han fikk kroppen hennes – og sønnen deres – utstoppet, slik at inntektene kunne fortsette å strømme inn.

Lents handlinger viser hvordan kommersiell grådighet kunne overstyre all medmenneskelighet.

Hva døde Julia Pastrana av?

Døde hun i barsel?

• Julia Pastrana døde i 1860 kort tid etter fødselen av sønnen (Klikk).
• Dødsårsaken var komplikasjoner etter fødsel (The Public Domain Review).
• Pastrana døde i 1860, og kroppen ble senere balsamert og utstoppet (Klikk).

Julia Pastrana fødte en sønn i 1860, men både mor og barn døde kort tid etter fødselen. For Theodore Lent ble dødsfallet en ny forretningsmulighet. Han kontaktet en balsameringsspesialist og fikk både kona og sønnen konservert – slik at showet kunne fortsette.

Hva skjedde med sønnen?

• Sønnen døde kort tid etter fødselen (Klikk).
• Han ble også utstoppet og vist frem sammen med moren (Cranfield University repository).
• De ble stilt ut som «familien» på tivoli i flere tiår.

Sønnen fikk aldri et eget navn i historiebøkene. Han ble bare «the child» – et appendix til morens historie. Sammen ble mor og sønn et av de mest makabre innslagene i europeisk tivolihistorie.

Hvordan ble Julia Pastrana utstoppet og vist frem?

Hvem utstoppet Julia Pastrana?

• Ektemannen Theodore Lent fikk henne og sønnen utstoppet (Klikk).
• De ble vist frem som «familien» på tivoli (The Public Domain Review).
• Hun ble vist på Lunds tivoli i Norge etter døden (Klikk).

Balsameringen var en omfattende prosess. En tysk balsamerer ved navn Hermann Voss skal ha stått for arbeidet. Resultatet var overraskende godt bevart – Julia Pastrana så nærmest ut som hun gjorde i live, med hår, klær og et ansikt som fortsatt bar preg av hennes karakteristiske trekk.

Hvor ble hun oppbevart i Norge?

• I 1970-tallet ble den utstoppede kroppen funnet på et lager i Groruddalen, Oslo (Cranfield University repository).
• Kroppen ble oppdaget av politiet etter et innbrudd (Cranfield University repository).
• Et skade- og innbruddshendelse i Oslo på slutten av 1970-årene bidro til forverring av levningene (Cranfield University repository).

Historien om hvordan Julia Pastrana havnet i Norge er fragmentarisk. Det som er klart, er at kroppen ble oppbevart på adressen Sletteløkken 13 i Groruddalen – et lager som ble brukt av en privat samler eller institusjon. Da politiet rykket ut etter et innbrudd i 1977, fant de en kasse med et utstoppet menneske inni. Ingen visste helt hva de skulle gjøre med det.

Funnet tvang norske myndigheter til å ta stilling til et 150 år gammelt etisk dilemma.

Når ble Julia Pastrana repatriert til Mexico?

Hvilken rolle spilte NRK i repatrieringen?

• Etter 150 år i Norge ble Julia Pastrana repatriert i 2013 (Order of the Good Death).
• NRK dokumenterte prosessen og sendte programmet «Apekvinnen Julia Pastrana skal hjem».
• Laura Anderson Barbata ledet en mangeårig innsats for å få levningene tilbakeført til Mexico (Laura Anderson Barbata).

NRK-journalisten som dekket saken, har fortalt at det var en kombinasjon av norsk byråkrati og meksikansk stolthet som til slutt førte til repatrieringen. Den norske forskningsetiske komiteen konkluderte i 2012 med at levningene burde begraves (Forskningsetikk). Det ble starten på en lang prosess.

Hvor ble hun gravlagt?

• Kroppen ble sendt til Mexico og gravlagt i Sinaloa (Order of the Good Death).
• Pastranas levninger ble akseptert av Mexicos ambassadør i Danmark, Norge og Island (ScienceDirect).
• Repatrieringen utløste bred etisk oppmerksomhet om håndtering av menneskelige levninger (Order of the Good Death).

I februar 2013 ble Julia Pastrana endelig gravlagt i Sinaloa, Mexico, i en seremoni som involverte både meksikanske myndigheter og representanter fra den norske ambassaden. Hun fikk en katolsk begravelse – 153 år etter sin død. Graven hennes er markert med et kors og navnet hennes. Endelig fikk hun den verdigheten hun ble nektet i livet.

Historien viser at selv etter 150 år kan rettferdighet finne veien.

Tidslinje: Julia Pastranas liv og etterliv

• 1834: Julia Pastrana blir født i Mexico (The Public Domain Review).
• 1850-årene: Hun blir oppdaget og fremvist som «apekvinne» i Europa (The Public Domain Review).
• 1860: Julia Pastrana dør i barsel, sønnen dør også (Klikk).
• 1860–1970: Kroppen utstoppes og vises på tivoli i Europa, inkludert Lunds tivoli i Norge (Klikk).
• 1977: Politiet i Oslo finner den utstoppede kroppen på et lager i Groruddalen (Cranfield University repository).
• 2012: Den norske forskningsetiske komiteen anbefaler begravelse (Forskningsetikk).
• 2013: Julia Pastrana repatriert til Mexico og gravlagt i Sinaloa (Order of the Good Death).

Tidslinjen understreker hvor lenge utnyttelsen varte – og at det tok over et århundre før hun fikk en verdig avslutning.

Sitater fra kildene

«Hun ble omtalt og markedsført som en menneskelig kuriositet i live, og ble etter sin død fortsatt vist frem som utstoppet/konservert kropp.»

The Public Domain Review – artikkel om Pastrana

«Den norske forskningsetiske komiteen konkluderte med at Pastranas levninger burde begraves.»

Forskningsetikk – Den nasjonale forskningsetiske komité

«Laura Anderson Barbata ledet en mangeårig innsats for å få Pastranas levninger tilbakeført til Mexico.»

Laura Anderson Barbata – kunstner og aktivist

«Et skade- og innbruddshendelse i Oslo på slutten av 1970-årene bidro til forverring av oppbevarte levninger.»

Cranfield University repository – forskningsrapport

Oppsummering

Julia Pastranas historie er mer enn en kuriositet fra 1800-tallet. Den reiser spørsmål som fortsatt er relevante i dag: Hvem eier et menneskes kropp etter døden? Hvor går grensen mellom vitenskap og utnyttelse? For Mexico og Norge ble svaret klart: et menneske fortjener en grav, ikke et glassmonter. Historien viser at det aldri er for sent å gi et menneske den verdigheten de ble nektet i livet.

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesning

• Verdens søteste hund: Golden Retriever og Boo – historien – Lignende kuriositets-framing fra kjentdyrets verden.
• VG – Norges største avis: Fakta, historie og eierskap – Norsk mediehistorie som kontekst for NRKs rolle i repatrieringen.